Ferie

Alle arbeidstakere har rett til ferie og feriepenger. Her er en kort oversikt over temaer som knytter seg til ferie.

Ofte stilte spørsmål

Ferieloven gir deg rett til ferie i 25 virkedager, som tilsvarer fire uker og en dag. Med virkedager menes alle dager bortsett fra søndager og lovbestemte fridager. Det vil si at også lørdag er virkedag i ferielovens forstand. Det spiller ingen rolle om du skulle vært i arbeid på den aktuelle dagen eller ikke. Arbeidstakere i tariffbundne virksomheter har i tillegg fem virkedager avtalefestet ferie, og kan altså kreve totalt 5 ukers ferie.

Det er viktig å merke seg at ferieloven ikke opererer med halve dager. For eksempel vil en arbeidstaker som bare arbeider 3 dager i uken, avvikle 18 virkedager i en ferie på 3 uker. Tilsvarende gjelder for deltidsansatte som ikke jobber full dag.

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til ytterligere 6 dager, eller en ukes ekstra ferie.

Det er arbeidsgiveren din som fastsetter når ferien skal tas ut, innenfor de rammene loven setter for plassering av ferien. Det er med andre ord ikke slik at du som arbeidstaker har krav på å få lagt ferien til en bestemt periode, men du har imidlertid krav på å få lagt 3 uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september.

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med deg i god tid før den skal avvikles. Hvis dere ikke blir enige, er det altså arbeidsgiver som har siste ord i saken.

Hvis du har fått beskjed om når du får ferie, kan arbeidsgiver endre dette hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger (jamfør ferielovens § 6). En slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. I slike tilfeller må arbeidsgiver drøfte saken med deg på forhånd. Du kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien, men du er pliktig til å gi opplysninger om dette når arbeidsgiver drøfter endringen med deg. Merutgifter som du ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, som har rett til ytterligere 6 virkedager (en uke) ekstra ferie, kan selv bestemme når ekstraferien skal tas ut, men arbeidsgiver må varsles minst 14 dager før.

I utgangspunktet er du forpliktet til å avvikle ferie hvert år. Det finnes imidlertid unntak, for eksempel hvis du ikke har tjent opp feriepenger, hvis du er sykemeldt, under foreldrepermisjon, eller hvis du blir enig med arbeidsgiver om å overføre ferien din til året etter.

Som arbeidstaker plikter du altså å avvikle feriefritiden på (minimum) 25 virkedager hvert år. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet.

Arbeidsgiver plikter på sin side å sørge for at alle arbeidstakere gis feriefritid hvert år. Husk at det er tariffavalen din som til enhver tid bestemmer hvilke utvidede rettigheter du har, i tillegg til ferieloven.

Tre av unntakene fra plikten om å avvikle ferie, er ifølge ferieloven:

  • Du kan motsette deg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid hvis feriepengene dine ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.
  • Du kan avtale skriftlig å overføre/forskyve ferien.
  • Ved sykefravær under ferien og ferieavvikling under foreldrepermisjon (begge forholdene er beskrevet i Ferielovens § 9).

Som arbeidstaker har du krav på å få underretning om ferien din så tidlig som mulig og senest 2 måneder før ferien skal tas ut. Dersom arbeidsgiveren din ikke har underrettet deg om tidspunktet for ferien, kan det medføre erstatningsplikt for økonomisk tap og en rimelig erstatning for velferdstap.

Arbeidsgiver skal altså i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med deg eller din tillitsvalgte. Oppnås det ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av § 7 i ferieloven.

Som arbeidstaker kan du likevel kreve at hovedferie, som omfatter 18 virkedager, gis i hovedferieperioden 1.  juni – 30. september. Muligheten for å kreve dette gjelder imidlertid ikke hvis du tiltrer etter 15. august i ferieåret.

Den alminnelige prosentsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. For virksomheter som er omfattet av tariffavtale med avtalefestet ferie er imidlertid prosentsatsen på 12 prosent.

Det er den utbetalte arbeidsfortjenesten i opptjeningsåret som utgjør beregningsgrunnlaget for feriepenger. Feriepengene opptjenes altså i opptjeningsåret og utbetales i ferieåret, som er det påfølgende kalenderåret.

Feriegodtgjøringen skal dekke lønnsbortfallet under ferien, og det er lagt vekt på at du som arbeidstaker skal sikres omtrent samme inntekt under ferien som ellers. Prosentsatsen for feriepenger er fastsatt slik at den gir en viss overkompensasjon i forhold til den vanlige lønnen i opptjeningsåret. Ved fastsettelsen av prosentsatsen er det derfor tatt hensyn til at det normalt vil skje en lønnsutvikling i løpet av opptjeningstiden og fram til ferieavvikling.

Arbeidstakere over 60 år har krav på 2,3 % ekstra, men beregningsgrunnlaget er her begrenset til 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, som pr. 1. mai 2018 utgjør kr. 96.883.

Svaret er nei. Feriepengene inngår på vanlig måte i din skattbare inntekt. Men feriepengene blir vanligvis utbetalt uten skattetrekk, slik at nettoutbetalingen i juni blir vesentlig større enn en vanlig månedslønn.

Feriepenger som utbetales i ferieåret er altså trekkfrie. Det betyr at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt av disse. Utbetales derimot feriepengene i opptjeningsåret (f.eks. ved sluttoppgjør), skal arbeidsgiver trekke skatt av dem.

Feriepengegrunnlaget finner du på den årlige inntektssammenstillingen som du får fra arbeidsgiver. Opptjente feriepenger fra fjoråret og inneværende år finner du på lønnsslippen din.

Utbetaling i forbindelse med den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år skal det alltid trekkes forskuddsskatt av.

Når du avvikler ferie, trekkes du i lønn for fraværet. Derfor må det trekkes inn lønn tilsvarende det antall feriedager som skal avvikles. Dette gjøres samlet for året ved å trekke lønn for 5 uker ferie, vanligvis fra junilønnen.

Full feriefritid (som tilsvarer 25 arbeidsdager for alle BF-medlemmer som omfattes av en tariffavtale) utgjør mer enn én lønnet arbeidsmåned (ca. 22 arbeidsdager), slik at nettolønn for juni blir et negativt beløp.

Feriepengene ved full ferieopptjening dekker imidlertid lønnstrekket og bruttoutbetalingen i juni blir normalt større enn vanlig brutto månedslønn.

Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.

Det mest vanlige er imidlertid at virksomheten utbetaler feriepengene i en bestemt måned, for eksempel juni. Arbeidstakerne får da vanlig lønn når ferien avvikles dersom denne avvikles på et annet tidspunkt.

Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Det er ikke lov å inkludere feriepenger i lønn med mindre dette er direkte regulert gjennom tariffavtale.

Feriepenger tjenes opp året før ferien skal avvikles, dette kalles opptjeningsåret. Ferieåret er det kalenderåret ferien avvikles. Hvis man ikke har vært i jobb året før vil man uansett ha rett til å ta ferie, men man har ikke rett til feriepenger.

Slutter du i jobben, skal du ha utbetalt de feriepengene som er opptjent fram til sluttdato. Utbetalingen skal normalt skje siste lønningsdag før fratreden.

Ferielovens feriepengeordning bygger på følgende system: Som arbeidstaker må du først må tjene opp feriepenger i ett år (opptjeningsåret), og disse blir så utbetalt i påfølgende år (ferieåret). Inneværende ferieår er samtidig opptjeningsår for neste ferieår. Både opptjeningsår og ferieår følger kalenderåret.

Det er viktig å ha klart for seg at begrepet «opptjeningsår» kun handler om opptjening av feriepenger, ikke om opptjening av rett til ferie. Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av det arbeidsvederlaget som du har fått utbetalt i opptjeningsåret. Feriepengegrunnlaget skal fremgå av den årlige lønnssammenstillingen (tidligere kalt lønns- og trekkoppgave) for opptjeningsåret.

Temaet står nærmere omtalt i Ferielovens kapittel 3, som omhandler feriepenger. Her omtales også vilkårene for opptjening av feriepenger under sykdom og foreldrepermisjon: «Som arbeidsvederlag regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder. Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven kapittel 9

Arbeidstakere som er over 60 år, eller fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til 6 virkedager – tilsvarende en uke – ekstra ferie, ifølge ferieloven. Feriepengene skal da beregnes etter en høyere prosentsats. Du kan selv bestemme når denne ekstraferien skal tas ut.

Vær oppmerksom på at ytterligere ferie kan være regulert i tariffavtalen din.

Hvis du er over 60 år kan du altså selv bestemme når ekstraferien din skal tas ut, men arbeidsgiver må varsles minst 14 dager før. Ekstraferien kan enten tas ut samlet, eller med en eller flere dager om gangen, ifølge ferieloven § 5. Deles ekstraferien opp, kan du som arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke. I likhet med arbeidstakere under 60 år er du forøvrig forpliktet til å ta ut hele ferien i løpet av ferieåret (med enkelte unntak).

Feriepenger for arbeidstakere over 60 år
Arbeidstakere over 60 år har krav på et tillegg på 2,3 % i feriepengesatsen, men beregningsgrunnlaget er her begrenset til 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, som pr. 1. mai 2018 utgjør kr. 96.883. Feriepengesatsen for arbeidstakere som passerer 60 år i ferieåret blir da enten 12,5 prosent (10,2 + 2,3) for de som har ferielengde etter ferieloven, eller 14,3 prosent (12 + 2,3) for de som har ferielengde etter tariff/arbeidsavtale.

Både tidspunktet for ferieavviklingen og utbetalingen av feriepengene kan påvirkes av oppsigelsesetiden din. Du har sannsynligvis rett på samme antall feriedager i løpet av et år, uansett om du skifter jobb eller ikke, men det er et viktig skille mellom feriedager du ikke har brukt opp, og som du kan ta med deg til din nye jobb, og opptjente feriepenger, som normalt skal utbetales siste lønningsdag i et arbeidsforhold.

Det er ferielovens § 8 som omhandler ferieavvikling i oppsigelsestiden. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan ikke arbeidsgiver legge ferien din til oppsigelsestiden uten at du samtykker. Unntaket er hvis du har oppsigelsesfrist på tre måneder eller lenger. Da kan arbeidsgiveren din kreve at ferien avvikles i oppsigelsestiden innenfor rammene i ferieloven.

Som arbeidstaker kan du motsette deg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden. Men i og med at arbeidsgiver har siste ordet i spørsmålet om når ferien skal avvikles, kan du i utgangspunktet ikke kreve å få avvikle ferien din i oppsigelsestiden. Du kan likevel kreve at ferien avvikles før oppsigelsesfristens utløp, dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni – 30. september) eller innenfor ferieåret.

I utgangspunktet skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før arbeidsforholdet ditt opphører. Når arbeidsforholdet ditt opphører, skal du ha fått utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato. Vær oppmerksom på at tariffavtalen din kan åpne for et annet utbetalingstidspunkt.

Hvis du skal begynne i ny jobb samme år
Du har både rett og plikt til å avvikle ferie selv om du begynner i en ny jobb. Forutsetningen er imidlertid at du ikke har avviklet full ferie hos tidligere arbeidsgiver i inneværende ferieår.

Mange lurer på om de har feriepenger eller feriedager til gode. Hvis du har fått utbetalt både den lønnen du skal ha og de feriepengene som ble tjent opp i fjor (opptjeningsåret), har du ingen penger til gode. Da er det er altså bare de eventuelt ubrukte feriedagene som vil følge med deg til ny arbeidsgiver.

Når du avvikler ferie har du altså ikke krav på lønn samtidig – ferien finansieres av opptjeningsåret. Derfor vil du heller ikke ha rett til å få kompensert eventuelt ikke-avviklede feriedagene økonomisk. Hvor mye ferie du kan ta ut i løpet av ett år er regulert i ferieloven og i din gjeldende tariffavtale – og dette gjelder uansett om du skifter arbeidsted eller ikke.

Du har krav på å få avviklet ferie hos eventuell ny arbeidsgiver, dersom du ikke får avviklet ferien før du avslutter et arbeidsforhold inneværende år. Hvis du slutter og/eller går ut i permisjon og begynner i ny jobb senere på året, uten at du har tatt ut hele ferien din, kan den altså tas ut hos ny arbeidsgiver.

Hvis du starter i ny jobb senest 30. september i ferieåret kan du kreve full ferie innen utløpet av samme ferieår (forutsatt at du ikke har brukt opp feriedager hos din tidligere arbeidsgiver). Tre ukers ferie i hovedferieperioden (1. juni – 30. september) kan du imidlertid bare kreve hvis du tiltrer innen 15. august i ferieåret. Tiltrer du etter 30. september, har du likevel krav på minst en uke ferie samme år.

Hvis du som arbeidstaker blir syk før ferien, kan du kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Ved sykefravær i selve ferien, kan du kreve at et tilsvarende antall dager utsettes og gis senere i ferieåret. Forutsetningen er at sykefraværet er dokumentert ved legeerklæring.

Hvis du som arbeidstaker blir syk før ferien, kan du altså kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Forutsetningen er at sykdommen dokumenteres med legeerklæring og at kravet om utsatt ferie fremsettes senest siste arbeidsdag du skulle ha jobbet  før ferien. Det er dessuten en forutsetning at du er 100 % arbeidsufør.

Også ved sykefravær i ferien, kan du som arbeidstaker kreve at et tilsvarende antall dager utsettes og gis senere i ferieåret. Forutsetningen er imidlertid også her at sykefraværet er dokumentert ved legeerklæring. Det er altså ikke adgang til å benytte egenmelding ved sykdom som oppstår i løpet av ferien.

Loven setter ingen absolutt frist for når du som arbeidstaker må fremsette krav om ny ferie. Ferielovens uttrykk er at krav må fremsettes ”uten ugrunnet opphold”. I forarbeidene til loven fremgår det imidlertid at kravet må fremsettes senest innen ferieårets utgang.

Ja. Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie med inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager til neste ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Ifølge ferielovens kapittel 7 kan du avtale med arbeidsgiver å overføre inntil 12 virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Dette innebærer altså at du kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (tilsvarende 14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår, forutsatt at dette avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Med virkedager menes alle dager bortsett fra søndager og lovbestemte fridager. Det vil si at også lørdag er virkedag i ferielovens forstand.

Du har også rett til å avtale forskuddsvis avvikling av ferie i inntil 12 dager.

I KS-sektoren krever overføring av avtalefestet ferie en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Alle arbeidstakere har rett til full feriefritid (som etter ferieloven er 4 uker og en dag, og med tariffavtale utgjør 5 uker), uavhengig av om du har opptjent feriepenger eller ikke. Arbeidsgiveren din har imidlertid ikke lov til å pålegge deg å ta ut ferie hvis du ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger, med mindre begrunnelsen er at kontoret eller avdelingen skal stenges i ferien.

Ferielovens § 5 fastsetter hvilke regler som gjelder for arbeidstakere som ikke har opptjent fulle feriepenger året før ferien skal tas ut. Her står det at arbeidsgiver i enkelte tilfeller vil ha behov for å pålegge fri, for eksempel i situasjoner hvor ferielukking medfører at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes.

Denne bestemmelsen kan altså gi arbeidsgiveren din rett til å pålegge alle sine ansatte å ta ut ferie i for eksempel fire uker ved sommerstenging, også dersom du ikke har full opptjening, så lenge arbeidsgiver på et tidlig stadium gir de ansatte anledning til å innrette seg etter dette. Ferielovens § 6 slår fast at «Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlig grunner er til hinder for dette.»