Bibliotekarene vet hva som skal til for å skape leselyst

Bibliotekarforbundet har levert sitt innspill til regjeringens kommende leselyststrategi for voksne. Innspillet bygger på erfaringer og vurderinger fra over 90 medlemmer over hele landet.

– Det har vært imponerende å se engasjementet blant medlemmene våre. Bibliotekarer jobber hver dag med å få mennesker til å oppdage leseglede, finne litteratur som treffer, og bidra til å etablere gode lesevaner. Denne kompetansen mener vi må strå sentralt i strategien, sier nestleder i BF Elisabeth Reinertsen.

Regjeringen arbeider nå med en nasjonal strategi for å styrke voksnes leselyst. Som del av arbeidet inviterte Kultur- og likestillingsdepartementet organisasjoner og fagmiljøer til en idédugnad til å komme med innspill til arbeidet. Fredag 29. mai gikk fristen ut for å levere innspill, og BF sendte inn sitt innspill i prosessen.

Bibliotekarforbundet valgte å hente inn erfaringer direkte fra medlemmene før innspillet ble utformet. Responsen var stor, og mer enn 90 bibliotekarer og bibliotekansatte delte sine erfaringer og kompetanse fra arbeid med litteraturformidling og lesefremmende tiltak.

Skjermen utfordrer lesingen

Tilbakemeldingene fra medlemmene er tydelige. Mange peker på at skjermbruk, sosiale medier og et stadig høyere tempo i hverdagen gjør det mer krevende å finne tid og konsentrasjon til lesing.

En bibliotekar i folkebibliotek beskriver utfordringen slik:

Konsentrasjonstyven og leseødeleggeren er smarttelefonen, med endless scroll og fomo[1]

En annen peker på at lesevaner lett går tapt når hverdagen består av gjøremål og en konstant tidsklemme:

Tillærte lesevaner, eventuelt avglemte lesevaner. De som er motivert har knapt med tid. Særlig på hverdager.

Bibliotekarens rolle er avgjørende

Samtidig er medlemmene i BF samstemte om hva som faktisk virker.

Personlig litteraturformidling, lesesørvis, lesesirkler og andre lesefellesskap trekkes fram som noen av de mest effektive tiltakene for å få flere voksne til å lese.

– Det kanskje viktigste funnet er at bibliotekarene ser hvor stor forskjell personlig formidling gjør. Når mennesker møter fagpersoner som kjenner litteraturen og kan finne riktig bok til riktig leser, senkes terskelen for å lese, sier Reinertsen.

Hun understreker at dette arbeidet krever både kompetanse og ressurser.

– Leselyst oppstår ikke av seg selv. Den skapes gjennom formidling, samtaler og møteplasser. Bibliotekarer over hele landet gjør en formidabel innstas, men skal vi lykkes med å få flere voksne til å lese, må bibliotekene ha ressurser til å prioritere dette arbeidet.

Deltok på innspillsmøte

Bibliotekarforbundet deltok også på regjeringens innspillsmøte om leselyst for voksne i slutten av april. Der representerte forbundsstyremedlem Siv Christine Bjørang Jørstad BF i samtaler med en rekke organisasjoner og aktører fra bibliotek- og litteraturfeltet.

– Det var stor enighet om at lesing ikke bare handler om tilgang til bøker, men om å skape motivasjon, fellesskap og gode leseopplevelser. Og om at tilgang også er tilgang til lydbøker, til digitale ressurser og andre kilder enn papir. Bibliotekarene spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet, fordi de når ut til mennesker i ulike livsfaser og livssituasjoner, sier Jørstad.

Hun mener medlemsinnspillene har gitt BF et solid grunnlag for å løfte bibliotekarenes perspektiv inn i strategiarbeidet.

– Våre medlemmer sitter med en unik erfaring fra praktisk lesefremmende arbeid. Det har vært viktig for oss å få fremme disse stemmene i innspillet til regjeringen.

Vil styrke bibliotekene

I innspillet til regjeringen anbefaler BF blant annet styrket satsing på bibliotekfaglig formidling, bedre digitale tilbud og langsiktig støtte til lesefellesskap og oppsøkende virksomhet.

– Skal flere voksne lese, må vi investere i det som virker. Våre medlemmer er tydelige på at bibliotekene og bibliotekarenes kompetanse er en viktig del av løsningen, sier Reinertsen.

• [1] fear of missing out/ frykt for å gå glipp av noe)