Når teknologien styrer samtalen – bibliotekene får nye utfordringer

Av Aud Gjersdal

Hva skjer med den offentlige samtalen når teknologigiganter eier infrastrukturen? Hvordan innhenter vi nyheter i dag? Har kapitalsterke amerikanske teknologiselskaper for stor makt over vår digitale offentlighet? Gir dagens digitale kanaler egentlig rom for en åpen og opplyst offentlig samtale? Disse spørsmålene stod sentralt i professor Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania, sitt foredrag Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter under Nasjonalbibliotekets vårkonferanse «Det tredje stedet».
Professor Bente Kalsnes tok i foredraget for seg utfordringer ved dagens digitale offentlighet.

– Den tyske filosofen Jürgen Habermas sine tanker rundt offentligheten er viktig for måten vi forstår offentligheten på. Den skal ligge til grunn for de beslutninger som tas på politisk nivå og i domstolene. Det er et ideal vi strekker oss mot, og som ikke alltid er så lett å få til, sier hun. Et deliberativt demokrati trenger offentlige arenaer der borgerne kan møtes for å diskutere samfunnsspørsmål. Kalsnes viser til grunnlovens §100 som handler om ytringsfrihet. Siste setning sier at: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.»
– Biblioteket er en utrolig viktig del av denne setningen. Det er en infrastruktur for at vi alle kan ta del i offentlige samtaler, understreker hun.

Medielandskapet i endring

Medielandskapet er en viktig del av offentligheten. Kalsnes forteller at det har vært enorme endringer i våre medievaner. Bruken av internett har gått enormt opp, papiraviser har gått enormt ned, video-medier har gått opp, bøker ligger ganske jevnt.
– Så, store bevegelser i hvordan vi tar til oss informasjon, sier hun, og forteller at andelen brukere som sier de går direkte til nyhetsmediet, fremfor via sosiale medier, er større i Norden enn i andre land. Norge er også i verdenstoppen når det gjelder hvor mange som er villige til å betale for journalistikk.
– 40 prosent av den norske befolkningen har betalt for journalistikk det siste året. Det er høyest i verden. Det er bra for demokratiet vårt. Det er viktig fordi vi skal finansiere journalistikk. Det er dyrt å lage og vi har sett en stor krise i mediebransjen over hele verden, sier hun, og forteller videre at vi i hele Norden har høy tillit til nyhetsmediene.

–  Det vi ser i mange land er at tilliten er svært lav. Folk slutter å lese nyheter, slutter å betale for nyheter, og finner seg andre typer av kilder.

Makten ligger i infrastrukturen

Det er store generasjonsforskjeller i mediebruk.
– Et enormt generasjonsskille når det gjelder hvordan en bruker den digitale offentligheten, sier hun og utdyper. Majoriteten, cirka 70 prosent, går til nettaviser, mens cirka 30 prosent sier at sosiale medier er de viktigste kildene til nyheter. For aldersgruppen 12 – 17 år er det motsatte tilfelle:
– Sosiale medier er de viktigste kildene til nyheter, sier hun. Det er særlig TikTok, Snapchat og Instagram som er viktige kanaler. Der har en kontakt med vennene sine, og får med seg nyheter. Men det er også der en møter falske nyheter eller saker en vet at ikke er riktig.

– Vi ser en enormt makt som nå blir utøvd gjennom disse nettverksmediene. Makten ligger i infrastrukturens arkitektur, sier hun. Tidligere hadde vi en arkitektur som gikk fra én til mange, der for eksempel et forlag publiserer en bok som når frem til mange lesere. 

–  Nå har vi nettverkssamfunnet, som er en veldig viktig del av vår digitale offentlighet, sier hun, og påpeker at plasseringen i nettverket er avgjørende for påvirkningsmulighetene.
– Den som er sentralt plassert i et digitalt nettverk, f.eks. en influenser, kan ha veldig stor påvirkning på folk, fortsetter hun. Et naturlig spørsmål i forlengelsen av dette er: Hva er det egentlig som avgjør hva vi ser i feeden vår når vi scroller? Hva som gjør at vi møter en kilde og ikke en annen i feeden er tema for det bibliotekforskeren Olof Sundin kaller søkekritikk – en del av kildekritikken der bibliotekarer kan spille en viktig rolle i å bistå brukerne.

Algoritmenes skjulte makt

– Vi må alltid huske at teknologi ikke er nøytral.  Det ligger en eller annen norm bak den. Problemet med mange av disse store selskapene som lager vår digitale offentlighet, er at det fremstår som en svart boks, sier hun. Algoritmenes virkemåte er ofte uoversiktlig og lite transparent. Kalsnes viser til en sak der NRK journalister oppdaget at ChatGPT brukte informasjon fra det statseide russiske nyhetsbyrået TASS[1] i svarene sine til NRK. KI-modellen var tydeligvis trent på russisk propaganda, og svarene ble dermed feilaktige.

– Algoritmer avgjør hva slags innhold brukeren ser, sier hun, og utdyper: Maskinlæring gjør at det innholdet brukeren får se endres kontinuerlig. Læringen er basert på signaler som brukerens historikk, hva som er populært, hva venner liker etc. En lang rekke faktorer påvirker hva slags innhold veldig mange mennesker får.

Plattformene tar redaktørrollen

– Selv om plattformene sier at de er nøytrale og ikke er redaktører, så tar de massevis av beslutninger hver eneste dag, poengterer hun, og viser en oversikt over modereringsbeslutninger de ulike plattformer tok på en dag i november 2023. De store plattformene tok bort 2,2 millioner forskjellige typer innhold i løpet av bare en dag. Et stort antall redaksjonelle beslutninger gjøres – enten av menneske, av menneske i samspill med maskin, eller av maskiner alene.

– Disse store selskapene er med på å ta veldig mange beslutninger rundt den digitale offentligheten. En ting er at de fjerner innhold, eller demper innhold. Men det er også med på å heve innhold. Innhold som engasjerer og provoserer får mye synlighet i plattformene.

Politisk press endrer plattformpolitikk

Plattformisering innebærer at aktører tilpasser seg ulike plattformer for å få sitt innhold synlig.
– Meta og Mark Zuckerberg har nå bestemt seg for at de definerer innholdsmoderering som sensur. De skal kutte samarbeid med faktasjekkere. Det er en ganske dramatisk endring i måten de jobber på, sier hun, og forteller at de skal gå over til det som kalles «Community Notes», som også finnes på X. Community Notes er en funksjon på X der bidragsytere kan legge til kontekst, for eksempel påpeke feil, under innlegg. Veldig mye tyder på at andre teknologiplattformer beveger seg i den retningen. At brukerne selv skal vurdere innholdet, og eventuelt rapportere og fjerne det.
– Disse endringene i plattformene er ganske politisk styrt, sier hun. De store teknologiselskapene har enormt stor makt. Det er her snakk om Meta, Microsoft, NVIDIA, Apple, Tesla, Amazon og Alphabet (Google).

 – Vi ser at mange av disse teknologiselskapene tilpasser seg det nye politiske klimaet i USA, og forandrer på policy eller retningslinjer for selskapene, poengterer hun.

Jeff Bezos, som er sjef i Amazon, eier Washington Post. Denne avisen har nylig endret på retningslinjene for debattsidene.
– De skal bare skrive om ting som kan være positivt om personlig frihet for eksempel. Vi ser også at de store teknologiselskapene og eierne gir store beløp til den nye Trump-administrasjonen. Her ser vi at det er veldig mange som tilpasser seg det nye, autoritære klimaet i Washington.

Trenger europeiske alternativer

Kalsnes viser til tidligere europaparlamentariker fra Nederland, nå tilknyttet Stanford Universitet, Marietje Schaake. Hun påstår at det nå skjer en maktoverføring til teknologiselskaper, og at disse samarbeider med autoritære krefter. Schaake understreker at vi trenger et europeisk alternativ til disse store digitale plattformene.

– Nesten hele vår infrastruktur for den digitale offentligheten er eid av kommersielle, og særlig amerikanske, selskap. Det er en debatt vi snart må begynne å ta. For hvis vi primært skal følge regimene på de store teknologiplattformene, klarer vi da å ha et åpent opplyst offentlig ordskifte? avslutter Kalsnes.

Bibliotekene som motvekt

Utviklingen viser at bibliotekene fortsatt har, og får, en viktig rolle i å være en infrastruktur for en opplyst offentlig samtale. Hvordan bør vi best tilpasse oss utviklingen, der offentligheten styres av algoritmer og kommersielle interesser, og der flere etter hvert innhenter nyheter fra sosiale medier? Dette er spørsmål bibliotekene må svare på i sine strategier.

Videre lesning:

Schaake, M. (2025). The Tech Coup. Princeton University Press

[1] Russland ligger på 171 plass på Pressefrihetsindeksen. Ifølge denne må ansatte i russiske statseide medier følge ordre fra presidentens kontor om hvilke temaer som skal unngås. Det er streng selvsensur. Kilde: https://rsf.org/en/country/russia