Har du spørsmål knyttet til arbeidstid? Hovedreglene finner du i arbeidsmiljøloven kap. 10 og tariffavtalen der du jobber. Her finner du noen svar på ofte stilte spørsmål om blant annet vaktplaner, overtid, ubekvem arbeidstid og kompensasjon.
Landsmøtet i Bibliotekarforbundet vedtok i november 2023 en uttalelse om arbeidstid. Uttalelsen leser du i sin helhet her.
Hva er normal arbeidstid?
Arbeidstid er den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Ifølge arbeidsmiljøloven må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av 7 dager. De fleste individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler gir imidlertid kortere ukentlig arbeidstid, nemlig 37,5 timers uke.
I arbeidsmiljøloven er det altså regler for hvor omfattende den daglige og ukentlige alminnelige arbeidstiden din kan være. Plasseringen av den alminnelige arbeidstiden er begrenset av forbudene mot natt-, søndags- og helgedagsarbeid. Det kan imidlertid avtales gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Dette er omtalt i arbeidsmiljølovens § 10-5.
Arbeidsmiljølovens hovedregler om arbeidstid er nedfelt i arbeidsmiljølovens kap. 10. Tariffavtalenes bestemmelser om arbeidstid finner du i KS (HTA, kap. 1, § 4), Staten (HTA, kap. 3, § 7) og Oslo kommune (Dok. 25, del A, § 8).
Reglene om hviletid setter rammene for hvor mye den enkelte arbeidstaker samlet kan arbeide i løpet av 24 timer og i løpet av 7 dager. Hviletiden skal utgjøre minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8. Når det gjelder tariffbundet virksomhet, er det adgang til å inngå avtale om unntak fra hviletidsbestemmelsene i samråd med tillitsvalgte.
Oppdatert: 28. juni 2022
Hvor mye fritid har jeg krav på?
Som arbeidstaker har du krav på minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager. Den ukentlige fritiden skal så vidt som mulig omfatte søndag. Bestemmelsene om fritid er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 10-8.
Ansatte i staten har avtalt en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 36 timer i løpet av en uke.
Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheter med tariffavtale kan avtale en kortere arbeidsfri periode, men ikke kortere enn 8 timer daglig og 28 timer ukentlig.
Den ukentlige fritiden er absolutt, mens den daglige fritiden kan fravikes under spesielle vilkår. Avtale om kortere fritid forutsetter at du som arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperiode. Denne hvileperioden skal følge umiddelbart etter neste arbeidsperiode, og skal kompensere time for time for den tapte hviletiden.
Oppdatert: 28. juni 2022
Hva regnes som overtid?
Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid. Alminnelig arbeidstid er i arbeidsmiljøloven definert som 40 timer per uke, eller 9 timer per dag. I tariffavtalene er det imidlertid 37,5 timer som er alminnelig arbeidstid per uke og 7,5 timer per dag. I kommunal eller statlig sektor vil overtidskompensasjon gjøres gjeldene etter 7, 5 time.
Hovedregelen om overtid er at arbeid utover den avtalte arbeidstiden bare er tillatt når «det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov». Det kan for eksempel være kortvarig sykefravær blant personalet. Dette innebærer at det er i strid med loven å basere driften av en virksomhet på planlagt bruk av overtid. Dersom dette foregår er det et uttrykk for at grunnbemanningen er for lav.
Det er viktig å avgrense overtid mot fleksitid. Arbeidstakere som har avtale om fleksitid kan på eget initiativ opparbeide plusstid for senere avspasering. Denne opparbeidingen av plusstid er ikke å regne som overtid.
Overtid må avgrenses mot begrepet merarbeid. Når en deltidsansatt jobber mer enn det opprinnelig ansatte timeantallet, teller dette ikke som overtid før det strekker seg utover normalarbeidsdagens lengde på arbeidsstedet. Så lenge vedkommende holder seg innenfor grensene for alminnelig arbeidstid i fulltidsstilling, er det å regne som merarbeid, men ikke som overtid.
Overtidsarbeid er definert som arbeid utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid, og det er i loven gitt regler for hvor mye overtid som er tillatt. Overtidsarbeid er etter loven begrenset til 10 timer per 7 dager, maksimalt 25 timer i 4 sammenhengende uker, og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. I tariffbundne virksomheter kan det imidlertid avtales overtidsarbeid med utvidede grenser. Se arbeidsmiljøloven § 10-6 for ytterligere detaljer.
Det er viktig å være klar over at overtid utover hva som er angitt i aml § 10-6 (4) kun kan pålegges arbeidstaker som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det.
Oppdatert: 30. juni 2022
Kan arbeidsgiver kreve at jeg jobber overtid?
Arbeidsgiver kan etter loven pålegge ansatte å jobbe overtid når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Et eksempel på et særlig og tidsavgrenset behov er dersom en kollega er fraværende.
Ansatte med helsemessige eller vektige sosiale grunner har imidlertid rett til å bli fritatt fra overtidsarbeid når de ber om det. Som vektige sosiale grunner regnes f.eks. omsorgsforpliktelser for små barn. Hjemmelen for dette finner du i arbeidsmiljøloven § 10-6 (10).
Dersom du har jobbet overtid er det mulig å avspasere overtiden time mot time etter avtale. Overtidsgodtgjørelsen skal imidlertid alltid utbetales i tillegg.
Oppdatert: 30. juni 2022
Hva slags kompensasjon har jeg krav på når jeg jobber overtid?
Overtid skal kompenseres med lønn, men det er anledning til å avspasere overtiden time for time etter avtale. Overtidstillegget skal alltid utbetales i tillegg.
Kompensasjon for overtidsarbeid skal utbetales som tillegg til vanlig lønn. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal tillegget være på minimum 40 prosent. Tariffavtalene inneholder bestemmelser om lønnsmessig kompensasjon som er mer gunstig enn arbeidsmiljølovens minstebestemmelser.
Deltidsansatte som jobber overtid vil ha krav på kompensasjon først etter at vedkommende har arbeidet tilsvarende hel arbeidsdag for ansatte i 100% stilling.
Oppdatert: 5. juli 2022
Har jeg krav på overtidsbetaling når jeg har en ledende stilling?
Ansatte i ledende eller særlig uavhengige stilling kan være unntatt lovens bestemmelser om arbeidstid. Det innebærer at man ikke har krav på overtidsgodtgjøring. De enkelte tariffområdene har imidlertid utfyllende bestemmelser som angår disse arbeidstakerne. Reglene for lederstillinger fremgår av arbeidsmiljølovens 10-12 (1) og (2) og hovedtariffavtalen din.
I hovedtariffavtalen i KS fremgår det at den enkelte virksomhet skal foreta en konkret vurdering av hvilke arbeidstakere som ikke omfattes av overtidsbestemmelsene. De som er unntatt kan allikevel tilstås en fast godtgjøring for arbeid utover ordinær tid. Det er også angitt en kompensasjonsordning for møtevirksomhet og annen belastning, med åpning for å tilstås ekstra fridager for de arbeidstakerne det gjelder. Mer om dette i hovedtariffavtalen kap. 1, punkt 6.3.
I statlig sektor er lederstillinger og overtid omtalt i hovedtariffavtalen kapittel 3, § 13, punkt4. Hovedregelen i bestemmelsen er at du som arbeidstaker i ledende eller særlig uavhengig stilling ikke har krav på overtidsgodtgjøring som øvrige tilsatte. Vær imidlertid oppmerksom på at § 13 lister opp en del unntak som allikevel vil kunne gi krav på kompensasjon. Bl.a. for ansatte som følger dem de er satt til å lede, eller inngår i en vaktplan.
Det har vært knyttet et visst misbruk til bestemmelsene om ledende eller særlig uavhengig stilling. I følge Arbeidstilsynet skal det mye til for at noen har slike stillinger. Her er det snakk om arbeidstakere i særlig viktige posisjoner, og arbeidet deres er kjennetegnet av stor grad av uavhengighet, selvstendighet og fleksibilitet. Dersom det er tvil om hvorvidt en har en slik stilling, er det en klar anbefaling om å la arbeidstidsreglene gjelde.
Oppdatert: 30. juni 2022
Hva er forskjøvet arbeidstid?
Forskjøvet arbeidstid er arbeid som utføres på en annen tid enn det som er avtalt i arbeidsplanen. Det kan brukes framfor å benytte overtid. Eksempelvis kan du, dersom du er satt opp på en dagvakt fra kl. 07.00-15.30, bli spurt om å forskyve arbeidstiden til kl. 15.00–21.00 samme dag.
Når en arbeidsgiver ber deg som ansatt om å bytte vakt, er dette en forskjøvet vakt og den også skal godtgjøres som det. Hvis du som ansatt ber om å få bytte vakt, er det derimot ikke en forskjøvet vakt. Poenget med å bruke forskjøvet arbeidstid framfor overtid, er at både arbeidsgiver og arbeidstaker unngår at den ansatte må jobbe mer, og man får kompensasjon for de ulempene som endringene medfører.
Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minimum tre dager i forveien, men aldri mindre enn en dag i forkant. Dersom varsel gis etter kl. 12 dagen før forskyvningen, skal det godtgjøres som for overtid. Tariffavtalene angir nærmere retningslinjer for bruken av forskjøvet arbeidstid i din sektor.
Oppdatert: 30. juni 2022
Hvilke regler for kompensasjon gjelder ved forskjøvet arbeidstid?
Forskyving av arbeidstiden innebærer at man flytter på de timene man ordinært skal jobbe en bestemt dag. Tariffavtalen din fastsetter hvilken kompensasjon du skal ha for de ulempene du påføres ved å si ja til å forskyve arbeidstiden. Bestemmelsene om forskjøvet arbeidstid omfatter både heltids- og deltidsansatte. Bruk av forskjøvet arbeidstid skal avtales mellom partene lokalt.
Tillegg for forskjøvet arbeidstid er ikke overtidsgodtgjøring, men prosentvis tillegg til ordinær timelønn. Det betales et tillegg på 50 prosent av timelønnen for den tiden som faller utenfor den avtalte arbeidstiden.
Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minimum tre dager i forveien, men aldri mindre enn en dag i forkant. Dersom varsel gis etter kl. 12 dagen før forskyvningen, skal det godtgjøres som for overtid.
Pålegges man arbeid utover alminnelig arbeidstid, så er det overtid og skal kompenseres etter reglene for dette.
Dersom du tilhører KS-sektoren finner du regler for forskjøvet arbeidstid i hovedtariffavtalen kap. 1, punkt 6.8. Her her fremgår det at det betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien, og ordningen forutsetter lokal enighet mellom partene. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.
For den del av den forskjøvede arbeidstiden som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes alminnelige arbeidstid, betales det i Staten et tillegg tilsvarende overtidstillegget (50%) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl. 20.00. Det gis et tillegg tilsvarende forhøyet overtidstillegg (100%) for den del av den forskjøvede tid som faller mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 samt på lørdager, søn- og helgedager. Ordningen forutsetter lokal enighet mellom partene, og det må foreligge minimum et døgns varsel. Reglene er omtalt i hovedtariffavtalen kap. 3, § 7 nr. 6.
Oppdatert: 30. juni 2022
Gjelder reglene for godtgjøring for forskjøvet arbeidstid også for deltidstilsatte?
Forskyving av arbeidstiden innebærer at du flytter på de timene du ordinært skal jobbe en bestemt dag. Som deltidstilsatt skal du gjennomgående ha samme rettigheter som heltidstilsatte. Altså gjelder forskjøvet arbeidstid uansett den tiden som faller utenom din ordinære arbeidstid. Du står til arbeidsgivers disposisjon etter en fastsatt arbeidsplan, men arbeid ut over dette skal godtgjøres med et tillegg på 50 prosent.
Det er viktig å skille mellom forskyving av arbeidstid og overtid. Er du i tvil, kan du finne reglene om forskyvning av arbeidstiden i sin helhet i hovedtariffavtalen for KS, kap 1, pkt. 6.8.1 og i hovedtariffavtalen i Staten, kap. 3, § 7 nr. 6.
Oppdatert: 30. juni 2022
Når er søndags- og helgedagsarbeid tillatt?
Arbeidsmiljøloven har i utgangspunktet et generelt forbud mot søn- og helgedagsarbeid, og tillater dette bare når «arbeidets art gjør det nødvendig». Dette forbudet er begrunnet i hensynet til arbeidstakers sosiale og velferdsmessige behov. Bestemmelsen om ukentlig hviletid sier at den så vidt som mulig skal plasseres på en søndag.
Søn- og helligdagsarbeid er allikevel tillatt ved bibliotek med bakgrunn i at søndag er en velegnet dag for bibliotekvirksomhet, og at det er viktig at bibliotekene er så tilgjengelige for publikum som mulig. Unntaket kom inn i loven i 1997.
Før søndagsarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med tillitsvalgte behovet for søndagsarbeid. Dette skal vurderes opp mot arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov. Formålet med en slik drøfting er å begrense omfanget av slikt arbeid.
Dersom det innføres søndagsarbeid, er det viktig å sørge for at reglene knyttet til både arbeidsfri og kompensasjon blir fulgt. Både arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalene inneholder bestemmelser om dette.
Når det gjelder søndags- og helgedagsarbeid, er det et vilkår i loven at arbeidstaker som har utført slikt arbeid som hovedregel skal ha fri påfølgende søn- eller helgedag. Dette innebærer at dersom du som arbeidstaker har arbeidet for eksempel Kristi Himmelfartsdag, skal du ha fri den første søndagen etter.
På samme måte som det kan avtales gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, er det også adgang til å gjennomsnittsberegne de røde dagene. Ved slik gjennomsnittsberegning skal du som arbeidstaker ha fri minst hver tredje søndag.
Tariffavtalene fastsetter hvilken godtgjørelse som skal gjelde for søn- og helgedagsarbeid innen din sektor.
Oppdatert: 30. juni 2022
Kan jeg pålegges å jobbe alene på kveldstid uten vakthold?
Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for en trygg arbeidsplass. De tillitsvalgte og verneombudet skal bidra til dette. Derfor bør disse sammen finne løsninger som ivaretar sikkerheten for de som skal betjene biblioteket.
I tilfeller hvor det er tvil om sikkerheten til de ansatte på biblioteket, er det grunn til å se på hva § 4-1 i arbeidsmiljøloven sier. Denne paragrafen dreier seg om generelle krav til arbeidsmiljøet, og slår fast at «arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig, ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd». Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten.
Hvis du er ansatt i et folkebibliotek, slår Kommunenes personalhåndbok også fast at det er arbeidsgivers plikt å sørge for at det utføres systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten.
Oppdatert: 5. juli 2022
| Post- og besøksadresse: | Sandakerveien 114A 0484 Oslo |
| Telefon: | 48 02 09 00 |
| E-post: | bf@bibforb.no |
| Org.nr. | 975 890 988 |