Arbeidstid

Har du spørsmål knyttet til arbeidstid? Her finner du noen svar om blant annet vaktplaner, overtid og kompensasjon.

Ofte stilte spørsmål

Ifølge arbeidsmiljøloven må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av syv dager. De fleste individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler gir imidlertid kortere ukentlig arbeidstid, nemlig 37,5 timers uke.

I arbeidsmiljøloven er det altså regler for hvor omfattende den daglige og ukentlige alminnelige arbeidstiden din kan være. Plasseringen av den alminnelige arbeidstiden er begrenset av forbudene mot natt-, søndags- og helgedagsarbeid. Det kan imidlertid avtales gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Dette er omtalt i arbeidsmiljølovens § 10-5.

Arbeidsmiljølovens hovedregel om alminnelig arbeidstid er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 10-4. Tariffavtalenes bestemmelser om dette finner du i hovedtariffavtalen i KS (kap. 1, § 4) og hovedtariffavtalen i Staten (kapittel 3, § 7).

Hviletid
Reglene om hviletid setter  rammene for hvor mye den enkelte samlet kan arbeide i løpet av 24 timer og i løpet av syv dager. Hviletiden skal, dersom nærmere vilkår er oppfylt utgjøre minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende timer i løpet av syv dager, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8. Når det gjelder tariffbundet virksomhet, er det adgang til å inngå avtale om unntak fra hviletidsbestemmelsene i samråd med tillitsvalgte (jf. aml § 10-8 (3)).

Tillitsvalgte skal involveres i prosessen når det utarbeides ny vaktplan ved et folkebibliotek, og også når det er behov for å endre en allerede eksisterende plan. Dette følger av lov- og avtaleverk.

Arbeidsmiljøloven (Aml) § 10-3 lyder: «Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en plan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte.» Dette innebærer at arbeidsgiver har plikt til å drøfte arbeidsplanen med tillitsvalgt.

Arbeidsplanen skal drøftes så tidlig som mulig, og senest to uker før iverksettelse, dette også ifølge Aml § 10-3.

Hovedtariffavtalen (HTA) inneholder også bestemmelser om vaktordninger. I HTA kap 1, § 4.3 står det: «Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. Aml § 10-3»

Det er ikke frivillig for arbeidsgiver hvorvidt tillitsvalgte skal involveres eller ikke i forbindelse med utarbeiding av ny vaktplan. Det følger av lov- og avtaleverk.

Som arbeidstaker har du krav på minst 11 timer sammenhengende fritid og 35 timer sammenhengende fritid i løpet av en uke. Den ukentlige fritiden skal så vidt som mulig omfatte søndag. I tariffavtalen til Staten er det angitt at arbeidstakere skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 36 timer i løpet av en uke.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheter med tariffavtale kan avtale en kortere arbeidsfri periode, men ikke kortere enn 8 timer daglig og 28 timer ukentlig.

Bestemmelsene om fritid er nedfelt i arbeidsmiljølovens § 10-8.

Den ukentlige fritiden er absolutt, mens den daglige fritiden kan fravikes under spesielle vilkår. Avtale om kortere fritid forutsetter at du som arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder. Hvileperioden må følge umiddelbart etter arbeidsperioden, og skal kompensere time for time for den forlengede arbeidstiden.

Hovedregelen om overtid er at arbeid utover den avtalte arbeidstiden bare er tillatt når «det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov». Det kan for eksempel være forbigående/kortvarig sykefravær eller annet forfall blant arbeidsstokken.

Dette innebærer at det er i strid med loven å basere driften av en virksomhet på planlagt bruk av overtid. Dersom dette foregår er det egentlig et uttrykk for at bemanningen er for lav, og det bør foretas ansettelser.

Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid, jf. definisjonen i arbeidsmiljølovens § 10-6 (2)

Alminnelig arbeidstid er i AML definert som 40 timer pr uke, daglig arbeidstid 9 timer. Men i tariffavtalene er det 37.5 time som er alminnerlig arbeidstid pr uke og 7,5 timer pr. dag. I kommunal eller statlig sektor vil derfor overtidskompensasjon gjøres gjeldene etter 7, 5 time, ikke etter 9 timer som vil gjelde for virksomheter som følger arbeidsmiljøloven.

Det er viktig å avgrense overtid mot fleksitid. Arbeidstakere som har avtale om fleksitid kan på eget initiativ opparbeide plusstid for senere avspasering. Denne opparbeidingen av plusstid er ikke å regne som overtid.

Overtid må avgrenses mot begrepet merarbeid. Når en deltidsansatt jobber mer enn det opprinnelig ansatte timeantallet, teller dette ikke som overtid før det strekker seg utover normalarbeidsdagens lengde på arbeidsstedet. Så lenge vedkommende holder seg innenfor grensene for alminnelig arbeidstid i fulltidsstilling, er det å regne som merarbeid, men ikke som overtid.

Forskjellige begrensninger på overtid
Overtidsarbeid er definert som arbeid utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid, og det er i loven gitt regler for hvor mye overtid som er tillatt. Overtidsarbeid er etter loven begrenset til ti timer per syv dager, maksimalt 25 timer i fire sammenhengende uker, og 200 timer innenfor en periode på 52 uker (jf. arbeidsmiljølovens 10-6 (4)) . I tariffbundne virksomheter kan det imidlertid avtales overtidsarbeid med utvidede grenser, med henholdsvis 20, 50 og 300 timer (jf. aml § 10-6 (5)).

Arbeidstilsynet kan etter søknad samtykke til overtidsarbeid i særlige tilfeller med 25 timer per syv dager og 200 timer over en periode på 26 uker jf. aml § 10-6 (6).

Det er viktig å være klar over at overtid utover hva som er angitt i aml § 10-6 (4) kun kan pålegges arbeidstaker som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det (aml  §10-6 (7)).

Overtid skal alltid kompenseres med lønn. Det er også anledning til å avspasere overtiden time for time, men da skal overtidstillegget utbetales i tillegg.

Kompensasjon for overtidsarbeid skal utbetales som tillegg til vanlig lønn. Ifølge arbeidsmiljølovens § 10-6 (11) skal tillegget være på minimum 40%. Imidlertid inneholder tariffavtalene bestemmelser om lønnsmessig kompensasjon som ofte er gunstigere enn arbeidsmiljølovens bestemmelser.

I statlig sektor utbetales et overtidstillegg på 50%, eller 100% for overtidsarbeid på særlig ubekvemme tidspunkt (Se hovedtariffavtalens kap. 3 § 13).

I kommunal sektor angir tariffavtalen overtidstillegg på 50%, 100% eller 133 1/3 % avhengig av når overtidsarbeidet finner sted. (Se hovedtariffavtalens kap. 1 punktene 6.5.1 – 6.5.3).

Deltidsansatte som jobber overtid vil ha krav på kompensasjon først etter at vedkommende har arbeidet tilsvarende hel arbeidsdag for ansatte i 100% stilling.

Arbeidsmiljøloven har i utgangspunktet et generelt forbud mot søn- og helgedagsarbeid, og tillater dette bare når «arbeidets art gjør det nødvendig». Arbeid ved bibliotek er, i likhet med en rekke andre kulturelle formål, tillatt.

Før søndagsarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med tillitsvalgte om søndagsarbeid er nødvendig (jf. arbeidsmilølovens § 10-10 (3)). Utgangspunktet for vurderingen vil være om søndagsarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner, eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette skal vurderes opp mot arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov.

Dersom det innføres søndagsarbeid, er det viktig å sørge for at reglene knyttet til både arbeidsfri og kompensasjon blir fulgt. Både arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalene inneholder bestemmelser om dette.

Arbeidsfri

Når det gjelder søndags- og helgedagsarbeid, er det et vilkår i loven om at arbeidstaker som har utført slikt arbeid som hovedregel skal ha fri påfølgende søn- eller helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (4).

Dette innebærer at dersom du som arbeidstaker har arbeidet for eksempel Kristi Himmelfartsdag, skal du ha fri den første søndagen etter. Imidlertid vil mange av de arbeidsplassene hvor søndagsarbeid er aktuelt ha avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstid, og innenfor denne avtalen vil det være adgang til å gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Ved slik gjennomsnittsberegning skal du som arbeidstaker ha fri minst hver tredje søndag.

Godtgjøring

Tariffavtalene fastsetter hvilken godtgjørelse som skal gjelde for søn- og helgedagsarbeid innen din sektor. I KS-sektoren skal søndagstillegget være på minst 50.-kr pr time (ifølge hovedtariffavtalens kap. 1 punkt 5.2). NB! Fra 1. januar 2019 gjelder nye regler for søndagstillegg. For arbeid på helge- og høytidsdag er tillegget satt til 1 1/3 timelønn per arbeidet time (kap. 1 pkt. 5.3.1).

I Oslo kommune er bestemmelsene om tillegg regulert i Dok 25, kap. 10.

I hovedtariffavtalen i statlig sektor er godtgjøring for søndagsarbeid og helge- og høytidsdager regulert i kap. 3 §§ 15 og 16.

Arbeidsgiver kan etter loven pålegge ansatte å jobbe overtid når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for overtidsarbeidet. Et eksempel på et særlig og tidsavgrenset behov er dersom en kollega er fraværende. Ansatte med helsemessige eller vektige sosiale grunner har imidlertid rett til å bli fritatt fra overtidsarbeid når de ber om det.

Hjemmelen for dette finner du i arbeidsmiljølovens § 10-6 (10).

Dersom du har jobbet overtid er det mulig å avspasere overtiden time mot time. Overtidsgodtgjørelsen skal imidlertid alltid utbetales i tillegg. I flere tariffavtaler er det imidlertid fastsatt bedre rettigheter enn de minsterettighetene som er angitt i arbeidsmiljølovens § 10-6. Se derfor din aktuelle tariffavtale.

Vanlige eksempler er:

  • overtidstillegg som er høyere enn 40 prosent.
  • høyere satser ved ubekvem arbeidstid (som for eksempel kveld, natt, helg og helligdager).
  • rett på overtidsbetaling ved arbeid ut over avtalt arbeidstid (for eksempel 37,5 timer, og ikke etter 40 timer, som er arbeidsmiljølovens grense for alminnelig arbeidstid).

Som ansatt i ledende og særlig uavhengige stillinger har du ikke krav på overtidsgodtgjøring. De enkelte tariffområdene har imidlertid utfyllende bestemmelser som angår disse arbeidstakerne.

Reglene for lederstillinger fremgår av arbeidsmiljølovens 10-12 (1) og (2) og hovedtariffavtalen din.

I kommunal sektor er dette temaet omtalt i kapittel 1 (punkt 6.3). Her fremgår det at den enkelte virksomhet skal foreta en konkret vurdering av hvilke arbeidstakere som kommer inn under bestemmelsen. Det er også angitt en kompensasjonsordning for møtevirksomhet og annen belastning med åpning for ekstra fridager for de arbeidstakerne dette gjelder.

I statlig sektor er lederstillinger og overtid omtalt i hovedtariffavtalens kapittel 3 § 13 (punkt 4 om overtid). Hovedregelen i bestemmelsen er at du som arbeidstaker i ledende eller særlig uavhengig stilling ikke har krav på kompensasjon som øvrige tilsatte. Vær imidlertid oppmerksom på at § 13 lister opp endel unntak som allikevel vil kunne gi krav på overtidskompensasjon. Bl.a. for ansatte som følger de dem er satt til å lede eller inngår i en vaktplan.

Det har vært knyttet et visst misbruk til bestemmelsene om særlig uavhengig stilling, Arbeidsgivere har benyttet seg av denne muligheten til å slippe unna normal overtidskompensasjon for store deler av arbeidsstokken. Det er derfor viktig å være oppmerksom på arbeidsgivere som i stor grad benytter seg av disse bestemmelsene. Dersom for eksempel alle ansatte på biblioteket har en særlig uavhengig stilling er det grunn til å se nærmere på forholdene.

Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for en trygg arbeidsplass. De tillitsvalgte og verneombudet skal bidra til dette. Derfor bør disse, sammen med arbeidsgiver, finne løsninger som ivaretar sikkerheten for de som skal betjene biblioteket

I tilfeller hvor det er tvil om sikkerheten til de ansatte på biblioteket, er det grunn til å se på hva § 4-1 i arbeidsmiljøloven sier. Denne paragrafen dreier seg om generelle krav til arbeidsmiljøet, og slår fast at «arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig, ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd».

Hvis du er ansatt i et folkebibliotek, slår Kommunenes personalhåndbok (kapittel 13 om Arbeidsmiljø og HMS, som kun er tilgjengelig på papir) også fast at det er arbeidsgivers plikt å sørge for at det utføres systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten.

Forskjøvet arbeidstid er arbeid som utføres på en annen tid enn det som er avtalt i arbeidsplanen. Det kan brukes framfor å benytte overtid. Eksempelvis kan du, dersom du er satt opp på en dagvakt fra kl. 07.00-15.30, bli spurt om å forskyve arbeidstiden til kl. 15.00–21.00 samme dag.

Når en arbeidsgiver ber deg som ansatt om å bytte vakt, er dette en forskjøvet vakt og den også skal godtgjøres som det. Hvis du som ansatt ber om å få bytte vakt, er det derimot ikke en forskjøvet vakt. Poenget med å bruke forskjøvet arbeidstid framfor overtid, er at både arbeidsgiver og arbeidstaker unngår at den ansatte må jobbe mer, samtidig som han/hun får kompensasjon for de ulempene som endringene medfører.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minimum tre dager i forveien, men aldri mindre enn en dag i forkant. Dersom varsel gis etter kl. 12 dagen før forskyvningen, skal det godtgjøres som for overtid. Tariffavtalene angir nærmere retninglinjer for bruken av forskjøvet arbeidstid i din sektor.

Forskyving av arbeidstiden innebærer at man flytter på de timene man ordinært skal jobbe en bestemt dag. Tariffavtalen din fastsetter hvilken kompensasjon du skal ha for de ulempene du påføres ved å si ja til å forskyve arbeidstiden. Kompensasjonens størrelse er avhengig av hvor lang tid i forkant varselet er gitt. Bestemmelsene om forskjøvet arbeidstid omfatter både heltids- og deltidsansatte. Bruk av forskjøvet arbeidstid skal avtales mellom partene lokalt.

Tillegg for forskjøvet arbeidstid er ikke overtidsgodtgjøring, men prosentvis tillegg til ordinær timelønn. Det betales et tillegg på 50 prosent av timelønnen for den tiden som faller utenfor den avtalte arbeidstiden.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minimum tre dager i forveien, men aldri mindre enn en dag i forkant. Dersom varsel gis etter kl. 12 dagen før forskyvningen, skal det godtgjøres som for overtid.

Pålegges man forskjøvet arbeidstid samme dag, etter alminnelig arbeidstid, så er det overtid.

Godtgjøring i KS-sektoren
Dersom du tilhører KS-sektoren kan du lese hovedtariffavtalen i KS, kapittel 1 § 6.8, her fremgår at det betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien, og ordningen forutsetter lokal enighet mellom partene. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Godtgjøring i Staten
For den del av den forskjøvede arbeidstiden som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes alminnelige arbeidstid, betales det i Staten et tillegg tilsvarende overtidstillegget (50%) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl. 20.00. Det gis et tillegg tilsvarende forhøyet overtidstillegg (100%) for den del av den forskjøvede tid som faller mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 samt på lørdager, søn- og helgedager, ifølge § 7 nr. 6 i hovedtariffavtalen i Staten (kap. 3). Ordningen forutsetter lokal enighet mellom partene, og det må foreligge minimum et døgns varsel.

Er du ansatt i en deltidsstilling, har du fortrinnsrett til utvidet stilling framfor at arbeidsgiver foretar en ny ansettelse i virksomheten.

Din fortrinnsrett som deltidsansatt er begrenset av to forhold: For det første må du være kvalifisert for stillingen. Det er arbeidsgiver som fastsetter kvalifikasjonskravene, og ved vurderingen kan det tas hensyn til både faglige og personlige forutsetninger. For det andre må utøvelsen av fortrinnsretten ikke innebære vesentlig ulempe for virksomheten.

Fortrinnsretten gjelder så lenge du er deltidsansatt. Du vil altså ha fortrinnsrett selv om du tidligere har takket nei til en utvidelse av stillingsprosenten.

Deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling er hjemlet i Arbeidsmiljølovens (Aml) § 14-3. Vær oppmerksom på at fortrinnsberettigede etter aml § 14-2 (ansatte som har blitt sagt opp på grunn av virksomhetens forhold) har forrang foran fortrinnsberettigede etter § 14-3.

Forskyving av arbeidstiden innebærer at du flytter på de timene du ordinært skal jobbe en bestemt dag. Som deltidstilsatt skal du gjennomgående ha samme rettigheter som heltidstilsatte. Altså gjelder forskjøvet arbeidstid uansett den tiden som faller utenom din ordinære arbeidstid. Du står til arbeidsgivers disposisjon etter en fastsatt arbeidsplan, men arbeid ut over dette skal godtgjøres med et tillegg på 50 prosent.

Det er viktig å skille mellom forskyving av arbeidstid og overtid. Er du i tvil, kan du finne reglene om forskyvning av arbeidstiden i sin helhet i hovedtariffavtalen for KS-sektorens kap 1, pkt. 6.8.1 og i hovedtariffavtalen i Staten kapittel 3 § 7.6.

Når det foreligger avtale om forskyvning av arbeidstiden tilsier hovedregelen at det skal utbetales et tillegg på 50% for den tiden som faller utenfor din opprinnelige oppsatte arbeidstidDeltidstilsatte har de samme rettigheter som heltidstilsatte til å få utbetalt tillegget på 50 % for forskjøvet arbeidstid. Dette fremgår klart av Hovedtariffavtalen i KS (kap. 1, pkt. 6.2). Forskjøvet arbeidstid for deltidsansatte er ikke omtalt i Hovedtariffavtalen for Staten. Generelt kan man anta at reglene er de samme som for heltidsansatte, men det er altså ikke spesielt omtalt i avtaleverket.