Lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger er en viktig del av lønnsoppgjøret for de fleste av våre medlemmer. Her har vi samlet noen temaer som er ment som en støtte til tillitsvalgte før, under og etter gjennomføringen av lokalt lønnsoppgjør.

Ofte stilte spørsmål

Lokale forhandlinger er forhandlinger mellom lokale parter, for eksempel mellom arbeidsgiveren din og Bibliotekarforbundets tillitsvalgte. Det enkelte BF medlem legger inn krav til lokale forhandlinger.

Det finnes i all hovedsak to typer ordinære lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger kan føres med grunnlag i en sentralt avsatt pott, slik som tilfellet er i Oslo kommune, i statlige virksomheter eller kap 4 i kommunal sektor. Eller det kan føres lokale forhandlinger årlig fordi stillingen en går i har lokal avlønning, slik som i kap 3 og kap 5 i kommunal sektor.

Bibliotekarforbundet kan også utenom de ordinære lokale forhandlingene kreve avholdt lokale forhandlinger på særlig grunnlag dersom vilkårene for dette er tilstede.

Disse forhandlingene føres også mellom de lokale parter, og er således endel av de lokale forhandlingene. Men fordi det er knyttet særlige vilkår til dem omtales de ofte som særskilte forhandlinger. Vilkårene for å fremme krav om særskilte forhandlinger er noe ulike i de ulike tariffområdene. Les derfor mer om bestemmelsene for ditt tariffområde dersom du er interessert i dette.

Det er viktig å stille på drøftingsmøtet fordi mye av grunnlaget for forhandlingene og også de praktiske rammene rundt forhandlingene avklares her.

drøftingsmøtet eller forberedende møte som det heter i noen tariffområder, skal de lokale forhandlingene forberedes. Møtet innkalles til av arbeidsgiver, og det er forhandlingenes parter som skal møtes. Det innebærer at Bibliotekarforbundets tillitsvalgte skal innkalles til møtet sammen med tillitsvalgte fra de øvrige forbundene i virksomheten.

Innholdet på drøftingsmøtet
På drøftingsmøtet skal arbeidsgiver legge frem lønnsstatistikk og oversikt som danner grunnlaget for forhandlingene. Det er også naturlig å gjennomgå gjeldende lønnspolitiske plan. Videre gjøres det rede for det økonomiske grunnlaget for forhandlingene, enten det dreier seg om størrelsen på den lokale potten, noe som vil være relevant ved lokale forhandlinger i stat, Oslo kommune eller KS sektorens kap 4, eller om det dreier seg om lokale forhandlinger uten noen avsatt pott, som for eksempel KS sektorens kap 3 og 5. Dersom det er knyttet særlige føringer til den lokale potten, eller det er oppstått spesielle ting i de sentrale forhandlingene som får konsekvenser lokalt må dette også drøftes på møtet. På møtet avklares også praktiske ting knyttet til forhandlingene, som for eksempel kravfrist, forhandlingsdato, om det skal leveres krav på spesielle kravskjemaer osv.

Hjemmel for drøftingsmøtet
Det er ikke frivillig å avholde drøftingsmøte eller forberedende møte til lokale forhandlinger. Slike møter er hjemlet i tariffavtalene i de ulike sektorene.  Som eksempel nevnes at drøftingsmøtet i  kommunal sektor (KS) er hjemlet i Hovedtariffavtalens Kapittel 3 punkt 3.2.1. I statlig sektor i Hovedtariffavtalens kapittel 2 punkt 2.6.3 og i Oslo kommune i dok. 25, del B punkt 1.2.5.

Enkelte arbeidsgivere har utarbeidet egne kravskjema. Dersom det er tilfelle på din arbeidsplass, anbefaler Bibliotekarforbundet at du benytter disse. Hvis dette ikke er tilfellet, har BF et eget skjema du kan benytte.

Dersom kommunen eller virksomheten du arbeider i opererer med eget kravskjema kan det være greit å bruke dette. Hvis ikke kan skjemaet nedenfor benyttes.

Begrunnelse av krav
I tillegg til kravskjema må kravet også inneholde begrunnelse. Det kan være en fordel å levere en relativt kort og oversiktlig begrunnelse på kravskjemaet. I tillegg må din tillitsvalgte eller den som skal forhandle for deg ha utfyllende argumenter å komme med i løpet av forhandlingene.

Ta gjerne kontakt med tillitsvalgte eller forhandler når du skal utforme kravet slik at du kan få gode råd om hva du bør vektlegge i argumentasjonen din. Det å argumentere med utgangspunkt i virksomhetens lønnspolitikk, visjon og målsetting er ofte virkningsfullt.

BFs kravskjema (word)
BFs kravskjema (PDF)

Kravet må være sendt arbeidsgiver innen lokal kravfrist. Det vanlige er at kravet sendes til lokal tillitsvalgt noen dager før arbeidsgivers kravfrist.

For BF-medlemmer som er alene på sin arbeidsplass kan det av og til være nødvendig å sende inn kravet direkte til arbeidsgiver. Det er allikevel viktig å ha dialog med den som skal forhandle for deg om innholdet i kravet før det sendes.

Kravfristen blir bestemt av de lokale parter på drøftingsmøtet i forkant av forhandlingene.

I KS-området er det flere hjemler for å kreve særskilte forhandlinger avhengig av hvilket lønnskapittel stillingen er plassert i.

Kapittel 4
For bibliotekarer i kapittel 4 i KS-området inneholder Hovedtariffavtalen tre hjemler for særskilte forhandlinger.

Kap 4 punkt 4.2.2 hjemler anledningen til å føre særskilte forhandlinger når det er foretatt organisatoriske endringer av betydning, når stillingens ansvarsområde er endret eller når stillingsinnehaver har gjennomført kompetansehevende videreutdanning og stillingens ansvarsområde er endret som følge av dette. Ved uenighet mellom partene i 4.2.2 forhandlinger løses tvisten ved lokal nemd etter Hovedtavtalens del A § 6-2.

Kap 4 punkt 4.2.3 hjemler forhandlinger dersom det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere. I tilfeller der dette er en aktuell problemstilling, kan de lokale parter bli enige om endret lønnsplassering for den enkelte arbeidstaker. Ved uenighet om lønnsplassering etter 4.2.3 forhandlinger er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder.

Kap 4 punkt 4.2.4 hjemler forhandlinger for enkeltarbeidstakere som har gjennomført relevant etter- eller videreutdanning. Ved uenighet om lønnsplassering etter 4.2.4 forhandlinger er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder.

Kapittel 5
For bibliotekarer i KS-sektorens kapittel 5 er særskilte forhandlinger hjemlet i Hovedtariffavtalen kap 5 punkt 5.2 Annen lønnsregulering. Særskilte forhandlinger etter 5.2  kan føres når det foreligger spesielle behov med henhold til å beholde og rekruttere arbeidstakere, eller ved skifte av stilling eller vesentlig endring av arbeidsoppgavene. Ved uenighet er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder.

Kapittel 3
For bibliotekarer i KS sektorens kapittel 3 er det ingen hjemmel for særskilte forhandlinger, men partene kan ved behov oppta forhandlinger i tillegg til de årlige lønnsforhandlingene jf. Hovedtariffavtalen kap 3 punkt 3.4.4. Ved uenighet er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder.

Hjemmel for å kreve særskilte forhandlinger finnes i Hovedtariffavtalens Kap 2 Lokale forhandlinger punkt 2.5.3 Særlig grunnlag.

Den vanligste årsaken til å kreve særskilte forhandlinger er knyttet til at det har skjedd endringer i de forholdene som er lagt til grunn ved fastsetting av lønn for den enkelte, det kan dreie seg om kompetanseheving eller endring i ansvarsområder/ stillingsinnhold.

I tariffavtalen presiseres det at endringen må være vesentlig, men det står også at det kan tas hensyn til endring som har skjedd over tid. En annen vanlig årsak til å benytte seg av hjemmelen i 2.5.3 er at det har oppstått utilsiktede lønnsforskjeller som følge av sammenslåing eller omorganisering.

Dersom det går mot brudd i de lokale forhandlingene må forhandler kontakte BFs sekretariat for rådgivning. Sekretariatet følger opp alle BFs bruddsaker. I mange tilfeller vil man klare å komme til enighet i forhandlingenes siste fase. Dersom det skulle bli brudd er det arbeidsgiver som setter opp bruddprotokoll. Bruddprotokollen inneholder arbeidsgivers siste tilbud og Bibliotekarforbundets siste krav.

Brudd i kap 5 og kap 3

Dersom det blir brudd i kapittel 5 eller kapittel 3 skal bruddsaken behandles i lokal nemd. Se Hovedtariffavtalens Kap 5, pkt. 5.1 og Hovedtariffavtalens Kap 3 pkt. 3.4.4 som henviser til Hovedavtalens del A § 6-2 Lokal nemd.

Det aller første partene må gjøre etter at bruddprotokoll er signert er å bli enige om den nøytrale oppmannen. Når denne er klar, vil han/hun sette dato for nemdsbehandling og frist for innsending av prosesskrift.

Før man kommer til behandling i nemda skal hver av partene levere et prosesskrift. Prosesskriftet inneholder en fremstilling av saken, herunder ofte litt om de innledende forhandlingsrunder, og særlig om bruddet og årsaken til at det ble brudd i de lokale forhandlingene. I prosesskriftet argumenterer partene for sitt syn.

I nemda møter en representant fra hver av partene, og en nøytral oppmann. Hver av partene får presentere sitt syn, og den nøytrale oppmannen avgir på bakgrunn av dette sin kjennelse som blir resultatet av ankebehandlingen.

Brudd i kapittel 4

Dersom det blir brudd i kapittel 4 gjelder ankebestemmelsen i Hovedtariffavtalens kap 4.2, punkt 4.2.1. Her fremgår det at anken først bringes til organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. Det innebærer at Bibliotekarforbundet sentralt møter KS sentralt for en gjennomgang av bruddgrunnlaget og diskusjon av saken. Gjennom denne behandlingen prøver partene å finne en løsning. Dersom dette ikke fører frem bringes saken inn for nemndsbehandling i sentralt ankeutvalg jf. Hovedavtalens del A § 6-3.

Dersom saken skal opp i sentralt ankeutvalg skriver hver av partene prosesskrift som må leveres innen fastsatt frist. Det sentrale ankeutvalget består av en representant for Bibliotekarforbundet, en representant for KS og en nøytral oppmann. Etter behandling avgjør ankeutvalget tvisten.

Dersom det går mot brudd i de lokale forhandlingene må forhandler kontakte BFs sekretariat for rådgivning. Sekretariatet følger opp alle BFs bruddsaker. I mange tilfeller vil man klare å komme til enighet i forhandlingenes siste fase. Dersom det skulle bli brudd er det arbeidsgiver som setter opp bruddprotokoll.

Ved brudd i lokale forhandlinger i statlig sektor bringes tvisten inn for Statens lønnsutvalg jf. Hovedtariffavtalen kap. 2 pkt 2.7 Tvist.

Tvisten voldgiftsbehandles etter reglene i tjenestevistloven § 29.

Som regel vil et brudd i lokale forhandlinger ved en statlig virksomhet omfatte flere organisasjoner eller alle organisasjonene i virksomheten. Dersom noen av organisasjonene velger å akseptere resultatet vil imidlertid ikke forhandlingsresultatet for disse bli iverksatt før tvisten er ferdigbehandlet i statens lønnsutvalg. Dersom det nærmer seg brudd bistår Bibliotekarforbundets sekretariat i den videre prosedyre og fremgangsmåte.

For eksempel når det foreligger omfattende endring av stillingens ansvarsområde, behov for å beholde/rekruttere arbeidstakere, ved kompetanseutvikling hos arbeidstakeren eller ved organisatoriske endringer.

Hovedtariffavtalen i Oslo kommune heter Dokument 25, og bestemmelsene om forhandlinger mellom de lokale parter er nedfelt her.

For bibliotekarer i Oslo kommune kan særskilte forhandlinger føres for enkeltarbeidstakere eller grupper av arbeidstakere med hjemmel i Dok 25 Del A § 16.2 når det foreligger omfattende endring av stillingens ansvarsområde, behov for å beholde/rekruttere arbeidstakere, ved kompetanseutvikling hos arbeidstakeren eller ved organisatoriske endringer. Ved uenighet bringes saken inn for de sentrale parter.

Den lønnen som er anslått eller fastsatt i utlysningsteksten danner utgangspunktet for forhandlinger om lønn ved ansettelse. Den enkelte søker kan selv forhandle lønn ved tilsetting, og Bibliotekarforbundet anbefaler våre medlemmer å gjøre det.

Når du starter i ny stilling, er det viktig å være klar over at du som nytilsatt normalt ikke vil bli prioritert ved de første lokale forhandlingene etter at du har tiltrådt stillingen.

Dette er bakgrunnen for at Bibliotekarforbundet anbefaler å forhandle lønn ved tilsetting. Det er den enkelte selv som må fremme krav i slike sammenhenger. Forhandling ved tilsetting er ingen normal forhandling, og det foreligger ingen mulighet for å anke arbeidsgivers tilbud.

Dersom du er usikker på lønnsnivå og lønnsbestemmelser i det aktuelle tariffområdet, eller hvordan du skal gå fram i en situasjon der du skal forhandle ved tilsetting, kan du ta kontakt med Bibliotekarforbundet.

Mange av våre medlemmer deltar i lokale forhandlinger hvert år, og BF anbefaler alltid å ha både bisitter og bakvakt under forhandlinger. Mens bisitter følger med i forhandlingene, er bakvakten gjerne en sparringspartner i bakhånd (som kan kontaktes på telefon).

Ved å få på plass noen som kan ta seg av disse viktige støttefunksjonene, sikrer du deg både rådgivning og ryggdekning i forhandlingssituasjoner.

Bisittere har som oppgave å følge godt med, å observere og å være rådgiver for forhandleren underveis i forhandlingsløpet.

Tips! Å delta som bisitter i forhandlinger for første gang vil gi innsikt i de lokale forhandlinger på arbeidsplassen og dermed gjøre deg til en tryggere forhandler på sikt.

En bakvakt er en støttespiller som er tilgjengelig på telefon og som kan kontaktes ved behov. Dette kan enten være en erfaren forhandler, en fylkeslagsleder eller en av de ansatte i BFs sekretariat. Det er viktig å lage avtale om bakvakt på forhånd, for å være trygg på at bakvakten er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet.

Ta gjerne kontakt med sekretariatet på e-post eller telefon.

Hvor mye du bør kreve avhenger av stillingens kompleksitet, kompetanse, arbeidsinnsats, resultater osv. Det er viktig å gjøre seg kjent med lønnsforholdene internt i virksomheten og sammenlignbare stillinger eksternt. Din lokale tillitsvalgte har rett til innsyn i lønnsopplysninger og kan veilede deg rundt hvor mye du bør kreve.

Varierende lokale og individuelle forhold umuliggjør et fasitsvar, men noen råd og tips er viktige å få med seg før kravet skal skrives. Det er viktig at man skjeler til de økonomiske rammene for forhandlingene. Man bør alltid fremme et lønnskrav som ligger noe over det man kan forvente å få. Det kan imidlertid oppfattes useriøst for arbeidsgiver hvis man fremmer et lønnskrav som er alt for høyt.

Mindrelønnsutvikling eller tilførsel av nye arbeidsoppgaver?

Hvordan lønnsutviklingen har vært for stillingen er også relevant. Det er lettere å argumentere for et høyt lønnskrav dersom man kan påvise en mindrelønnsutvikling over tid i forhold til sammenliknbare stillinger. Et høyt lønnskrav kan også knyttes til særlige forhold som for eksempel ny kompetanse eller nye arbeidsoppgaver. Det er også viktig å forankre kravet i virksomhetens lønnspolitiske plan, vedtatte satsingsområder samt eventuelle føringer fra de sentrale parter.

Interne lønnsrelasjoner, arbeidsmarkedsforhold

Det er lurt å vite mest mulig om lønnsrelasjonene internt i virksomheten og i sammenlignbare stillinger eksternt.
Har du som medlem en lokal tillitsvalgt, vil vedkommende ha rett til innsyn i lønnsopplysninger, og han/hun og kan veilede deg med hensyn til hvor mye du bør kreve.

Ta kontakt

Møt gjerne opp på BFs Kick off-arrangementer i regi av fylkeslagene når disse avholdes tidlig på høsten. Her gis det god og konkret informasjon om forhandlinger. Du kan også ta kontakt med fylkeslaget eller BFs sekretariat på telefon hvis du har behov for å drøfte kravet ditt og dets størrelse.

I utgangspunktet et det et lønnstillegg det skal forhandles om. Men de fleste tariffavtaler og overenskomster åpner for forhandlinger også om andre forhold samt om prinsippene og retningslinjene for fordeling av tillegg.

I lokale forhandlinger har partene drøftet seg fram til en felles lønnspolitikk. Denne skal ligge til grunn for fastsetting av lønn. Partene skal finne en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal bygges opp og utvikles.

Men i tillegg til lønnsforhold er det også fullt mulig å forhandle om tema som angår arbeidstakerne. Eksempler på slike forhold er:

  • skifttillegg/kompensasjon for ugunstig arbeidstid
  • full lønn under sykdom
  • tilleggspensjonsordninger
  • velferdstiltakt/trening i arbeidstiden
  • stillingskoder
  • omgjøring av stillinger

Bibliotekarforbundet har fått flere spørsmål fra våre medlemmer i kommunesektoren om hvordan tidligere avtalte lokale tillegg slår ut med de nye minstelønnssatsene i KS. Vi har samlet noen eksempler som hjelper deg til å forstå hvordan de nye minstelønnssatsene vil slå ut.

Resultat mellomoppgjør 2019

Årets lønnsoppgjør prioriterte de med 3- og 4-årig høgskoleutdanning. Startlønna er betydelig hevet, og det er lagt inn et særlig løft for de med 10 års ansiennitet. Etter 1. juli skal alle med 10 års ansiennitet ligge over 500 000 kr. i grunnlønn.

  • Sentrale tillegg – 1. mai 2019 (tabell 1)

Sentrale tillegg gis i sin helhet på den ansattes grunnlønn. Med grunnlønn menes arbeidstakers faktiske lønn, og inkluderer lokalt gitte tillegg som ikke kan bortfalle. Det sentrale tillegget gis altså på grunnlønna per 30. april, og tidligere avtalte tillegg vil dermed beholdes.

  • Særskilte lønnstiltak – 1. juli 2019 (tabell 2)

Garantilønna heves ut over det sentrale tillegget for arbeidstakere med 3- eller 4-årig UH-utdanning. Ansatte som per 30. juni har en grunnlønn som er lavere enn garantilønna per 1. juli, gis et ytterligere lønnstillegg opp til nivåene i ny tabell.

  • Lokale forhandlinger i 2020

Det er avtalt at om lag 1/3 skal avsettes til lokale forhandlinger i 2020. Her bør en være ekstra oppmerksom på utilsikta skjevheter som har oppstått som følge av særskilte lønnstiltak.

Ettersom satsene i garantilønnsystemet endrer seg over tid, og noen grupper prioriteres i hvert oppgjør, er det viktig å se på lønnsutvikling over tid, f.eks. 5 siste år. Da får man et bedre bilde av lønnsutviklinga for den enkelte, og et bedre sammenligningsgrunnlag når man skal inn i forhandlinger.

  • Ansiennitetsopprykk legges oppå den enkeltes grunnlønn iht. ny tabell fra 1. juli

Nytt lønnssystem i KS 2015

Lønnssystemet i KS ble lagt om i 2015. Systemet gikk fra å være et minstelønnssystem til et garantilønnsystem med tillegg for ansiennitet. Systemet skulle endres for å få bukt med problemet som tidvis oppsto ved at tillegg gitt i lokale forhandlinger ble utjevnet og derfor mistet sin virkning, eller ble «spist opp».

I det gamle systemet ble lokale tillegg utjevnet ved sentrale økninger av minstelønnsnivåene i ansiennitetstabellen, eller ved ansiennitetsopprykk.

I det nye systemet blir sentrale tillegg og ansiennitetstillegg lagt direkte på den enkeltes grunnlønn. Slik unngår man at lokale tillegg blir «spist opp».

Nøkkelen til gode forhandlinger ligger i gode forberedelser. Her er en tipsliste som er lagt ut til bruk for alle som skal forhandle lokalt, og den er derfor holdt på et generelt nivå.

De lokale forhandlingene er viktige for å sikre en god lønnsutvikling. I særlig grad gjelder dette for medlemmer i KS-sektorens kapittel 3 og 5, da disse kun får sin lønn fastsatt lokalt. Det er fylkeslagene og de lokale tillitsvalgte som har ansvaret for å føre lokale forhandlinger om medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. I situasjoner der dette av ulike grunner ikke lar seg gjøre, bistår Bibliotekarforbundets sekretariat.

Lokale forhandlinger foregår som regel i etterkant av de sentrale forhandlingene. I Oslo kommune, Staten og KS-sektorens kapittel 4 gjennomføres lokale forhandlinger med utgangspunkt i en sentralt avsatt pott. I KS-sektorens kapittel 3 og 5 gjennomføres lokale lønnsforhandlinger hvert år. Utgangspunktet her er virksomhetens økonomi og den enkelte arbeidstakers oppnådde resultater, innsats og ansvar.

Husk at tillit, et godt forhandlingsklima og gode forhandlingsløsninger skapes  gjennom samarbeid over tid. Det er alltid en fordel å bevare en god tone gjennom forhandlingene. Gode forberedelser gjør forhandlerjobben enklere og bedrer sjansene for et godt resultat.

Før forhandlingene

Innsamling av data

  • Gjør dere kjent med resultatet av de siste sentrale forhandlingene innen deres tariffområde.
  • Be om tallmateriale fra arbeidsgiver som viser total lønnsmasse, antall ansatte, samt lønnsutvikling og lønnsnivå, fordelt på kjønn og stillingskoder.
  • Utarbeid oversikt over lønnsutvikling for egne medlemmer. Husk medlemmer i lønnet permisjon.
  • Få medlemmene til å skrive krav. Informer om kravfrister og hvilke krav medlemmene eventuelt bør vektlegge. Oppfordre medlemme til dialog med leder om sitt krav.

Drøftingsmøter

  • Møtet bør holdes så tidlig som mulig i prosessen. Arbeidsgiver har ansvar for innkalling.
  • Benytt anledningen til å diskutere lokale kriterier. Presenter hva dere vil legge vekt på under forhandlingene.
  • Husk at tillitsvalgte har rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.
  • Klargjør hva som skjer ved et eventuelt brudd. I KS-sektoren anbefaler BF lokal nemd som valg av tvisteløsningsmodell.
  • Referat skrives av arbeidsgiver.

Vurderinger

  • Legg opp en forhandlingsstrategi: Hvorfor vil du/dere forhandle? Hva ønsker du/dere å forhandle om?
  • Prioriter argumenter og legg opp til ulike forhandlingsfaser. Grupper argumenter etter føringer og kriterier.
  • Vurder kravene i forhold til taktikk, prinsipp og ønsker/realiteter. Hva er bruddgrunnlag?
  • Sammenlign lønnsutvikling for egne medlemmer med andre forbund lokalt. Finnes det skjevheter?

Utforming av krav

  • Undersøk om arbeidsgiver benytter et eget kravskjema.
  • Gjennomgå og systematiser kravene før de sendes til arbeidsgiver. Prioriter kravene for egen del og nedjuster urimelige krav. Konferer gjerne med sekretariatet.
  • Regn ut rammen for totalkrav.
  • Snakk med enkeltmedlemmer for mer argumentasjon eller tilleggsopplysninger.
  • Oversend kravene innen fastsatt frist.

Forhandlingsdelegasjonen

  • Avklar hvem som skal forhandle og hvem skal være bisitter(e). Som regel vil delegasjonen bestå av forhandler og en eller flere bisittere. BF anbefaler alltid å ha med bisitter. Bisittere har som oppgave å følge godt med, å observere og å være rådgiver for forhandleren når BF-delegasjonen tar særmøter underveis i forhandlingsløpet.
  • Lag avtale om bakvakt. En bakvakt er en støttespiller som er tilgjengelig på telefon og som kan benyttes ved behov. Det kan være en erfaren forhandler, en fylkeslagsleder eller en i BFs sekretariat. Det er viktig å lage avtale om bakvakt på forhånd, for å være trygg på at bakvakten er tilgjengelig på det riktige tidspunktet.

Under forhandlingene

Gangen i forhandlingsmøtet

  • Åpning/presentasjon.
  • Innledning (praktiske forhold, gjennomgang av krav, basisargumentasjon, spørsmålsrunde).
  • Tilsvar (motpartens svar på presenterte krav). Tilbud 1.
  • Presentasjon av kravene igjen, ytterligere argumentasjon, spissing av kravene.
  • Arbeidsgivers tilbud 2.
  • Ny runde med kravene, evt. spissing
  • Arbeidsgivers tilbud 3.
  • Eventuelt flere runder.

Særmøter

I KS-sektoren og Oslo kommune betyr særmøte som regel at BFs forhandlingsdelegasjon skal ha et eget delegasjonsmøte uten arbeidsgivers representanter tilstede for å diskutere videre strategi for forhandlingene. For forhandlere som ikke har med seg en eller flere bisittere, kan det være aktuelt å ringe til sin bakvakt for å diskutere med denne. I statlig sektor betyr særmøte som regel at BFs forhandlingsdelegasjon skal ha møte med arbeidsgivers representant alene, uten andre arbeidstakerorganisasjoner tilstede.

  • Husk at interne diskusjoner ikke skal holdes i plenum. Særmøter bør vurderes før viktige beslutninger tas.
  • Ring bakvakten dersom du/dere føler behov for det.

Vurder strategien:

  • Hvilke alternativer har vi?
  • Hva vinner/taper vi på «å stå på kravene»?
  • Hvordan passer resultatet inn i vår langsiktige strategi?
  • Vurder risikoen ved et eventuelt brudd. Gjør dere kjent med reglene for tvisteløsninger. Husk å kontakte BFs sekretariat dersom dere vurderer brudd.

Protokoll

  • Protokoll fra forhandlingene settes opp av arbeidsgiver.
  • Sørg for å få med informasjon om tid og sted for forhandlingene og hvem som er til stede. Vær nøye med formuleringene slik at senere tvister rundt fortolkning unngås. Husk at begge parter har rett til å få med sine synspunkter i protokollen.
  • Sjekk særlig virkningsdato, stillingskoder og ny lønn.
  • Sørg for å få underskrift fra begge parter.

Etter forhandlingene

Vurderinger

  • Kartlegg resultatet. Det er viktig å ha klart for seg hvilke utfordringer som gjenstår å ta tak i til neste oppgjør.
  • Hvordan fungerte forberedelsene?
  • Gikk forhandlingene etter planen?
  • Hva kan/bør endres ved nye forhandlinger?

Informasjon om resultatet

Det er arbeidsgivers ansvar å informere om resultatet. Husk å send protokollen til BFs sekretariat  når forhandlingsresultatet foreligger.