Bibliotekarer må kreve plass

Av Aud Gjersdal og Margrethe Gaassand

Sam Helmick kom ikke til åpningen av bibliotekmøtet i Molde som planlagt. Flyet var forsinket på grunn av snøstorm. Men da presidenten i American Library Association (ALA) inntok scenen på dag to, var det med en varme og et nærvær som fylte hele salen. Bibliotekarforbundet møtte etterpå Helmick i en samtale om mot, yrkesstolthet og hva som gir bibliotekene legitimitet i en tid preget av kunstig intelligens, kommersielt press og angrep på fri tilgang.  

Et av utviklingstrekkene Helmick peker på, er hvordan lyd er i ferd med å endre måten mennesker møter litteratur og annen informasjon på.  

– Vi har ikke fullt ut tatt inn over oss at vi er i en ny renessanse. Lytting til lydbøker og podkaster har et potensial tilsvarende boktrykkerkunsten – du kan for eksempel høre på boken samtidig som du kjører bil eller jogger, sier hen. Bibliotekene kan utnytte dette gjennom lyttearrangementer, bokklubber og på måten vi behandler og kuraterer lyd på. 

– Vi er i en epidemi av isolasjon, og vi lærer bedre i fellesskap enn alene.

Sam Helmick

Helmick hevder også at læring i økende grad skjer individuelt fremfor i fellesskap. Nettopp derfor blir bibliotekenes rolle som fellesarena enda viktigere.   
– Vi er i en epidemi av isolasjon, og vi lærer bedre i fellesskap enn alene, sier hen. Samtidig løfter Helmick frem kunstig intelligens som en annen viktig trend som bibliotekene må møte aktivt og bevisst. 

KI krever mot fra bibliotekene 

KI får stadig økende gjennomslag, og Helmick advarer mot å gjøre den samme feilen som da Digital Rights Management ble innført: At de ikke insisterer på å være med når rammene legges.  

– Når kommersielle aktører får innpass i det offentlige rom, må bibliotekene ta stilling til hvordan de er posisjonert i spørsmål om personvern, algoritmisk rettferdighet og ansvarlig bruk av KI.  Vi må kreve en plass ved bordet når politikk utformes. 

Allerede i juni kommer ALA til å lansere sine retningslinjer for KI.   
– Det handler om å møte det med mot og bevissthet, og ikke skyve det unna. På den måten kan vi ruste lokalsamfunnene våre til å forstå generativ KI, som for eksempel ChatGPT.  

– Bibliotek sprer makt 

Helmick snakket varmt om biblioteket som et tillitsskapende rom i samfunnet, og  at bibliotekets verdi må synliggjøres gjennom fortellingene om hva det betyr i menneskers liv. Helmick tror at bibliotekene i økende grad vil se hele mennesket, også de sosiale og psykologiske behovene. ALAs plattform «Our Stories are Worth Sharing» gir mulighet for bibliotekarer og brukere til å fortelle om sine erfaringer i biblioteket. Slike fortellinger skaper tillit, knytter mennesker sammen og styrker bibliotekenes legitimitet, mener Helmick.  

– Bibliotekarer kjenner en hemmelighet andre kanskje glemmer. Når du har en tredjepersonforteller som snakker til deg om kjønnsuttrykk, Holocaust eller det å lære å kjøre motorsykkel, får du muligheten til å leve og utvikle empati for disse perspektivene uten å betale livets egne skolepenger, sier hen.  

Et eksempel er fra Helmick sitt eget arbeid i bokbuss, der borgermestrene ved to stoppesteder kommer og snakker om politikk og hva de gjør. Bokbussen er liten, men fungerer som byens torg.  

– Bibliotekene tilbyr slike rom til alle og prøver å finne måter å gjøre det på så rettferdig som mulig. Hvis du ønsker å akkumulere makt, er biblioteker farlige. Bibliotek handler  om å spre makt. 

– Hvis du ønsker å akkumulere makt, er biblioteker farlige. Bibliotek handler  om å spre makt. 

Sam Helmick

Når biblioteket står i veien for markedet 

Bibliotekene skal være arenaer hvor viktige spørsmål om ytringsfrihet, representasjon og offentlighet kan utforskes og diskuteres. Men Helmick understreker at slike samtaler ikke må distrahere oss fra diskusjoner om det grunnleggende som bibliotekene trenger for å fylle rollen sin; finansiering, infrastruktur, bemanning og langsiktige investeringer.  

Tilgang til informasjoner en forutsetning for økonomisk utvikling, innovasjon og demokratisk beredskap. Bibliotek er en effektiv del av denne infrastrukturen som skal sikre tilgangen, likevel er finansieringen utilstrekkelig.  

– At bibliotek mangler den nødvendige finansiering er villet.

Sam Helmick

Helmick viser til administrerende direktør for OpenAI, Sam Altman, som har uttalt at informasjon er en vare som man må betale for. De som jobber med politikk ser  at man kan tjene penger på informasjon.  
– De ønsker et «pay to play» system for sine samfunn. 

– At bibliotek mangler den nødvendige finansiering er villet, sier hen.  

Trusler mot kunnskapens frihet 

Det varme budskapet fra scenen i Molde bar også et tydelig alvor i seg. Bibliotekene skal være for alle, og gi rom for mange historier. Å fjerne enkelttitler handler om å begrense hvilke historier, erfaringer og perspektiver som få ta del i fellesskapet.  

For Helmick er boksensur en del av et bredere press mot kunnskapsfrihet, og sensur starter gjerne i skolene. Det har vi sett i stater som Florida, Idaho, Texas, Missouri og Iowa, hvor pressgrupper får fjernet store mengder titler eller temaer fra bibliotekene. 
–   Og så sier de: «Ikke bekymre dere, barna kan fortsatt få tak i disse bøkene på folkebiblioteket.» Deretter går de løs på folkebibliotekene, sier hen. Noen ganger skjer sensur i det stille. 
– I South Carolina besøkte jeg skolebibliotek. For å unngå innsynsbegjæringer der myndighetene må utlevere e-poster, skriver de boktitler på Post-it-lapper, skyver dem over bordet og sier: «Gi meg disse bøkene og lappen tilbake innen slutten av dagen» — for å forby bøker i det stille. I mer rurale områder, også i «blå» stater, kan styremøter plutselig eksplodere med krav om å kutte finansiering hvis ikke bestemte bøker fjernes.  

–  Hva slags samfunn er det som ikke har allment tilgjengelig kunnskap? Det er et samfunn som har en underklasse og en overklasse. 

Sam Helmick

– Bokforbud avleder oppmerksomheten fra manglende finansiering. Jeg tror det er bevisst, sier Helmick. Bibliotek har alltid vært kulturelt høyt verdsatt, men også blant de første stedene som angripes av en erobrende nasjon.  
–  Ser du på moderne kriger, går de rett etter kulturinstitusjoner og den historiske dokumentasjonen av samfunn. Den erobrende makten prøver som regel å utslette det. Jeg tror det er fordi dette i bunn og grunn er kjennetegnet på et folk—det de har valgt å samle, bevare og diskutere over tid. Det er nesten som sjelen til et samfunn. Et samfunn kan ikke fullt ut utslettes før dette fjernes, sier hen. 

Helmick mener dette kan forstås som en slags teknologisk oligarki som prøver å utslette selve sjelen til våre nasjoner, våre folk og våre samfunn. Slik at de kan bestemme hva slags retning neste generasjon skal ta. Hen tror at formålet er å hindre fritt tilgjengelig informasjon for å støtte opp om kommersielle interesser. 

–  Hva slags samfunn er det som ikke har allment tilgjengelig kunnskap? Det er et samfunn som har en underklasse og en overklasse. 

– Vi må ha et styrende dokument 

Yrkesetikken for amerikanske bibliotekarer, Library Bill of Rights, ble skrevet i Iowa av biblioteksjefen Forrest Spaulding  i 1938, og vedtatt av ALA et år senere. I mellomkrigstiden ville ikke bibliotek, ifølge Helmick, la den tyske befolkningen i Iowa bruke møterommene. Det var en mistillit til denne gruppen på grunn av første verdenskrig, ergo var ikke møterommene for alle.  Det var også motstand mot å ha Mein Kampf i biblioteket. Spaulding forsvarte å ha denne boken på hyllen, selv om mange mennesker hadde dødd for disse ideene. Han mente at det ikke var et problem om folk visste mye om Adolf Hitler.  

–  Hvis biblioteket er for alle, så betyr det alle.  Vi trenger en kjerneverdi der ingen er unntatt. Det andre er at tilstedeværelsen av en idé ikke er å støtte den. Vi må slutte å blande disse tingene sammen. Informasjon er ikke farlig før noen tar den i bruk, sier Helmick og understreker at det er viktig å ha et styrende dokument som slår fast hva som er kjerneoppdraget vårt, uavhengig av endringer i samfunnet. 

–  Det finnes nå en bevegelse i USA som arbeider for å fjerne Bill of Rights fra bibliotekenes retningslinjer, og vil kutte finansiering til lokalsamfunn som inkorporerer dem, samt organisasjoner som er knyttet til ALA. 

Bibliotekarer må ta plass! 

Noe av det som gjorde inntrykk på deltakerne på bibliotekmøtet i Molde, var hvordan Helmick snakket om bibliotekaryrket om kilde til mot, mening og fellesskap. Flere lot seg tydelig berøre av historiene hen delte, men kanskje også viktigere var påminnelsen av at bibliotekarer kan gjøre en viktig forskjell i andre menneskers liv.   

– Jeg var veldig sjenert før jeg begynte å jobbe i bibliotek, og det bibliotekene gjorde, var å gi meg mot til å knytte kontakt med mennesker og ikke være så sjenert, sier hen, og fortsetter: 
–  Nå får du meg nesten ikke til å slutte å snakke, og jeg tror det er fordi bibliotekene ga meg en god sak og noe meningsfullt å gjøre, sier hen. Bibliotekaryrket gir introverte en måte å hjelpe andre på, og når man gjør arbeidet godt, så blir det en form for påvirkning som viser at bibliotekaryrket er veldig viktig i samfunnet vårt.   

– Det er som om vi nå har to jobber: å representere, skaffe ressurser til og støtte lokalsamfunnene våre, men også å kjempe for retten til å gjøre nettopp det. 

– Vi trenger flere som snakker om oss. Vi fortjener å bli snakket om.
Sam Helmick

– For å øke selvtilliten til bibliotekarer må vi for det første finne dyktige folk i mediene, influensere og politikere som er villige til å bruke sin prestisje og gjennomslagskraft på dette. Vi må rett og slett bli mer strategiske. Vi trenger flere som snakker om oss. Vi fortjener å bli snakket om. Vi må gå ut og be om det, sier Helmick. 

– Vi må normalisere å snakke om suksess, også utenfor gruppen vår.