Tariff 2019: Meklingsløsning i kommunesektoren

Det ble i kveld løsning i meklingen mellom Unio kommune og KS, noen timer før meklingsfristen gikk ut. Dermed blir det ikke streik i KS-sektoren. Resultatet er ikke mer penger, men en avtale om utvalgsarbeid. Den peker frem mot 2020-oppgjøret, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune til NRK.

BF-leder Jannicke Røgler sammen med leder for Unio kommune Steffen Handal under kveldens mekling i KS-oppgjøret. (Foto: Eli Kristine Korsmo)

– Meklingen har ikke gitt noen ytterligere lønnstillegg, men den har vært konstruktiv. Vi har fått en avtale om utvalgsarbeid. Vi forventer at resultatene fra utvalgenes arbeid vil være viktige inn mot hovedoppgjøret i 2020. Det gjorde at vi kunne akseptere, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune, og fortsetter:

– Resultatet for de langtidsutdannede lærerne er uendret, men vi er fornøyd med lønnsløftet for stillinger med 3- og 4-årig høgskoleutdanning, blant annet sykepleiere og barnehagelærere.

Resultatene

Ramma for Unios medlemmer, altså universitets- og høgskolegruppene (gruppe 2), er på 3,46 prosent. For detaljer om hvordan denne ramma fordeles på ulike grupper, se oversikten nederst i artikkelen. Der finner du også alle protokollene fra meklinga.

Hvordan dette mellomoppgjøret i KS-sektoren vil slå ut for BFs medlemmer vil vi komme tilbake til i dagene som kommer.

Felles tariffavtale

Det er de langtidsutdannede lærerne som har vært hovedgrunnen til at Unio brøt forhandlingene med KS og gikk til mekling for drøyt tre uker siden. Avtalen som Unio ikke kunne akseptere, ble godtatt av LO og YS. Det altså denne samme avtalen som Unio nå godtar, mot at det gjennomføres et utvalgsarbeid fram mot hovedoppgjøret i 2020.

For arbeidslivet som helhet er det dermed sikret en felles tariffavtale for alle hovedorganisasjoner i kommunal sektor også i tida framover. Det vil nok mange se positivt på.

Skal analysere lønnsstatistikken

Partene ble altså enige om en avtale torsdag kveld.

Unio kommune og KS har hatt ulik oppfatning av hvordan lønnsutviklingen for undervisningspersonale har utviklet seg over tid, sammenliknet med andre kommuneansatte.

– Vi er fornøyde med at vi i meklingen ble enige om at det fram til neste hovedoppgjør i 2020 skal gjøres en analyse av lønnsstatistikken fra 2004 til 2019 for undervisningspersonale sammenliknet med andre kommuneansatte. Dette er et forsøk på å skape en felles virkelighetsoppfatning, sier Handal.

Utvalg om rekruttering

Partene er også enige om å sette ned et utvalg som skal skaffe kunnskap om bruk av lærere uten godkjent utdanning i skolen. Utvalget skal vurdere ulike årsaker til dette og målet er å foreslå tarifftiltak som kan bidra til å redusere bruken, samt for å beholde og rekruttere undervisningspersonale.

– KS har ikke tatt sin del av ansvaret for lærerrekrutteringen. Det er urovekkende at vår arbeidsgiverorganisasjon ikke har sett sammenhengen mellom lønnsvekst og rekruttering. Vi må konstatere at dette løser vi heller ikke rundt forhandlingsbordet i denne runden, men vi har fått noe vi kan bygge videre på i 2020, sier Handal, og fortsetter:

– De politikerne som er opptatt av og bekymret for rekrutteringen til læreryrket og bruk av ukvalifiserte må på banen og forstå alvoret i situasjonen. Det holder ikke i lengden å snakke varmt om at vi trenger godt kvalifiserte lærere i skolen og så lukke øynene for at lærerlønna sakker akterut, sier forhandlingslederen.

Uendret ramme

Avtalen som er inngått mellom partene har altså den samme økonomiske rammen som den som allerede er inngått med LO kommune og YS kommune.

I og med at to av fire hovedorganisasjoner allerede hadde akseptert tilbudet fra KS, var det lite realistisk å få flere penger på bordet. Dette lå nok til grunn for at det ble meklingsløsning såpass tidlig på kvelden.

– Vi var klar over dette da vi natt til 1. mai valgte å bryte forhandlingene. Likevel er det viktig å bruke de mulighetene som forhandlingssystemet gir, for å forsøke å få et bedre resultat for våre medlemmer, sier forhandlingsleder i Unio kommune Steffen Handal.

Partene er enige om:

  • Kommunesektoren har samlet sett fått ei ramme på 3,25 prosent. Unios medlemmer, altså universitets- og høgskolegruppene (gruppe 2), har samlet fått ei ramme på 3,46 prosent.
  • Alle (stillinger i kapittel 4) får et sentralt tillegg fra 1. mai 2019 på mellom 14 000 og 20 000 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende. Se ny lønnstabell.
  • I tillegg økes garantilønna for stillinger med krav om 3- og 4-årig universitets- og høgskoleutdanning. Dersom grunnlønna etter at sentrale kronetillegg er gitt ligger under nivåene i tabellen, gis et ytterligere lønnstillegg fra 1. juli 2019 slik at arbeidstaker kommer opp på disse nivåene. Se ny lønnstabell.
  • Alle ledere som hovedsakelig får sin lønn gjennom sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et generelt prosentvis tillegg på 3,0 prosent av den grunnlønna de hadde per 30. april 2019. Tillegget gis fra 1. mai 2019.
  • Partene er enige om at det skal forhandles om opprettelse av en ny sentral generell særavtale om pensjonsordninger. Disse forhandlingene kommer etter at Stortinget har behandlet ny offentlig tjenestepensjon, og det er streikerett på opprettelsen. Særavtalen vil gjelde ut tariffperioden til 30. april 2020.
  • Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år. Partene er enige om at det i 2020 skal settes av om lag en tredjedel av de disponible midlene til lokale forhandlinger. I tillegg skal partene i meklingen ta stilling til at undervisningspersonalet som et minimum sikres en pro rata andel av den lokale lønnspotten.

Dette er også avtalt:

  • Unio kommune og KS har ulik oppfatning av hvordan lønnsutviklingen for undervisningspersonale har utviklet seg over tid, sammenliknet med andre kommuneansatte. Partene er enige om at det fram til neste hovedoppgjør i 2020 skal gjøres en analyse av lønnsstatistikken for undervisningspersonale, sammenliknet med andre kommuneansatte i et forsøk på å skape en felles virkelighetsoppfatning.
  • Partene er enige om at det nedsettes et utvalg som skal skaffe kunnskap om bruk av lærere uten godkjent utdanning i skolen. Utvalget skal vurdere ulike årsaker til dette og målet er å foreslå tarifftiltak som kan bidra til å redusere bruken, samt for å rekruttere og beholde undervisningspersonale.

Protokollene fra KS-oppgjøret: