Biblioteket leverer – fordi bibliotekaren er på jobb

Bibliotekene setter rekorder i utlån, besøk og arrangement. – Dette viser at vi har lykkes med formidlingsarbeidet, sier Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket. For Bibliotekarforbundet handler dette om mer enn tall: Det handler om tillit, tilstedeværelse og faglig innsats – hver eneste dag.

Bak årets rekordtall ligger det målrettet innsats i hundrevis av bibliotek landet over. I 2024 ble det lånt 13,4 millioner bøker fra folkebibliotekene – en økning på 6,7 prosent fra året før. I tillegg ble det registrert 26,8 millioner besøk og nær 1,9 millioner deltakere på arrangement. Det er de høyeste tallene som er målt.

Når vi tar kontakt Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, legger han ikke skjul på at utviklingen i statistikken kom med en viss overraskelse.

– Jeg trodde kanskje vi hadde nådd et tak når det gjaldt arrangement, men det viser seg at mange bibliotek fortsatt klarer å løfte aktiviteten enda et hakk. Det har blitt en del av det daglige arbeidet som gjøres.

Tinnesand peker på at bibliotekene over tid har jobbet systematisk med formidling, og at strategien gjennom de siste fem årene har gitt et godt rammeverk for dette arbeidet. Resultatet ser vi nå i form av økt bruk, og høy aktivitet i utlån og arrangement.

Selv uttrykker han ikke bekymring for at bibliotekstrategien går ut ved årsskiftet. Han peker på at det allerede er lagt et solid grunnlag, og at nye nasjonale satsinger – som leselyststrategien – vil gi retning for arbeidet videre.

Flere bruker biblioteket – mens bemanningen går ned

Samtidig som bruken øker, viser statistikken en nedgang i bemanning: I 2024 ble det registrert 1853 årsverk i folkebibliotekene – en nedgang på 2 prosent fra året før.

– Det er en liten nedgang, og jeg vil ikke kalle det en tendens – ikke ennå. Men hvis det blir en utvikling over tid, så må vi begynne å se en sammenheng, sier Tinnesand. – Da svekkes bibliotekene. Med årets lite oppløftende tilbakemeldinger om kommuneøkonomi, så dette er noe vi må følge nøye med på.

For Bibliotekarforbundet er dette et alvorlig varsko: Når bibliotekene får mer å gjøre, men færre ansatte til å gjøre det, risikerer vi at kvaliteten svekkes – og at bibliotekenes unike rolle som kompetansetjeneste og møteplass trues.

Avhengig av lokale satsinger

Tinnesand påpeker at der er flere biblioteksatsinger som vil ivareta interessen for bibliotekene, blant annet leselyststrategien. Men også han er klar på at jobben må gjøres i kommunene, og at det er der satsingene må komme fra.

Selv med stramme rammer, er det kommuner som fortsatt prioriterer biblioteksatsinger, og Tinnesand viser til biblioteksatsingen på Ibsenbiblioteket i Skien som er under bygging frem til 2028.

– Når det satses, ser vi at aktiviteten følger med. Men det er kommunene som må gjøre jobben, og det er deres ansvar å gi bibliotekene mulighet til å utvikle seg videre, sier Tinnesand.

Bibliotekarer fremmer leselyst – og tillit

At bibliotekene har fått en økt betydning og plass i samfunnet gjenspeiles i statistikken, men tallene hadde ikke vært mulige uten innsatsen fra de ansatte. Det er kompetansen som gjør dette mulig.

– Bibliotekansatte gjør en kjempejobb hver eneste dag, sier Tinnesand. – Og fra andre målinger som gjøres, så vet vi også at de har høy tillit i befolkningen, at bibliotekarenes kompetanse løftes veldig høyt og verdsettes.

For Bibliotekarforbundet er budskapet klart. Forbundsleder Ola Eiksund deler Tinnesands vurdering – både når det gjelder at bibliotekene leverer, og at kommunene har et ansvar for å investere og satse på tjenester som betyr noe for folk.

– Tallene viser at biblioteket leverer. Men det gjør det fordi bibliotekaren står der – med faglighet, tilstedeværelse og evne til å møte folk. Våre tillitsvalgte jobber hver dag for å sikre at bibliotekansatte får muligheten til å fortsette det arbeidet, sier Eiksund.