Hvilke regler gjelder egentlig for sykemelding og egenmelding? Og hva har man rett til å søke om permisjon til? Her har vi besvart noen vanlige spørsmål om sykdom og permisjon.
Hvilke regler gjelder for sykemelding og egenmelding?
Du må alltid melde fra til arbeidsgiveren om sykdom første fraværsdag. Folketrygdloven inneholder klare regler på når du kan benytte egenmelding og når du må gå til legen for å skaffe deg en sykemelding. Du kan også sjekke NAV sine nettsider eller personalhåndboken på din arbeidsplass for mer informasjon.
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Dette følger av folketrygdlovens § 8-24.
Dersom du ikke har rett til å benytte egenmelding eller dersom egenmeldingsdagene er oppbrukt må du skaffe sykemelding som dokumentasjon for fraværet. Legen vil vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til fravær fra jobb. Det kan gjøres unntak i helt spesielle tilfeller, men da må legen undersøke deg senest et par dager etter at du har fått sykemelding.
Folketrygdlovens § 8-7 stiller opp vilkår om at man må ha vært ansatt i virksomheten i minst fire uker før man har rett på sykepenger fra arbeidsgiver. Imidlertid vil tariffavtalene som oftest inneholde bestemmelser som hjemler rett til lønn fra første fraværsdag så fremt man har tiltrådt stillingen. I kommunal sektor er slik rett til lønn under sykdom hjemlet i HTA kap. 1, § 8.2. I statlig sektor er dette hjemlet i HTA kap. 3, § 18.
Sykepenger fra NAV kan ytes i inntil 250 dager (50 uker). Det gjelder spesielle regler ved yrkesskade og ved alvorlig sykdom hos barn. Se NAV sine nettsider for nærmere informasjon.
Hvis du har en langvarig eller kronisk sykdom med risiko for mange hyppige sykefravær eller et stort samlet sykefravær kan arbeidsgiveren fritas for å betale sykepenger for deg i arbeidsgiverperioden. Det er du selv som må søke om dette. NAV gir nærmere informasjon om dette.
Oppdatert 6. september 2022
Kan sykefravær gi grunnlag for oppsigelse?
Oppsigelse på grunn av sykdom kan ikke skje i løpet av de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Sykefravær kan imidlertid være oppsigelsesgrunn, hvis det dreier seg om langtids sykefravær eller hyppig fravær som samlet blir meget omfattende.
Du kan likevel bli sagt opp i løpet av disse 12 månedene hvis det er andre årsaker enn sykdom som ligger til grunn for oppsigelsen.
Vilkåret for en eventuell oppsigelse på grunn av langtidsfravær, er at verneperioden på 12 måneder er utløpt, og at det foretas en konkret saklighetsvurdering før arbeidsgiver tar en beslutning. Lovbestemmelsene for dette finner du i arbeidsmiljølovens § 15-8.
Dersom du har vært syk i mer enn ett år, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Sykdom kan da under særlige forutsetninger være en saklig grunn til oppsigelse. Arbeidsgiveren din må i så fall dokumentere at tilrettelegging, omplassering og annet har vært vurdert. I de tilfeller hvor det er uavklart om arbeidstaker kan komme tilbake i arbeid, må arbeidsgiver begrunne en eventuell oppsigelse med at dette er nødvendig for virksomhetens forsvarlige drift.
Kontakt BF dersom du får varsel om oppsigelse etter sykdom, for å få undersøkt om oppsigelsen er gyldig og at arbeidsgiver har fulgt prosedyrene som arbeidsmiljøloven krever. Ved uenighet om hvorvidt en oppsigelse er saklig begrunnet, kan vi også søke juridisk bistand.
Oppdatert 6. september 2022
Hvilke forpliktelser har jeg overfor arbeidsgiver når jeg er sykemeldt?
Som arbeidstaker er du pålagt medvirkningsplikt ved egen sykdom. Arbeidsgiver har ansvar for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere, men den enkelte arbeidstaker har både medvirkningsplikt og informasjonsplikt. Dette følger av bestemmelser i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven.
I arbeidsmiljølovens § 4-6 (3) går det frem at det skal utarbeides en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 4 uker. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for utarbeidelsen av oppfølgingsplan, men arbeidstaker må medvirke. Senest innen sju uker med helt eller delvis fravær skal det avholdes dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen. Dette fremgår av aml § 4-6 (4).
Du har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen.
Folketrygdloven § 8-8 pålegger arbeidstakere plikten til å gi opplysninger om egen funksjonsevne og medvirke til at hensiktsmessige tilretteleggings- og utprøvningstiltak blir gjennomført. Du har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller andre private opplysninger. Arbeidsgiver skal på sin side organisere arbeidet og legge til rette, slik at du kan være i jobb og være like frisk når du går hjem fra arbeidet som da du kom. Manglende medvirkning fra arbeidstakers side kan medføre bortfall av rett til sykepenger.
Kan arbeidsgiver pålegge meg andre arbeidsoppgaver som langtidssykemeldt?
Ved lang tids sykefravær skal arbeidsgiveren din iverksette realistiske og konkrete tiltak som kan gjøre det mulig for deg å utføre dine arbeidsoppgaver helt eller delvis. Dere kan også bli enige om andre arbeidsoppgaver, men disse skal drøftes gjensidig i forbindelse med oppfølgingsplanen, og du skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette med ditt vanlige arbeid.
I utarbeidelsen av oppfølgingsplanen skal den sykemeldte og arbeidsgiver sammen kartlegge hvilke arbeidsoppgaver du kan utføre. Det sentrale spørsmålet er: Er det tiltak som kan iverksettes for å tilrettelegge for at du kan komme tilbake i jobb?
Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva du som arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av arbeidsoppgaver. Det kan innhentes opplysninger fra lege hvis arbeidstaker samtykker, men diagnose skal ikke diskuteres.
Bedriftshelsetjenesten kan bistå i disse vurderingene. Dersom du jobber i en IA-virksomhet kan også kontaktpersonen på NAVs arbeidslivssenter bistå. Forslag til skjema for oppfølgingsplan ligger på NAVs hjemmeside.
Oppdatert 6. september 2022
Kan jeg få utvidet prøvetiden tilsvarende den tiden jeg er sykemeldt?
Arbeidsmiljøloven åpner for at prøvetiden kan forlenges dersom du har vært fraværende i prøvetiden, f.eks. på grunn av sykdom. Prøvetiden kan altså forlenges tilsvarende lengden på fraværet.
Forlengelse kan bare skje når du som arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette, og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Det er ikke adgang til forlengelse ved fravær som er forårsaket av arbeidsgiver.
Det er arbeidsmiljølovens § 15-6 (4) som omhandler forlengelse av prøvetiden.
Oppdatert 6. september 2022
Kan jeg sykemelde meg som tilkallingsvikar?
Som tilkallingsvikar stepper du inn på kort varsel i tilfeller der en fast arbeidstaker for eksempel har blitt syk. Som tilkallingsvikar har du likevel rett på sykelønn, forutsatt at visse vilkår er oppfylt (opptjeningstid, meldeplikt og dokumentasjonsplikt).
For å ha rett til sykepenger må du ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst 4 uker. Dette følger av folketrygdloven (ftrl) § 8-18 første ledd. Dersom det har gått mindre enn 14 dager siden forrige arbeidsforhold, regnes arbeidsforholdet for å bestå, selv om det er snakk om enkeltstående vakter.
Meldeplikten etter ftrl § 8-18, tredje ledd må overholdes. Dette innebærer at arbeidstaker må varsle arbeidsgiver om sykdomsforfall. I loven heter det: «Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra og med den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding. Plikten til å gi melding gjelder også når det foreligger legeerklæring.»
Dokumentasjonsplikten følger av ftrl § 8-7 første ledd. Normalt må en tilkallingsvakt dokumentere fraværet med legeerklæring, fordi tilkallingsvakter sjelden oppfyller kravet til to måneders ansettelse uten avbrudd på mer enn fjorten dager, slik reglene for egenmelding etter ftrl § 8-24 krever.
Når disse vilkårene er oppfylt, har du som tilkallingsvikar rett på sykepenger for allerede avtalte vakter.
Som tilkallingsvikar kan du også ha rett på sykepenger for ikke avtalte vakter dersom du har vært regelmessig tilkalt i minst 3 måneder og det er overveiende sannsynlig at du ville blitt tilkalt dersom du ikke var blitt syk.
For timelønnede med skiftende arbeidsperioder beregnes sykepengene som daglønn. Siden inntekten for tilkallingsvakter er variabel, skal arbeidsgiver legge en lengre tidsperiode til grunn for beregningen enn hovedregelen på 4 uker (for eksempel 3 måneder).
Dersom du som arbeidstaker i løpet av de siste 3 måneder for eksempel har hatt en inntekt på kr 13.000 og arbeidet tilsammen 17 dager i perioden, vil dagsatsen dermed utgjøre kr 764,71. Dagsatsen vil være uavhengig av eventuelt avtalte timer den enkelte dagen du skulle ha arbeidet, og vil dermed kunne gi både over- og underkompensasjon.
Oppdatert 6. september 2022
Har jeg rett på permisjon for å reise på kurs, seminar og møter som tillitsvalgt?
Som tillitsvalgt i en arbeidstakerorganisasjon, har BF-tillitsvalgte rett til permisjon i henhold til hovedavtalen. Tillitsvalgte har også rett til permisjon for å forhandle og delta på kurs.
Bestemmelsene finnes i KS-avtalen Del B § 3-5 (rett til å delta på møter) og § 3-6 (rett til å delta på opplæringstiltak), samt i statens § 38 og 39.
Det skal innvilges permisjon med lønn for å utføre tillitsverv.
Det er gjerne permisjonssøknaden din som gjelder som dokumentasjon for arbeidsgiver (fravær/bytte av arbeidssted og kostnad). Du må derfor fylle ut skjema for alle reiser ved en slik permisjon.
Oppdatert 6. september 2022
Har jeg rett til lønnet permisjon for å studere?
Alle arbeidstakere har i utgangspunktet rett til utdanningspermisjon innenfor visse rammer. Retten omfatter både fast og midlertidig ansatte, ansatte i heltid og deltid, og ansatte i offentlig og privat virksomhet.
Dersom du har vært i arbeidslivet i minst tre år, har du rett til hel eller delvis utdanningspermisjon i inntil tre år, hvis du har vært ansatt hos arbeidsgiveren du søker permisjon fra i de siste to årene. Videre må visse vilkår være oppfylt. Vilkårene er blant annet at utdanningen skal være yrkesrelatert, og permisjonen må ikke være til hinder for arbeidsgivers planlegging av drift og personaldisponeringer. Bestemmelsene om utdanningspermisjon er å finne i arbeidsmiljøloven § 12-11.
Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven sier ikke noe om rett til lønn under permisjon. En må derfor se til tariffavtalene for utvidete rettigheter.
I tariffavtalene er det virksomhetens behov som er styrende for hvorvidt du har krav på lønnet utdanningspermisjon. Vær oppmerksom på at ved permisjon med lønn kan det forekomme en bindingstid. Flere detaljer finner du i tariffavtalen som gjelder for din arbeidsplass.
Arbeidstaker som ønsker å benytte seg av retten til utdanningspermisjon, må varsle arbeidsgiver skriftlig.
I teksten må det opplyses om:
Dersom arbeidsgiver mener vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, skal arbeidsgiver snarest mulig, og senest innen seks måneder, gi deg skriftlig melding om dette. Ved permisjoner på under seks måneder, gjelder kortere svarfrister. Eventuelle tvister om permisjon avgjøres av tvisteløsningsnemnda.
Oppdatert: 19. august 2022
Har jeg rett til fri med lønn for å ta eksamen?
Både stats- og kommuneansatte kan ha rett til betalt eksamensfri og lesedager. Antall og beregning er noe ulikt i de ulike avtalene, og fagets betydning for virksomheten er avgjørende.
Det gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen dersom faget har betydning for kommunen. Ved eksamensformer som varer tre sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes ytterligere tilrettelegging. (HTA kap. 1 pkt. 14.4).
Arbeidstakerne i statlig sektor har rett til permisjon med lønn inntil 21 lese- og eksamensdager dersom utdanningen er til nytte for virksomheten eller arbeidstagerens stilling / kompetanse (Statens personalhåndbok kap. 4, pkt. 9.11.10 § 10).
Er du ansatt i Oslo kommune kan du ha rett til permisjon med lønn for eksamensdager samt inntil to lesedager for hver eksamensdag alt innenfor rammen av velferdsreglementets begrensning på ti dager (Velferdsreglementet § 12).
Oppdatert: 19. august 2022
| Post- og besøksadresse: | Sandakerveien 114A 0484 Oslo |
| Telefon: | 48 02 09 00 |
| E-post: | bf@bibforb.no |
| Org.nr. | 975 890 988 |