Rollen som tillitsvalgt

Tillitsvalgte er helt avgjørende for enhver fagforening, både lokalt og sentralt i organisasjonen. Her fokuserer vi særlig på temaer som angår lokale tillitsvalgte.

Ofte stilte spørsmål

Tillitsvalgte skal involveres i prosessen når det utarbeides ny vaktplan ved et folkebibliotek, og også når det er behov for å endre en allerede eksisterende plan. Dette følger av lov- og avtaleverk.

Arbeidsmiljøloven (Aml) § 10-3 lyder: «Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en plan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte.» Dette innebærer at arbeidsgiver har plikt til å drøfte arbeidsplanen med tillitsvalgt.

Arbeidsplanen skal drøftes så tidlig som mulig, og senest to uker før iverksettelse, dette også ifølge Aml § 10-3.

Hovedtariffavtalen (HTA) inneholder også bestemmelser om vaktordninger. I HTA kap 1, § 4.3 står det: «Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. Aml § 10-3»

Det er ikke frivillig for arbeidsgiver hvorvidt tillitsvalgte skal involveres eller ikke i forbindelse med utarbeiding av ny vaktplan. Det følger av lov- og avtaleverk.

Det kanskje viktigste du kan gjøre er å sørge for å få samlet inn nødvendige opplysninger med en gang du tar fatt på vervet. Å ha korrekt informasjon på plass fra starten av letter arbeidet for alle parter.

Det er viktig at tillitsvalgte har oversiktskunnskap om grunnleggende lov- og avtaleverk. Arbeidsmiljøloven regnes som «arbeidslivets grunnlov». For ansatte i statlig sektor er også statsansatteloven helt essensiell og denne erstatter på noen vesentlige områder arbeidsmiljøloven. I tillegg er hovedavtalen og hovedtariffavtalen innenfor din sektor sentrale avtaleverk.

Utover dette er det viktig å kjenne til lønnspolitiske planer innen din egen virksomhet, strategiske utviklingsdokumenter, samt reglementer og særavtaler. De følgende punktene kan derfor være til hjelp og gi deg en god start som tillitsvalgt:

  • Send melding til arbeidsgiver om hvem som er ny tillitsvalgt. Send inn både navn, adresse, arbeidssted, epostadresse og telefon.
  • Send de samme opplysningene til BFs sekretariat.
  • Sørg for at medlemmene får informasjon om hvem som er tillitsvalgt (enten ved å informere om dette muntlig eller for eksempel ved å sende ut en epost).
  • Sørg også for at nyansatte får informasjon om BF på arbeidsplassen, og skaff deg vervingsmateriell fra forbundet sentralt.

Vi anbefaler også at du innkaller til medlemsmøte ved behov, for å få belyst saker som er av interesse for medlemmene.

Rettighetene og pliktene til tillitsvalgte kan kort skisseres slik: Rett og plikt til å drøfte/forhandle om spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår, og til å påse at rettigheter og plikter overholdes i forhold til gjeldende lov og avtaleverk.

Som tillitsvalgt skal du fremme medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver og BF, og fungere som et bindeledd mellom arbeidsgiver og medlemmene. Du må derfor være godt kjent med avtaleverket, og skal kunne opplyse medlemmene om deres rettigheter og påse at arbeidsgiver overholder bestemmelsene i gjeldende tariffavtaler, reglement og administrative vedtak.

Du har i likhet med arbeidsgiver et ansvar for å skape og utvikle en god og åpen samarbeidskultur – slik at eventuelle problemer eller andre saker tas opp på en åpen og konstruktiv måte.

Du har medbestemmelsesrett, og kan på vegne av andre BF-ere, bli trukket inn i utrednings- og beslutningsprosesser.

Tillitsvalgte har også taushetsplikt. Det betyr at fortrolige opplysninger skal behandles konfidensielt.

Som tillitsvalgte har du rett til tjenestefri med lønn for å utføre sine arbeidsoppgaver, og det skal legges til rette for at du får tilstrekkelig opplæring.

Som tillitsvalgt i BF har du også krav på kurs, rådgivning og bistand. Samtidig er du forpliktet til å utøve vervet i tråd med Bibliotekarforbundets vedtekter og målprogram.

Som tillitsvalgt i BF har du krav på både grundig informasjon og opplæring. I tillegg kan sekretariatet fungere som en rådgivende instans. Målet er at det skal oppleves som motiverende og meningsfylt å være tillitsvalgt hos oss.

Vi anbefaler særlig alle våre nye tillitsvalgte å ta del i vårt grunnkurs for tillitsvalgte, som arrangeres en gang i året (vanligvis på våren).

Se kursoversikten: Kommende kurs og møter

Dine viktigste oppgaver som tillitvalgt er å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Dette forutsetter at du har kjennskap til de avtaler og lover som til enhver tid gjelder. Det kan være lurt å se over denne huskelisten for nye tillitsvalgte.

Dersom du ikke kan svare på et spørsmål eller en henvendelse, kan du ta kontakt med BFs sekretariat. Skriv gjerne en epost og send eventuelle sakspapirer som vedlegg, slik at vi kan hjelpe deg med et raskt og godt svar. Vi overtar også saker som ikke kan løses lokalt, og engasjerer advokat hvis det er nødvendig.

Som tillitsvalgt har du som hovedregel ikke taushetsplikt fra informasjons- og drøftelsesmøter. Du har derimot taushetsplikt i situasjoner som omfatter sensitive personopplysninger som medlemsopplysninger, lønnsopplysninger og informasjon i forbindelse med konflikter.

Det er viktig at tidligere tillitsvalgte sletter lagrede opplysninger som ikke lenger er nødvendige, og kun overfører den informasjonen som nye tillitsvalgte trenger.

Sensitive personopplysninger er nærmere definert i personopplysningsloven (§ 2.8). Nyttige opplysninger om fortrolig informasjon og tillitsvalgtes rett til informasjon finnes også i offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Ja, på arbeidsplasser med kun ett medlem, er vedkommende fra BFs side å regne som tillitsvalgt. Vedkommende må altså ikke nødvendigvis være valgt eller utpekt. Bibliotekarforbundet er en selvstendig part i hovedtariffavtaler, hovedavtaler og overenskomster, og er du alenemedlem, skal du altså være din egen tillitsvalgt og representere BF på arbeidsplassen.

BF er et profesjonsforbund for fagutdannede bibliotekarer, og på enkelte arbeidsplasser har vi derfor få, eller kanskje bare ett medlem. Det kan for eksempel hende at det bare finnes en fagutdannet bibliotekar på en arbeidsplass, og dermed er det ikke mulig for oss å ha flere medlemmer der.

Dette er imidlertid forhold vi har lang erfaring med i BF, innen både fag-, folke- og skolebibliotek og privat sektor, og vi er derfor vant til å bistå medlemmer som er alene på arbeidsplassen.

Ta kontakt med fylkeslaget eller BFs sekretariat dersom du har behov for bistand i prosesser som handler om lønnsspørsmål, medbestemmelse eller annet.

Ja, tillitsvalgte har rett til fri fra ordinært arbeid for å utføre sine oppgaver. Ved deltakelse i nødvendig opplæring, lokale og sentrale forhandlinger skal det også innvilges permisjon med lønn.

Hovedavtalen forutsetter at det skal være et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og den tillitsvalgte. For at dette samarbeidet skal være reelt, så må du som tillitsvalgt få lov til å utføre enkelte oppgaver innenfor ordinær arbeidstid.  Dette innebærer at du kan ha krav på fri med lønn for å utføre tillitsvalgtsoppgaver.

Du har generelt krav på fri med lønn for å utføre tillitsvalgtvervet i virksomheten.  Dette vil omfatte alle de oppgaver som ligger i tillitsvalgt-rollen slik den er beskrevet i din hovedavtale, eksempelvis drøftelsesmøter og forhandlingsmøter.

Eksempler på andre møter som kan skje i arbeidstiden uten trekk i lønn:

  • Medlemsmøter for valg av tillitsvalgte, såfremt dette ikke medfører vesentlige driftsmessige ulemper.
  • Medlemsmøter om saker av særlig viktighet eller om saker hvor avgjørelse må fattes omgående.
  • Fellesmøter for tillitsvalgte når det foreligger planer om større omorganiseringer.

Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. At du er valgt til verneombud betyr likevel ikke alltid at du skal tre inn på arbeidskollegenes vegne hvis de har arbeidsmiljøproblemer. Alle problemer bør først søkes løst av den som best kjenner dem, for eksempel ved at den enkelte tar opp saken med sin nærmeste overordnede. Dersom saken ikke løses, er det naturlig at verneombudet blir kontaktet.

Oppdager du forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare, skal du straks varsle ledelsen, og de som er utsatt for faren.

Arbeidsgiver skal avverge faren eller sørge for at forholdet blir rettet opp innen rimelig tid. Dersom dette ikke blir gjort kan arbeidsmiljøutvalget kontaktes dersom virksomheten har dette. Arbeidstilsynet kan også kontaktes dersom virksomheten ikke kan eller vil rette på forholdene.

Du vurderer selv hva som er «rimelig tid» for arbeidsgiveren til å reagere på din henvendelse.

Verneombud eller tillitsvalgt?

Mange blander sammen rollen som verneombud og rollen som tillitsvalgt, men dette er to forskjellige roller. I noen tilfeller er verneombudet og den tillitsvalgte en og samme person. Dette er ikke ulovlig, men da må vedkommende være nøye med å skille på rollene.

Tillitsvalgtordningen er ikke direkte lovregulert, og baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. Den tillitsvalgte skal som regel ivareta arbeidstaker når det gjelder rettigheter i henhold til kontrakter, tariffavtaler og lignende.

Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor ikke oppgaver for verneombudet, men mer en sak hvor den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes. I de tilfellene hvor slike saker har sin bakgrunn i arbeidsmiljøet, eller konsekvenser for arbeidsmiljøet, kan likevel verneombud ha en rolle i akkurat den delen av saken.

Valg av verneombud

Verneombudet skal velges blant arbeidstakere og alle ansatte har stemmerett, med unntak av virksomhetens øverste daglige leder.

Verneombud skal velges blant anerkjente dyktige arbeidstakere ved virksomheten, med erfaring og innsikt i virksomheten. De bør velges blant arbeidstakere som har arbeidet i virksomheten de siste to årene.

Det er arbeidstakerne alene som skal avgjøre hvem som skal være verneombud, men de kan ikke velge arbeidsgiver eller den som i arbeidsgiver sted leder virksomheten. Når det gjelder arbeidsledere er det åpnet for at disse er valgbare. Arbeidstilsynet anbefaler likevel at disse ikke velges som verneombud, da det lett kan oppstå konflikt mellom rollen som verneombud og rollen som arbeidsleder. Verneombudet velges for to år av gangen.

Valget skjer enten ved flertallsvalg blant de ansatte eller ved at det utpekes av lokale fagforeninger etter bestemte regler. Hvordan verneombud skal velges kan du lese mer om i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 3.

Lokale forhandlinger. (Den alternative teksten som er satt inn.)

Flere verneområder

Et verneområdet skal ikke være større enn at verneombudet klarer å ha full oversikt innen sitt område. Hvor mange verneombud som skal velges avhenger av virksomhetens størrelse, risikoområder og arbeidsforholdene for øvrig. Som hovedregel skal det være et verneombud for hver avdelig eller skift, dersom risikoforholdene tilsier dette.

Verneombudets oppgaver

Som verneombud skal du se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.

Særlig skal du følge med på at:

  • maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare.
  • verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.
  • arbeidstakerne får nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring.
  • arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
  • meldinger om arbeidsulykker blir sendt.

Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller de pålegg og henstillinger som Arbeidstilsynet gir.

Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid. Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten.

Hvis det ikke er arbeidsmiljøutvalg i virksomheten skal verneombudet også:

  • vurdere og avgi uttalelser om spørsmål som gjelder bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjenesten.
  • vurdere opplæringsprogrammer av betydning for arbeidsmiljøet
  • behandle planer som krever Arbeidstilsynets samtykke og andre planer som har vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, f.eks. innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidstidsordninger og vernetiltak, og etablering og vedlikehold av internkontrollsystemer.
  • gjennomgå rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, yrkeshygieniske undersøkelser og medvirke til at årsakene klarlegges og at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelser

Det er likevel viktig å presisere at det er arbeidsgiverens ansvar å oppfylle lovens krav.

Verneombudet skal lytte til arbeidskollegene og rådføre seg med dem før det foreslås løsninger overfor arbeidsgiveren. Der hvor det finnes bedriftshelsetjeneste eller vernepersonale er det naturlig å samarbeide med dem.

Konflikter om arbeidsmiljøproblemer bør helst løses internt i virksomheten. Du kan alltid kontakte Arbeidstilsynet når du har behov for råd og veiledning. Dette samme gjelder når du mener det er nødvendig å få Arbeidstilsynets vurdering i saker der du og arbeidsgiveren ikke kan komme til enighet.

Verneombudets oppgaver og rolle er omtalt i arbeidsmiljølovens kapittel 6.

Hovedverneombud

I virksomhet med flere verneombud skal det være hovedverneombud. Hovedverneombudets sentrale oppgave er å samordne verneombudenes arbeid. Hvis det er tvil om hvilket verneombud en sak hører inn under, kan hovedverneombudet avgjøre dette.

Ut over dette har ikke hovedverneombudet noen alminnelig myndighet til å styre eller bestemme over det enkelte verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal med andre ord ikke utøve verneombudets funksjon når verneombudet fungerer tilfredsstillende på sitt område.

Hovedverneombudet skal sitte i arbeidsmiljøutvalget som en av de ansattes representanter. Hovedverneombudet kan velges blant ett av verneombudene eller en annen person som har eller har hatt tillitsverv i virksomheten.

Valget kan enten skje ved at verneombudene velger hovedverneombudet, eller ved at lokale fagforeninger utpeker hovedverneombudet etter bestemte regler.

Retten til å stanse farlig arbeid

Vanligvis vil det måtte ta noe tid å gjennomføre arbeidsmiljøtiltak. Er det umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse som ikke kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.

Stans av arbeid og årsak skal straks meldes til arbeidsgiveren. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet mener er nødvendig for å avverge faren. I visse tilfeller kan verneombudet også stanse arbeidet dersom påvirkningen på arbeidstaker(e) har pågått over lang tid og på et gitt tidspunkt vurderes å gi akutt fare for liv eller helse.

Verneombud er ikke ansvarlig for tap som er en følge av at arbeidet stanses. Dette gjelder også selv om det skulle vise seg at verneombudet overvurderte risikoen og stansingen derfor ikke var nødvendig.

Hovedverneombudet har samme rett til å stanse arbeid som verneombudet. Det betyr at hovedverneombudet kan stanse et arbeid uavhengig av det enkelte verneombuds vurdering. Hvis et verneombud har stanset et arbeid, kan ikke hovedverneombudet omgjøre denne beslutningen.

Opplæring

Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer, men partene i den enkelte virksomhet kan i spesielle tilfeller avtale kortere opplæringstid.

Det kan også være aktuelt med opplæring ut over 40 timer, avhengig av forholdene i virksomheten.

Opplæringen kan foregå på kurs som arrangeres av opplysningsorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre. Hvis du ønsker det, kan du gå på kurs som er arrangert av det fagforbundet du tilhører.

Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstida, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Du skal ha tjenestefri med full lønn. Er opplæringen lagt til fritiden, skal du ha lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg. Du har også krav på lønn når opplæringen tas som fjernundervisning på fritida.

Verneombudet vil også ofte måtte skaffe seg tilleggskunnskap, for eksempel om hvilke forskrifter som gjelder på arbeidsplassen. I første omgang bør verneombudet ha arbeidsmiljøloven, arbeidsmiljøforskriftene og internkontrollforskriften tilgjengelig. I tillegg er brosjyren «Orientering om vernetjenesten» veldig nyttig å ha.

Tid til arbeidet

Verneombudet skal ha den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Det kan skilles mellom mer rutinemessige oppgaver og tilfeller hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner i arbeidet.

De rutinemessige sidene ved verneombudets arbeid bør drøftes i samarbeid med arbeidsgiver, slik at dette kan tilpasses verneombudets øvrige arbeid. Oppstår det uforutsette situasjoner som krever at verneombudet griper inn, skal verneombudet alltid kunne forlate sitt arbeid.

I utgangspunktet er det verneombudet som selv avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. Oppstår det tvist om dette kan Arbeidstilsynet kontaktes for avgjørelse.

Arbeidstilsynets rolle

Arbeidstilsynet veileder i regelverket om verneombudets oppgaver og rolle. I tillegg kan Arbeidstilsynet gjøre saksbehandling og føre tilsyn med at lovens bestemmelser på dette området overholdes.

Teksten er hentet fra Arbeidstilsynets nettsider.

Fra tid til annen oppstår uoverensstemmelser og uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Da er det din oppgave som tillitsvalgt å bidra til å løse problemene og bistå arbeidstaker med råd, veiledning og deltakelse i møter.

Enkelte konflikter skyldes uenighet om lønnsforhold og tariffspørsmål, og kan løses gjennom forhandlinger og drøftinger i henhold til lov- og avtaleverket. Men av og til oppstår det konflikter av mellommenneskelig karakter, mellom kolleger eller mellom en kollega og en leder. Disse konfliktene kan være vanskeligere å definere inn under avtaleverket, og de kan være svært ødeleggende for enkeltpersoner og arbeidsmiljø.

Det lønner seg som regel å løse problemene så nær kilden som mulig. Slik kan en liten konflikt tas hånd om før den utvikler seg til en større sak. Sørg for at du har alle faktiske opplysninger i saken, be om skriftlig redegjørelse og dokumentasjon, og vær tydelig på hva du kan hjelpe til med. Ofte har tillitsvalgte behov for veiledning og bistand i slike saker. Ta kontakt med fylkeslaget eller BFs sekretariat hvis du har behov for det.

Tillitsvalgte er viktige samarbeidspartnere for arbeidsgiverne i det systematiske arbeidet for å forebygge og håndtere mobbing og konflikter. Gjennomgående er det imidlertid verneombudet som er arbeidstakernes talsperson i arbeidsmiljøsaker. Verneombudet kan også spille en rolle i løsning av konfliktsaker.

Selv om BF ikke er i streik, vil en streik som omfatter andre forbund på arbeidsplassen din kunne få konsekvenser for deg. Hovedregelen i slike sammenhenger er at du skal utføre arbeidet ditt som normalt. Tillitsvalgte skal ivareta sine rettigheter og plikter etter gjeldende hovedavtale, også når andre er i streik. Tillitsvalgte bør imidlertid oppfordre arbeidsgiver til å utsette møter der tillitsvalgte for streikende organisasjoner skulle vært representert.

Dersom slike møter likevel gjennomføres, bør man forsøke å unngå at møtet fatter beslutninger som har konsekvenser for det/de streikende forbunds medlemmer. Å unnlate å møte i møter etter hovedavtalens bestemmelser, med begrunnelse i at andre organisasjoner er i streik, kan derimot få konsekvenser for den enkelte tillitsvalgte – det kan innebære brudd på Hovedavtalens bestemmelser. Se derfor avsnittene som omhandler tillitsvalgtes rettigheter og plikter i din aktuelle hovedavtale.

Lokale forhandlinger
Når det gjelder lokale forhandlinger, kan det være slik at lokale forhandlingsmøter bør utsettes til etter at streiken er over. BF vil i tilfelle sende ut beskjed til tillitsvalgte om dette. Lokale BF-tillitsvalgte kan gjerne søke samarbeid med tillitsvalgte fra andre forbund om å rette en slik henstilling til arbeidsgiver.

Selv om noen av dine kolleger tas ut i streik, skal du i likhet med alle andre ansatte som ikke streiker, møte på jobb som normalt. Du skal også utføre de arbeidsoppgavene som hører til stillingen din. Arbeidsoppgavene skal i utgangspunktet ikke bli verken utvidet eller innskrenket under streiken. Dersom arbeidsgiver beordrer ansatte til å gjøre arbeidsoppgaver som du normalt ikke utfører eller det oppstår andre problemstillinger i forbindelse med streik, kan du gjerne ta kontakt med BFs sekretariat. Det kan også være klokt å søke samarbeid lokalt dersom man havner i vanskelige situasjoner som følge av streiken.

Som tillitsvalgt i en arbeidstakerorganisasjon, har BF-tillitsvalgte rett til permisjon i henhold til hovedavtalen. Tillitsvalgte har også rett til permisjon for å forhandle, og for å delta på kurs.

Bestemmelser om tillitsvalgtes rett til permisjon finner du i hovedavtalen. I KS-avtalen Del B § 3-5 (rett til å delta på møter) og § 3-6 (rett til å delta på opplæringstiltak) samt i statens §§ 38 og 39.

Det skal innvilges permisjon med lønn for å utføre tillitsverv.

Det er gjerne permisjonssøknaden din som gjelder som dokumentasjon for arbeidsgiver (fravær/bytte av arbeidssted og kostnad). Du må derfor fylle ut skjema for alle reiser ved en slik permisjon.

Mange av våre medlemmer deltar i lokale forhandlinger hvert år, og BF anbefaler alltid å ha både bisitter og bakvakt under forhandlinger. Mens bisitter følger med i forhandlingene, er bakvakten gjerne en sparringspartner i bakhånd (som kan kontaktes på telefon).

Ved å få på plass noen som kan ta seg av disse viktige støttefunksjonene, sikrer du deg både rådgivning og ryggdekning i forhandlingssituasjoner.

Bisittere har som oppgave å følge godt med, å observere og å være rådgiver for forhandleren underveis i forhandlingsløpet.

Tips! Å delta som bisitter i forhandlinger for første gang vil gi innsikt i de lokale forhandlinger på arbeidsplassen og dermed gjøre deg til en tryggere forhandler på sikt.

En bakvakt er en støttespiller som er tilgjengelig på telefon og som kan kontaktes ved behov. Dette kan enten være en erfaren forhandler, en fylkeslagsleder eller en av de ansatte i BFs sekretariat. Det er viktig å lage avtale om bakvakt på forhånd, for å være trygg på at bakvakten er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet.

Ta gjerne kontakt med sekretariatet på e-post eller telefon.

Arbeidsgiver skal, så langt det er praktisk mulig, drøfte en eventuell oppsigelse med arbeidstaker før endelig beslutning fattes. Arbeidstakeren har rett til å ha med seg en tillitsvalgt i disse drøftingene.

Dette er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 15-1. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å innkalle arbeidstakeren til drøftingsmøte, og det bør skrives protokoll fra drøftelsen. Endelig beslutning om oppsigelse treffes tidligst etter at det individuelle drøftingsmøtet med arbeidstakeren er gjennomført.

I aml kap. 15 finnes det flere regler som pålegger arbeidgiver å informere og drøfte en nedbemanning med de tillitsvalgte. Generelt sett gjelder at arbeidsgiver må starte drøftingen så tidlig som mulig, slik at de tillitsvalgte får en reell mulighet til å påvirke beslutningen. Hvor omfattende drøftingen skal være – og hvor mange drøftingsmøter som skal avholdes – må vurderes konkret. Virksomhetens og nedbemanningens størrelse vil være momenter av betydning i denne sammenheng.

Hensikten med drøftelsen er todelt: For det første må arbeidsgiver redegjøre for grunnlaget for oppsigelsen og utvelgelseskriteriene. Som arbeidstaker har du ikke krav på informasjon om hvilke kriterier som gjelder andre arbeidstakere dersom personlige opplysninger om disse fremkommer. For det andre skal arbeidstaker få mulighet til å gi sitt syn på saken. På denne måten blir saken best mulig opplyst før beslutning treffes.

Arbeidsmiljølovens kap. 15 inneholder også en rekke formkrav til oppsigelsesprosesser, oppsigelsesfrister etc. Det er viktig å være oppmerksom på at hovedtariffavtalen også inneholder bestemmelser om nedbemanningsprosesser.

Nedbemanning og oppsigelse får store konsekvenser for enkeltmedlemmer, og tillitsvalgte som involveres i slike prosesser bør ta kontakt med BFs sekretariat for rådgivning og eventuell vurdering av om saken skal følges opp juridisk.

Sammen med kommunenes strategiplaner for bibliotekene er budsjettforslaget de viktigste dokumentene folkebibliotekansatte har å forholde seg til. Som tillitsvalgt har du rett til å komme til orde. Sett av tid til å se over planen/budsjettforslaget så snart det offentliggjøres og lag en enkel plan. Her er en oversikt med tips og vink til hvordan man kan påvirke – både politisk og i media!

  • Vil dere påvirke budsjettet eller planer som omfatter biblioteket? Slaget er på ingen måte tapt når forslagene offentliggjøres, men vær tidlig ute:Når det gjelder budsjettforslag, kommer for eksempel ofte kommunene med disse tidlig på høsten. Frem mot desember er det ofte både høringer/interpellasjoner og komitemøter. Etter kommunevalg har kommunen et år på seg til å bestemme hvilken planstruktur de skal ha. Dette er også viktige prosesser å spille inn på.
  • Sakslister publiseres offentlig på kommunens hjemmesider. Og som tillitsvalgt har du krav på å komme til orde. Be om innsyn og mulighet til å fremføre deres syn på saken!
  • Diskuter tidlig hva målet er. Ønsker dere for eksempel å reversere et budsjettkutt? Er det mest realistisk å gå imot hele eller deler av kuttet? Man trenger ikke å konkludere med en gang, men det er lurt å reflektere rundt hva man vil endre på tidlig. Vær også konkret på hva kuttene/endringene vil føre til, hva dere trenger disse midlene til, og hvorfor.
  • Se gjerne over partiprogrammene for inneværende periode. Ikke les hele smørja, men søk på «bibliotek». Se deg ut representantene for partier som har ambisjoner for bibliotekene i den respektive komiteen som behandler din del av budsjettet (i tilfellet budsjettsaker). Og be gjerne om en uformell prat (for eksempel per epost).
  • Ring eller send gjerne epost også til en lokal journalist eller redaksjon. Debattinnlegg eller artikler bevisstgjør publikum på hva som står på spill og gjør saken vanskeligere for politikerne å komme utenom.
  • Vær tydelig på det samme i dialog med både politikere og journalister: Hva vil for eksempel budsjettforslaget kunne føre til? Hvorfor er det viktig for publikum å vite om dette? Hva har det å si for dere som jobber der? Og hva bør politikerne gjøre?
  • Finnes det noen alliansepartnere dere kan samarbeide med? Bibliotekbrukere som er taleføre, lokale forfattere, venneforeninger? Bibliotekvennlige politikere? Foreslå gjerne hva de kan bidra med: Leserinnlegg? Høring? Kampanje? (Det er mange som bryr seg om bibliotek. Og det er aller best å få andre til å «bære møblene». Når flere kjemper saken, blir det mindre tungt arbeid på hver enkelt og mye mindre ensomt å kjempe for våre interesser.)
  • Pek helt konkret på hva kuttene vil føre til – og hold politikerne ansvarlig. Men foreslå også løsninger: Hvis dere opprettholder dagens tilbud, kan vi fortsette veksten – slik ditt parti sier er viktige å gjøre.
  • Finn gjerne alliansepartnere også politisk. Kan flere av partiene i posisjon tenkes å snu? Kan opposisjonen påvirke resultatet (ved mindretallsstyre er dette ofte en god strategi)? Hvis man ikke lykkes med det partiet man går for først, kan man ofte påvirke gjennom å bruke de som står partiet nærmest (Med regjeringen som hypotetisk eksempel: Hvis Høyre og Frp blåser i biblioteket og ikke vil møte deg, mens KrF og Venstre gjerne vil på banen, kan man trygt konsentrere seg om sistnevnte).
  • Lag et enkelt faktaark med noen opplysninger som kan styrke argumentasjonen: Besøk, åpningstider, årsverk, økonomi over tid og kommunenes egne ambisjoner for biblioteket kan for eksempel være viktig å få med. Se etter illustrerende kontraster. For eksempel: «Vi øker både besøket og antall arrangementer masse, men får stadig mindre midler og må allerede holde stengt på søndager. Likevel vil kommunen kutte…»
  • Har vi noe å fare med? Dette er et naturlig spørsmål å stille seg, for eksempel før en høring med mange andre viktige saker, der barnehageplasser og akuttmottaket kuttes. I de alle fleste tilfeller er svaret likevel JA: Bibliotekarer er viktige for folk. Og som tillitsvalgt vet du mer om biblioteket og representerer flere enn deg selv. I motsetning til biblioteksjefen har du også anledning til å ta plass i offentligheten. Er du likevel i tvil, må du bare ta kontakt med oss i BF sentralt, for rådføring!
  • Det er ikke bare kutt som gir anledning til å påvirke. Det er lov å ta ordet og be om mer – og å fremme de ansattes interesser også når de dårlige nyhetene uteblir! (Mangeårig politisk rådgiver Marit Brandt Lågøyr: «Ofte fremfører organisasjonsfolk kjempegod og saklig kritikk, men de glemmer å si hva de vil at politikerne skal gjøre». Husk at idealløsningen vår – for eksempel et bedre bemannet bibliotektilbud, med en oppdatert samling og en oppgradering av bygget – også kan være noe politikerne kan «smykke seg med» og gjøre til sin seier!)
  • Få fram hvorfor saken er viktig også for publikum og bibliotekbrukerne – det er selvsagt bibliotektilbudet som er det viktigste for folk som ikke jobber på biblioteket. Men: Husk også på å få fram rollen dere som ansatte og bibliotekarer spiller – uten bra bemanning blir det et dårlig bibliotek. Husk å bruke ordet bibliotekar!
  • Før intervju eller høring: Kok mål og argumenter ned til noen få punkter. Diskuter og øv gjerne sammen med en annen betrodd BF-er før du presenterer.

Eksempel på faktagrunnlag:

  • Nye Deichman vil ha 2 millioner besøkende i året – en tidobling sammenlignet med besøket i dagens hovedbibliotek.
  • I budsjettet legges det opp til samme antall årsverk som i dag (33).
  • Kommunen vil leie ut inntil 40 prosent av lokalet.
  • Kommunen ønsker rausere åpningstider (helst søndagsåpent 7-11).

Eksempler på mål:

  • Fjerne inntjeningskravet
  • Øke bemanningen (for eksempel 10 ekstra årsverk)

Eksempler på argumenter:

  • Budsjettforslaget henger ikke på greip med byrådets ambisjoner (verken partiprogrammene eller bibliotekplanen)
  • Det er umulig å ha søndagsåpent hvis ikke biblioteket får flere årsverk («vi har ikke råd i dag, så hvordan kan vi ha råd med tre innganger, fem etasjer, kun penger til to ansatte på jobb til enhver tid og ingen ekstra midler til vakthold?»).
  • Bare ved å fjerne inntjeningskravet kan biblioteket selv lage et program som lever opp til folkebiblioteklovens krav om å være uavhengig, gratis og tilgjengelig for alle.

Faksimile fra Budstikka august 2019: Skolebibliotekarer i Bærum kritiserer kommunens kutt.

Noen viktige argumenter som alltid kan brukes:

– Folkebiblioteket er det desidert mest populære kulturtilbudet i Norge. Og besøkstallene øker.
– Folkebibliotekene er en viktig integreringsarena (forener folk på tvers av bakgrunn og økonomi).
– Bibliotekene er en møteplass og en debattarena (sikrer ytringsfrihet). Stor økning i antall arrangementer, ikke kun bøker.
– Kommunen får svært mye igjen for hver krone de investerer i biblioteket (se gjerne oversikten over kulturkrone per innbygger på SSBs kommuneside opp mot bibliotekbruk).
– Bibliotekarer er garantistene for et godt bibliotektilbud. FORDI:
– «Bibliotekarene er hovedrolleinnehaveren i ethvert bibliotek, som tilretteleggere, som formidlere av allmenndanning, og som eksperter på informasjonsinnhenting. Det er bibliotekarene som skal hjelpe oss å finne frem i informasjonssamfunnet, sa kulturminister Trine Skei Grande til Bibliotekaren da den nye nasjonale bibliotekstrategien ble lansert.
– Bibliotekarer spiller en svært viktig rolle i arbeidet med å styrke leseferdigheten blant barn og unge (het politisk potet).
– Bibliotekarer kan kildekritikk (dette er ekstremt viktig i en tid der falske nyheter brer om seg og manglende kildekritikk er et stort samfunnsproblem).

Men bruk også egne argumenter:

– Dere har egne tilbud som dere selv kjenner populariteten og kvaliteten til – og som dere kan og bør fremheve!

– Dere kjenner lokalpolitikken og lokalsamfunnet best, og vet at deres filial/bibliotek i realiteten er trekkplasteret i kommunen– at det er her politikerne samles for de viktige debattene – de samme politikerne som har lovet å øke åpningstiden i ørten år!