Pensjon

Pensjonen skal sikre livsgrunnlaget når lønnen fra arbeidsgiveren din opphører. Det er derfor viktig at pensjon er en del av tariffavtalen. Under finner du svar på noen av de grunnleggende spørsmålene rundt pensjon.

Ofte stilte spørsmål om pensjon

Pensjonssystemet i Norge består av tre nivåer – Alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsforholdet ditt og individuell privat sparing.

Alderspensjon fra folketrygden

Det grunnleggende nivået i pensjonssystemet er alderspensjon fra folketrygden. Den skal sikre deg en pensjon som står i rimelig forhold til arbeidsinntekten. Den skal også sørge for at alle får et minimum selv om de ikke har vært yrkesaktive, såkalt minstepensjon. 

Pensjon fra folketrygden finansieres over statsbudsjettet og er en livslang ytelse. Den opparbeides av den skattepliktige, pensjonsgivende personinntekten din. Hvor mye du får er avhengig av opptjening, og hvor lenge du har bodd i Norge. Logg deg inn på Din pensjon på NAV for beregning av din alderspensjon.

Tjenestepensjon og AFP

Tjenestepensjon er ytelser som kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden. I en tjenestepensjonsordning setter arbeidsgiver av en del av lønnen til pensjonssparing for de ansatte. Arbeidsgiver plikter å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.

Avtalefestet pensjon (AFP) er tariffbaserte ordninger som er ulike i offentlig og privat sektor. For ansatte i det offentlige er AFP-ordningene tidligpensjonsordninger, mens i det private er det ytelsesordninger med livslang varighet.

Det er stor variasjon på nivå, verdi og sammensetning på pensjonen man får gjennom sine arbeidsforhold, og ikke alle arbeidstakere er berettiget avtalefestet pensjon. Din fremtidige pensjon vil være avhengig av hvilke ordninger du har vært omfattet av. Du kan finne oversikt over din tjenestepensjon og private pensjonsrettigheter ved å logge på Norsk Pensjon.

Privat sparing

Den tredje delen i det norske pensjonssystemet er egen sparing. Et eventuelt behov for private ordninger vil være avhengig av hva du allerede er berettiget til gjennom folketrygden og i arbeidsforhold ditt samt din privatøkonomi.

Sist oppdatert: 6. juli 2022

Alle arbeidstakere i Norge er omfattet av folketrygdens alderspensjon. I tillegg har du pensjon gjennom arbeidsgiveren din. Avtaler om tjenestepensjon og AFP varierer imidlertid fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Arbeidsgiveren din er forpliktet til å opplyse om hvilke pensjonsvilkår som gjelder på din arbeidsplass.

I henhold til arbeidsmiljøloven skal disse vilkårene være omtalt i arbeidskontrakten din. Reglene for tjenestepensjon og AFP er også omtalt i hovedtariffavtalen innenfor ditt tariffområde (eventuelt i vedlegg eller særavtale).

Flere arbeidsgivere

De fleste arbeidstakere skifter arbeidsgiver i løpet av yrkeslivet. Kolleger som går av med pensjon fra samme arbeidsgiver på samme tidspunkt og med lik alder, vil kunne ha krav på ulike tjenestepensjonsutbetalinger og rettigheter avhengig av opptjeningstid og samordninger med tidligere tjenestepensjonsordninger. Selv om reglene er like, vil derfor den enkeltes pensjon være gjenstand for en konkret utregning i hvert enkelt tilfelle.

Nettsiden Norsk Pensjon har som formål å gi deg en samlet oversikt over dine opptjente pensjonsrettigheter.

Sist oppdatert: 6. juli 2022

Pensjonen fra folketrygden utgjør den største delen av vår totalpensjon. Den opparbeides uavhengig av hvor du jobber, og tjenes opp på bakgrunn av din arbeidsinntekt. Vær oppmerksom på at reglene for opptjening, beregning og levealdersjustering av alderspensjon varierer etter når du er født.

Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fra måneden etter fylte 67 år. Hvis du har høy nok opptjening kan du ta ut pensjon allerede fra fylte 62 år. Utbetalingen vil bli større jo lenger man venter med å ta den ut. Uttaket kan tas ut fleksibelt. Dvs. enten som hel pensjon (100 prosent) eller gradert. Uttaksgrad kan endres én gang per år.

Pensjonen forkortes ikke ved arbeid ved siden av.

Alderspensjon fra folketrygden søker du om via tjenesten Din pensjon hos NAV. Hos NAV kan du også få mer informasjon om ordningen.

Sist oppdatert: 6. juli 2022

AFP står for avtalefestet pensjon og er en pensjonsordning som er nedfelt i en tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Retten til AFP forutsetter derfor at du jobber i en virksomhet som har en tariffavtale der AFP inngår, og at du oppfyller vilkårene som er nedfelt i avtalen.

Det er forskjellige regler for AFP i henholdsvis offentlig og privat sektor.

Offentlig sektor

AFP i offentlig sektor er en avtalefestet førtidspensjonsordning som kan tas ut fra 62 år. Formålet er å gi alderspensjon til arbeidstagere som ønsker å trappe ned helt eller delvis, før de har nådd folketrygdens pensjonsalder på 67 år. Du må oppfylle en rekke vilkår for å benytte deg av ordningen. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke i tillegg ta ut AFP i offentlig sektor.

Privat sektor

AFP i privat sektor er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden, og kan tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut, og AFP i privat sektor kan i likhet med folketrygdens alderspensjon kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes.

Sist oppdatert: 6. juli 2022.

Pensjonsreformen, som gjelder fra 2011, fører til vesentlige endringer i alderspensjonen fra Folketrygden. Det er særlig fire områder som berøres av reformen: Løpende alderspensjon, levealdersjustering, ny opptjeningsmodell og ny uføretrygd fra NAV.

Pensjonsreformen, som ble vedtatt med bred politisk oppslutning, hadde primært som mål å sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem.

Med pensjonsreformen ble følgende fire endringer innført:

  • Ny regulering av løpende alderspensjon
  • Fleksibel uttaksalder
  • Levealdersjustering
  • Ny opptjeningsmodell

Nedenfor følger en kort oppsummering av hva som ligger i de enkelte endringene.

Løpende alderspensjon

Løpende alderspensjon ble fra 2011 regulert noe lavere enn tidligere. Når alderspensjonen kommer til utbetaling skal den ikke reguleres med G, men med G fratrukket 0,75 %. Tanken er at alderspensjonister ikke fullt ut skal ta del i den generelle lønnsreguleringen, men få en noe lavere regulering av folketrygdens grunnbeløp (såkalt G-regulering).

Fleksibel uttaksalder

En viktig endring med pensjonsreformen er at det ikke lenger nødvendigvis er et spørsmål om når du skal gå av med pensjon, men et spørsmål om når du skal ta ut pensjonen din fra folketrygden.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år og avkortes ikke for annen inntekt. Du kan jobbe fullt samtidig som du hever full alderspensjon fra folketrygden. Denne retten til fleksibelt uttak i folketrygden gjelder de som er født i 1943 eller senere.

Totalpensjonen gjennom livet er ment å være «nøytral» med tanke på når man starter uttak av pensjonen. Med nøytralt uttak menes at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Velger man tidlig uttak, blir årlig pensjon lavere fordi pensjonen skal fordeles over flere år, motsatt om man utsetter uttaket.

Fordeler du opparbeidet pensjon på 15 år får du naturlig nok høyere årlig ytelse enn om du fordeler den samme pensjonen på 20 år. Er du ansatt i privat sektor, har du fleksibilitet når det gjelder uttak av AFP og tjenestepensjon også. For ansatte med offentlig tjenestepensjon gjelder fleksibiliteten kun pensjonen fra folketrygden, ikke tjenestepensjonen eller AFP.

Levealdersjustering

Alderspensjonen fra folketrygden blir levealdersjustert. I dette ligger det at den enkelte pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Antas levealderen å ha økt, vil den enkelte enten måtte kompensere ved å utsette uttak/øke pensjonsopptjeningen eller ta til takke med noe lavere årlig pensjon. Økt levealder skal med andre ord ikke medføre økte pensjonskostnader for folketrygden.

Hva som er forventet levealder fastsettes endelig det året man fyller 61 år. Endringer i levealdersutviklingen etter man har fylt 61 år påvirker altså ikke beregningene av den enkeltes pensjon. Antatt levealder settes likt for kvinner og menn i samme årskull, selv om kvinner statistisk lever noe lenger enn menn.

Ved innføringen av levealdersjusteringen misforsto mange de nye reglene og trodde at pensjonen ville bli redusert eller bortfalle dersom man «overlevde statistikken». Slik er det ikke – selv om størrelsen på den årlige pensjonen blir beregnet etter antatt levealder er alderspensjonen fortsatt livsvarig og utbetales så lenge man lever.

Ny opptjeningsmodell

Hva ligger i gammel og ny opptjeningsmodell og hvem blir berørt av hva?

De som er født i 1953 eller tidligere omfattes fullt ut av gammel opptjeningsmodell. I den gamle modellen er det de 20 beste inntektsårene som danner grunnlaget for størrelsen på tilleggspensjonen.

De som er født i 1963 eller senere omfattes fullt og helt av ny opptjeningsmodell.

Den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon har følgende egenskaper:

  • En inntektspensjon som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Den årlige pensjonsopptjeningen summeres opp til en samlet pensjonsbeholdning. Den enkeltes årlige pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer antall år som pensjonist.
  • All inntekt fra første krone og opp til 7,1 G er pensjonsgivende.
  • Inntektspensjonen tjenes opp gjennom arbeidsinntekt mv. fra 13 til 75 år.
  • I ny alderspensjon erstatter en garantipensjon dagens minstepensjon og er på samme nivå som denne.
  • Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon.

Litt fra hvert system: er du født mellom 1953 og 1963, får du opptjening fra både gammel og ny opptjeningsmodell, og er del av en overgangsordning. Ny opptjeningsmodell fases gradvis inn, slik at den som er født i 1954 får 90 prosent fra gammelt og 20 prosent fra nytt system osv.

Sist oppdatert: 19. juli 2018.