Statsbudsjettet 2027: BF frykter skolebibliotekene blir taperne i ny samlepott

Regjeringen foreslår å samle tilskudd til skolebibliotek, lærebøker og bøker til barnehager i én felles pott. BF gjentar nå advarselen fra revidert budsjett i mai: Dette vil føre til en intern kamp mellom skoler og kommuner i en trang kommuneøkonomi.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 slår Kunnskapsdepartementet sammen tre tilskuddsordinger til én felles pott på 339,5 millioner kroner (kap 226, post 6 2): tilskudd til skolebibliotek og bøker, innkjøp av fysiske lærebøker i grunnskolen og bøker i barnehager.

Selv om regjeringen fremstiller dette som en opptrapping av Leseløftet, advarer Bibliotekarforbudnet mot at en slik modell vil sette skolebiblitoekene i direkte konkurranse med kommunenes lærebokinnkjøp.

Gjentar advarselen fra mai

Det er ikke første gang BF roper varsku i en budsjettprosess, ei heller når det kommer til investeringer eller satsinger som handler om bibliotek. Da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett i mai, advarte BF om at en sammenslåing av lesetilskuddene ville svekke skolebiblitoekene.

– Vi holder oppe samme fane som i mai; det å legge alt i samme pott er en skummel modell, sier Elisabeth Reinertsen, forbundsleder i Bibliotekarforbundet.

– Vi ser allerede i dag at skolebibliotekene stiller svakt når de sette opp mot andre presserende og ikke minst mot lovpålagte oppgaver i skolen. I en trang kommuneøkonomi frykter vi at akutte behov for nye klassesett i matte og norsk vil vinne over fagutdannet bemanning og utvikling av skolebiblioteket, ingen av disse burde måtte vike for hverandre, fortsetter Reinertsen.

Søknadsbyråkrati øker forskjellene

Ordningen legges opp som et søknadsbasert tilskudd der kommunene må søke om midler fra en felles pott. BF er bekymret for at dette vil forsterke de sosiale og geografiske forskjellene i skole-Norge.

– En ren søknadsløsning belønner kommuner og skoler som allerede har ressurser og administrativ kapasitet til å skrive søknader. De kommunene der ressursene er mest knappe, risikerer å bli stående igjen. I stedet for varig grunnfinansiering og forutsigbarhet for fagkompetansen, får vi et økt søknadsbyråkrati der forskjellene øker, påpeker Reinertsen.

– Det er jo akkurat dette som er grunnen til at vi i Bibliotekarforbundet er så uenige med Kommunekommisjonen når det kommer til å kutte i øremerkingene. I mange kommuner taper bibliotekene og spesielt skolebibliotekene når det må gjøres harde kutt. Det er jo også i strid med regjeringens leseløfte. Det vil være mye bedre å gi disse midlene som øremerkede bevilgninger, sier Reinertsen.

Dobbeltpress i en tid med tøff kommuneøkonomi

Sammenslåingen, som kalles en satsing, kommer samtidig som kommuneøkonomien fortsatt er under et sterkt press. Kostra-tallene fra SSB fra de siste fire årene viser at innbyggere per biblioteksårsverk i kommunene utenfor Oslo har økt fra 2978 i 2021 til 3076 i 2025, som er en økning på omlag 100 innbyggere per ansatt.

– Både i skolen og i folkebibliotekene ser vi at de ansatte må betjene flere innbyggere uten at bemanningen øker. Når Stortinget og kommunene nå skal behandle sine budsjetter, må det stilles en klar forventning om at fagbemanningen i bibliotekene ikke utsettes for nye kutt, og at midlene til skolebibliotek trygges slik at de ikke spises opp av det som burde være ordinære læremiddelinnkjøp, avslutter Reinertsen.