Pensjon

Pensjonen skal sikre livsgrunnlaget når lønnen fra arbeidsgiveren din opphører. Det er derfor viktig at pensjon er en del av tariffavtalen. Under finner du svar på noen av de grunnleggende spørsmålene rundt pensjon.

Ofte stilte spørsmål

Pensjonssystemet i Norge har tre hoveddeler. Den viktigste delen er folketrygdens pensjoner, som er det allmenne offentlige pensjonssystemet. Men pensjonen kommer normalt fra tre kilder: Folketrygden, arbeidsforholdet ditt og eventuelle private ordninger.

Pensjonen fra folketrygden opparbeides av den skattepliktige, pensjonsgivende personinntekten din (dvs. lønn eller næringsinntekt), uavhengig av hvor du jobber. Pensjon gjennom arbeidsforholdet ditt vil kunne omfatte både tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Det er stor variasjon på nivå, verdi og sammensetning på pensjonen man får gjennom sine arbeidsforhold (tjenestepensjon), og ikke alle arbeidstakere er berettiget til avtalefestet pensjon.

Folketrygden skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og tilvendt levestandard. Samtidig skal personer som har hatt liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet få en god grunnsikring. Alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, skal være omfattet av en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon).

Den tredje delen i det norske pensjonssystemet er egen sparing. Et eventuelt behov for private ordninger vil være avhengig av hva du allerede er berettiget til gjennom folketrygden og i arbeidsforhold ditt, samt din privatøkonomi.

Alle arbeidstakere i Norge er omfattet av folketrygdens alderspensjon. I tillegg har du pensjon gjennom arbeidsplassen din. Avtaler om tjenestepensjon og AFP varierer imidlertid fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Arbeidsgiveren din er forpliktet til å opplyse om hvilke pensjonsvilkår som gjelder på din arbeidsplass.

I henhold til arbeidsmiljøloven  skal disse vilkårene også være omtalt i arbeidskontrakten din. Reglene for tjenestepensjon og AFP er også omtalt i hovedtariffavtalen innenfor ditt tariffområde.

De fleste arbeidstakere skifter arbeidsgiver i løpet av yrkeslivet. Kolleger som går av med pensjon fra samme arbeidsgiver på samme tidspunkt og med lik alder, vil kunne ha krav på ulike tjenestepensjonsutbetalinger og rettigheter med henhold til AFP, avhengig av opptjeningstid og samordninger med andre tjenestepensjonsordninger. Selv om reglene er like, vil derfor den enkeltes pensjon være gjenstand for en konkret utregning i hvert enkelt tilfelle.

Sist oppdatert: 19. juli 2018.

Pensjonen fra folketrygden opparbeides uavhengig av hvor du jobber og den tjenes opp på bakgrunn av din arbeidsinntekt. I tillegg er alle sikret en minstepensjon.

Det er pensjonen fra folketrygden som utgjør den største delen av vår totalpensjon.  Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser.

G utgjør med virkning fra 1. mai 2018 96.883 kroner. Fordelingsprofilen i Folketrygden er slik at jo høyere inntekt du har, desto lavere prosentandel får du igjen fra folketrygden.

Arbeidsgiver og tjenestepensjonsordning
Ved arbeidsgivers eventuelle endring av tjenestepensjonsordning vil pensjonsandelen fra folketrygden forbli uendret.

Sist oppdatert: 19. juli 2018.

AFP er en avtalefestet førtidspensjonsordning som kan tas ut fra 62 år. Formålet er å gi alderspensjon til arbeidstagere som ønsker å trappe ned helt eller delvis før de har nådd folketrygdens pensjonsalder på 67 år. Størrelsen på pensjonen er som hovedregel lik den alderspensjonen man vil få etter fylte 67 år, men skattereglene er noe annerledes.

Fra 1. januar 2011 kan alderspensjonen fra folketrygden tas ut fleksibelt fra 62 år. AFP-ordningen i privat sektor ble også lagt om fra samme tidspunkt, og er utformet som et påslag til folketrygdens alderspensjon. I offentlig sektor er AFP-ordningen beholdt som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62 – 66 år.

Offentlig sektor – tilpasset AFP fra 2011
I lønnsoppgjøret i 2009 ble partene i offentlig sektor enige om å videreføre regelverket for AFP i offentlig sektor etter 2011, deriblant reglene om avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke i tillegg ta ut AFP i offentlig sektor.

Tjenestepensjon er noe man opparbeider seg fortløpende. Hvis du slutter hos arbeidsgiver, er hovedregelen at du har krav på å få med deg allerede opparbeidet tjenestepensjon videre. Slik er det ikke med AFP. Fyller du vilkårene for AFP, er det slik at AFP-en beregnes for alle år –ikke kun for de årene du har vært omfattet av ordningen. Vilkårene for rett til AFP i offentlig sektor er nedfelt i tariffavtalene.

AFP i privat sektor
Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny AFP-ordning tilpasset pensjonsreformen. I februar 2010 vedtok Stortinget en ny AFP-tilskottslov tilpasset ny AFP.

Ny AFP er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden, og kan tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut, og ny AFP i privat sektor kan i likhet med folketrygdens alderspensjon kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes.

Ny AFP gjelder alle som er født i 1944 eller senere og som tar ut AFP i 2011 eller senere. For personer som har tatt ut AFP før 2011 gjelder de gamle reglene fram til du eventuelt går over på alderspensjon ved 67 år.

Beregn din pensjon!

Du kan beregne hva ny AFP vil utgjøre ved ulike uttakstidspunkt ved hjelp av NAVs nettjeneste Din pensjon. Beregningen gjøres på bakgrunn av din registrerte pensjonsopptjening.

Sist oppdatert: 19. juli 2018.

Pensjonsreformen, som gjelder fra 2011, fører til vesentlige endringer i alderspensjonen fra Folketrygden. Det er særlig fire områder som berøres av reformen: Løpende alderspensjon, levealdersjustering, ny opptjeningsmodell og ny uføretrygd fra NAV.

Pensjonsreformen, som ble vedtatt med bred politisk oppslutning, hadde primært som mål å sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem.

Med pensjonsreformen ble følgende fire endringer innført:

  • Ny regulering av løpende alderspensjon
  • Fleksibel uttaksalder
  • Levealdersjustering
  • Ny opptjeningsmodell

Nedenfor følger en kort oppsummering av hva som ligger i de enkelte endringene.

Løpende alderspensjon
Løpende alderspensjon ble fra 2011 regulert noe lavere enn tidligere. Når alderspensjonen kommer til utbetaling skal den ikke reguleres med G, men med G fratrukket 0,75 %. Tanken er at alderspensjonister ikke fullt ut skal ta del i den generelle lønnsreguleringen, men få en noe lavere regulering av folketrygdens grunnbeløp (såkalt G-regulering).

Fleksibel uttaksalder
En viktig endring med pensjonsreformen er at det ikke lenger nødvendigvis er et spørsmål om når du skal gå av med pensjon, men et spørsmål om når du skal ta ut pensjonen din fra folketrygden.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år og avkortes ikke for annen inntekt. Du kan jobbe fullt samtidig som du hever full alderspensjon fra folketrygden. Denne retten til fleksibelt uttak i folketrygden gjelder de som er født i 1943 eller senere.

Totalpensjonen gjennom livet er ment å være «nøytral» med tanke på når man starter uttak av pensjonen. Med nøytralt uttak menes at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Velger man tidlig uttak, blir årlig pensjon lavere fordi pensjonen skal fordeles over flere år, motsatt om man utsetter uttaket.

Fordeler du opparbeidet pensjon på 15 år får du naturlig nok høyere årlig ytelse enn om du fordeler den samme pensjonen på 20 år. Er du ansatt i privat sektor, har du fleksibilitet når det gjelder uttak av AFP og tjenestepensjon også. For ansatte med offentlig tjenestepensjon gjelder fleksibiliteten kun pensjonen fra folketrygden, ikke tjenestepensjonen eller AFP.

Levealdersjustering
Alderspensjonen fra folketrygden blir levealdersjustert. I dette ligger det at den enkelte pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Antas levealderen å ha økt, vil den enkelte enten måtte kompensere ved å utsette uttak/øke pensjonsopptjeningen eller ta til takke med noe lavere årlig pensjon. Økt levealder skal med andre ord ikke medføre økte pensjonskostnader for folketrygden.

Hva som er forventet levealder fastsettes endelig det året man fyller 61 år. Endringer i levealdersutviklingen etter man har fylt 61 år påvirker altså ikke beregningene av den enkeltes pensjon. Antatt levealder settes likt for kvinner og menn i samme årskull, selv om kvinner statistisk lever noe lenger enn menn.

Ved innføringen av levealdersjusteringen misforsto mange de nye reglene og trodde at pensjonen ville bli redusert eller bortfalle dersom man «overlevde statistikken». Slik er det ikke – selv om størrelsen på den årlige pensjonen blir beregnet etter antatt levealder er alderspensjonen fortsatt livsvarig og utbetales så lenge man lever.

Ny opptjeningsmodell
Hva ligger i gammel og ny opptjeningsmodell og hvem blir berørt av hva?

De som er født i 1953 eller tidligere omfattes fullt ut av gammel opptjeningsmodell. I den gamle modellen er det de 20 beste inntektsårene som danner grunnlaget for størrelsen på tilleggspensjonen.

De som er født i 1963 eller senere omfattes fullt og helt av ny opptjeningsmodell.

Den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon har følgende egenskaper:

  • En inntektspensjon som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Den årlige pensjonsopptjeningen summeres opp til en samlet pensjonsbeholdning. Den enkeltes årlige pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer antall år som pensjonist.
  • All inntekt fra første krone og opp til 7,1 G er pensjonsgivende.
  • Inntektspensjonen tjenes opp gjennom arbeidsinntekt mv. fra 13 til 75 år.
  • I ny alderspensjon erstatter en garantipensjon dagens minstepensjon og er på samme nivå som denne.
  • Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon.

Litt fra hvert system: er du født mellom 1953 og 1963, får du opptjening fra både gammel og ny opptjeningsmodell, og er del av en overgangsordning. Ny opptjeningsmodell fases gradvis inn, slik at den som er født i 1954 får 90 prosent fra gammelt og 20 prosent fra nytt system osv.

Sist oppdatert: 19. juli 2018.

Dersom du er omfattet av en innskuddspensjonsordning, får du et årlig innskudd innbetalt på en egen pensjonskonto. Pensjonsgrunnlaget er normalt grunnlønnen din pluss eventuelle faste tillegg. I en bruttopensjonsordning er det gitt en garanti for at du som arbeidstaker med maksimal opptjeningstid oppnår en pensjonsutbetaling på en fastsatt prosent av lønn ved fratredelsestidspunktet.

Hvor mye du får i alderspensjon avhenger av hvor mye som innbetales (altså innskuddene arbeidsgiver betaler inn), hvilken avkastning du oppnår underveis, samt hvor mange år du velger å fordele pensjonspengene på.

Ved deltidsstilling skal det alltid beregnes hva innskuddet ville ha vært i full stilling. Deretter reduseres dette forholdsmessig etter stillingsprosenten.

Har du innskuddspensjonsordning er innskuddene arbeidsgiver innbetaler kjent. Hvor mye du får i pensjon er imidlertid også avhengig av avkastningen på innskuddene til pensjonsbeholdningen din.

Bruttopensjonsordning
I en bruttopensjonsordning er det gitt en garanti for at arbeidstakere med maksimal opptjeningstid ved et gitt alderstidspunkt oppnår en pensjonsutbetaling på en fastsatt prosent av lønn ved fratredelsestidspunktet. I denne ordningen er med andre ord ikke størrelsen på innbetaling eller avkastning med i regnestykket.

Tjenestepensjon i offentlig sektor er bruttopensjonsordninger. Ved 30 års opptjening i ordningen er en arbeidstaker ved 65 års alder garantert 66% av sluttlønn i pensjon.

Sist oppdatert: 19. juli 2018.