Folkebibliotekene og KI – fra tanke til handling

Av Aud Gjersdal

Folkebibliotekene bør ta i bruk KI. Prosjektet BIB9000 kartlegger muligheter, og advarer mot blind begeistring.

Fakta:

• BIB9000 er utviklet og gjennomført av Gunn Brenden Larsen og Leon Bang-Hetlevik, rådgivere ved Agder fylkesbibliotek.
•  Gjennomføringen ble ledet av konsulentselskapet Edge Consulting.
•  Støttet av Nasjonalbiblioteket.
• Prosjektperiode: 2024 – 2025 (pågår).

Kunstig intelligens gir nye muligheter. Har folkebibliotekene begynt å prøve ut denne teknologien, eller står de på sidelinjen? Historisk sett har bibliotekene ligget i forkant med å ta i bruk ny teknologi. I dag ser det ut til at folkebibliotekene henger litt etter. Når budsjettene samtidig kuttes, er det nødvendig med nye ideer.  Prosjektet BIB9000 ved Agder fylkesbibliotek ønsker å bidra til en fremtid der KI er integrert i hverdagen.

– Målet vårt er å bidra til at folkebibliotek begynner å ta i bruk kunstig intelligens, finne ut hva teknologien kan brukes til, og hva som må til for å få den implementert i biblioteket. Det sa Leon Bang-Hetlevik i sin presentasjon på KORG-dagene, arrangert av Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet. Han understreket at KI er nødvendig, men advarte samtidig mot blind begeistring, og trakk paralleller til det som skjedde i den ikoniske science fiction-filmen 2001 – En romodyssé. Her tok datamaskinen HAL9000 kontroll over romskipet, sluttet å adlyde og begynte å drepe mannskapet.
– Vi må være litt forsiktige når vi tar i bruk ny teknologi.

Informasjonslandskapet i endring

Bang-Hetlevik påpekte at informasjonslandskapet blir mer og mer komplekst. Mengden med digital informasjon er enorm. Samtidig strekker ikke tradisjonelle metoder for å navigere til. Bibliotekaren får en stadig viktigere rolle som digital guide. Vi skal ikke bare hjelpe folk å finne bøker, men også veilede dem i det digitale.

– Spørsmålet er ikke om vi må ta inn KI i biblioteket, men hvordan vi gjør det. Hvordan kommer vi i gang, og hvordan gjør vi det på en måte som styrker samfunnsoppdraget vårt? spurte han. I prosjektet identifiserte de hvilke områder som egner seg best for automatisering. Bibliotekbrukere, leverandører og bibliotekarer ble alle involvert i prosessen.

– Tanken med å ta inn bibliotekarer i prosessen var at de derigjennom bygger kompetanse, slik at de kan delta i samtalen om KI og kunne påvirke utviklingen ved å vite hva de skal be leverandørene om, sa han, og fremhevet at både bibliotekbrukere og bibliotekarer ønsket å bevare det menneskelige møtet.  

– De ønsker mer kontakt mellom mennesker. Men de ønsker at teknologien skal gjøre det lettere å automatisere de tingene som kan automatiseres, sa han, og gikk så gjennom mulige bruksområder for KI.

Forbedret søkefunksjon

Søkesystemene kan bli bedre ved hjelp av KI.
– Dagens søkesystem oppleves som rigide og litt frustrerende for mange. Vi trenger nye verktøy for å hjelpe brukerne våre å navigere og finne kvalitetsinnhold. Folks forventninger endrer seg. Det merkes veldig godt ute i bibliotekene, sier han. Brukerne ønsker enklere søkefunksjoner for å finne det de leter etter. Det er en utfordring mange folkebibliotek trolig vil kjenne seg igjen i.

– Ideen er at det skal være en KI-drevet søkemotor som forstår naturlig språk og intensjonen bak søket. Ikke bare søkeordene, sier han. Et konkret eksempel er at når noen skriver «barnebøker om roboter» i søkefeltet, så forstår systemet hva brukeren vil ha, uten å være bundet av søketermene som ble brukt. Poenget er at en ønsker et system som forstår brukernes faktiske behov og gir flere relevante treff. Samtidig reduseres behovet for veiledning fra bibliotekarene.

– En forbedret søkefunksjon senker terskelen for selvbetjening. 

Personlige bokanbefalinger

– Dette området handler om et system som gir bokanbefalinger ut fra brukerens interesser, lånehistorikk og trender i samlingen, sier han. Brukerne får personlige anbefalinger overalt ellers i samfunnet. Kommersielle aktører som Netflix og Amazon har vært ledende lenge. Dette en tjeneste som også har en plass i bibliotekene, noe som er i samsvar med brukernes ønsker.
– Personlige anbefalinger gir bedre brukeropplevelse og kan løfte fram deler av samlingen som ellers ville stått ubrukt, sier han, og advarer samtidig mot at dette kan bidra til at brukerne kun får mer av det man har lest tidligere, og havner i en filterboble.

– Men jeg tar høyde for at man vet hva man driver med, og skrur det riktig, så man kan åpne samlinga for flere.

Smarte beslutninger

Bibliotekene har enorme mengder data. Mye av denne blir antakelig ikke brukt, ifølge Bang-Hetlevik.
– Det er ikke noe system for å bruke det, sier han, og forteller videre at datadrevet innsikt handler om hvordan vi kan bruke bibliotekets data til å ta bedre beslutninger. En tenker seg et analyseverktøy som samler data fra innkjøp, utlån, søk og fjernlån. På grunnlag av disse kan en identifisere trender, forutse behov for så å optimalisere samlingsutvikling og tjenester. Det gir bedre beslutningsgrunnlag for alt fra innkjøp til kasseringsarbeid. Forutsetningen – forteller han – er gode datalagre. Man må ha analysemodeller og kontrollpaneler som visualiserer informasjonen på en brukervennlig måte.
– Dette kan implementeres gradvis. Når man starter med enkle rapporter, kan man utvide det over tid.

Bibliotekaren i lomma

– Dette er en bibliotekar som alltid er tilgjengelig. En digital assistent som kan svare på spørsmål om bibliotekets tjenester. Hjelpe med å finne informasjon og gi personlige anbefalinger basert på preferanser og historikk, sa han. Den vil kunne håndtere mange mer generelle spørsmål slik at bibliotekaren kan konsentrere seg om mer komplekse henvendelser. – Denne løsninga kan senke terskelen for å bruke biblioteket. Det vil kunne gi veldig god effekt hvis vi får det til.

Bang-Hetlevik understreket viktigheten av både åpenhet og forståelse. Åpenhet handler om  transparens og ærlighet om KI-bruk, mens forståelse handler om at både bibliotekarer og brukere forstår hvordan teknologien faktisk fungerer og påvirker tjenestene. Samtidig må en forholde seg til både etikk og regelverk.

– Det er viktig å komme i gang med dette her i bibliotekene. Men det er òg viktig å gjøre det på en god og trygg måte, så ikke vi kaster oss ut i noe og trår feil.

I tillegg til ovenfornevnte bruksområder identifiserte de flere muligheter:

• Støtte til litteraturformidling – effektivisere produksjon av innhold og anbefalinger.
• Tilpasset hjelp for tekniske utfordringer – løse tekniske utfordringer for bruker i sanntid.
• Støtte til tidlig leseopplæring ved hjelp av en app på nettbrett.
• Språkstøtte og oversettelse – fremme inkludering gjennom oversettelse og flerspråklig støtte i sanntid.

Nå handler det om at folkebibliotekene kaster seg ut i denne nye teknologien.

Les mer om mulighetene identifisert i rapporten her.

Foto øverst i saken viser Leon Bang-Hetlevik (foto: Agder Fylkeskommune)