Skolebibliotekene ved gjenåpning av skolene

I forbindelse med at skolene nå delvis har åpnet igjen, og det har kommet tydelige signaler om ytterligere åpning i ukene som kommer, har Bibliotekarforbundet fått en rekke henvendelser fra medlemmer om er usikre på rammene for drift av skolebibliotekene. Vi sammenstiller her den informasjonen vi så langt har klart å skaffe oss.

Blir det snart liv på skolebibliotekene igjen?

Vi vil imidlertid aller først gjøre det klart at Bibliotekarforbundet ikke kan gi råd som har med smittevern å gjøre. Det har vi verken myndighet eller kompetanse til. Vi kan heller ikke gi generelle råd om hvordan den enkelte skole skal drive virksomheten ved sitt skolebibliotek. Til det er det alt for store forskjeller fra skole til skole, slik at det må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er først og fremst et ansvar for skoleeier og skoleledelse, i samarbeid med verneombud, lokale tillitsvalgte og lokale helsemyndigheter.

I forkant av at skolene gradvis skulle åpne igjen, har Folkehelseinstituttet (FHI) og Utdanningsdirektoratet (Udir) sammen utarbeidet smittevernveiledere – én for 1.-7. klasse og én for ungdomsskole og videregående skole. Veilederne bygger på tre hovedprinsipper:

  • Syke barn, ungdommer og ansatte skal ikke møte på skolen
  • God rutiner for håndhygiene og renhold
  • Redusert kontakt mellom personer

Når det gjelder skolebibliotek, er de omtalt slik i begge veilederne:

«Skolebibliotek

  • Utlån av bøker er greit såfremt håndvask er utført før ankomst skolebiblioteket.»

Det hadde etter BFs mening vært ønskelig med mer detaljerte anvisninger for driften av skolebibliotekene, og BF har etterspurt dette hos relevante myndigheter. Udir skriver imidlertid følgende i en epost til BF 24. april: «Det er foreløpig ikke planer om å utarbeide egen veileder for skolebibliotekene. De generelle rådene om avstand, organisering og vask vil også gjelde bibliotekene. Det (…) fremgår også at lærebøker ikke skal deles mellom elevene, og at «gjenstander som ikke kan vaskes ryddes bort». Det blir da opp til den enkelte skoleeier å fastsette rammene for skolebibliotekenes virksomhet.

Smittevernveilederne fastslår tydelig hvor ansvaret ligger: «Det er skoleeier som er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Skoleeier er ansvarlig for å etablere internkontrollrutiner som sikrer at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Skoleeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern. Vi understreker imidlertid behovet for at alle bidrar til å få til en god åpning av skolene. Smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer et godt samarbeid mellom alle aktører som har oppgaver på skolen. Det fordrer et godt samarbeid mellom personalet på skolen og skolehelsetjenesten.»

Dette understrekes også av Arbeidstilsynet, som bl.a. sier: «Alle arbeidsgivere må vurdere om de har ansatte eller innleid personale som kan komme i en smittesituasjon. Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere alle farer og problemer. (…) Arbeidsgiver skal iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten. (…) Kartleggingen og risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.»

Det er altså skoleeier, dvs. kommunene og fylkeskommunene, som har ansvaret for å fastlegge hva slags virksomhet det skal åpnes for ved skolebibliotekene – i samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Noen skoleeiere vil sannsynligvis fastsette felles regler for sine skoler, mens det i andre tilfeller er nærliggende å antas at ansvaret delegeres til rektorene.

I tillegg til det knappe avsnittet om skolebibliotek i smittevernveilederne, må man ved vurderingen av aktiviteten ved det enkelte skolebibliotek legge vekt på i hvilken grad både de generelle rådene fra helsemyndighetene og de mer spesifikke anbefalingene i smittevernveilederne kan følges. Dette gjelder altså alt fra muligheten for god hygiene og redusert kontakt mellom personer, til spørsmål om gruppestørrelser, utvidet renhold og begrenset deling av bøker og annet utstyr. Smittevernveilederne har detaljerte beskrivelser av disse forholdene som også er relevante for eller kan tilpasses skolebibliotekene. Vi viser derfor til disse uten å gå nærmere inn på detaljene her.

Folkehelseinstituttet skriver i en epost til Bibliotekarforbundet følgende angående håndtering og smitteoverføring via materiale:

«SARS-CoV-2 (koronaviruset) smitter gjennom dråpe- og kontaktsmitte ved at SARS-CoV-2 slynges ut ved hosting/nysing i en avstand på 1-2 meter fra der den syke oppholder seg. Dråpene faller ned på flater i omgivelsene og kan gi indirekte kontaktsmitte. Faren for at noen skal bli syke gjennom indirekte kontaktsmitte avhenger igjen av en rekke forhold; smittedose må inneholde tilstrekkelig mengde med virus og den som berører den forurensede flaten må berøre ansiktet (nese, munn og øyne) med forurensede hender i løpet av kort tid.  

Studier har vist at SARS-CoV-2 kan overleve på ulike typer flater fra timer til opptil dager; kobberflater (timer), papp (24 t), plast, rustfritt stål (2-3 dager), men funnene om overlevelse på flater er koblet til SARS-CoV-1 og ikke SARS-CoV-2 og er gjort i eksperimentelle studier. Det vil si at resultatene ikke nødvendigvis er overførbare til andre situasjoner. Det er videre kjent at SARS-CoV-2 er mer ømfintlig for høye temperaturer enn lave, at luftfuktighet kan spille inn på overlevelse og ikke minst tilstedeværelse av ulikt biologisk materiale (blod/kroppsvæsker/luftveissekret).

Den indirekte smitten av SARS-CoV-2 fra bøker vurderes som svært begrenset.

Hvilke rutiner har bibliotekene for håndtering av bøker generelt? Har dere eksempelvis rutiner for rengjøring av bøker hvor dere mistenker smitte uavhengig av Covid-19? Om dere har utarbeidet slike rutiner, bør disse følges. Det å iverksette spesielle tiltak som å sette bøkene i karantene eller rengjøre bøkene på grunn av Covid-19 skulle ikke være nødvendig.  

Ansatte bør ha gode rutiner for håndhygiene (håndvask eller hånddesinfeksjon) ved all kontakt med bøker.

Et generelt godt renhold av alle flater og felles berøringspunkter er også et viktig tiltak.»

Hva slags virksomhet som nå kan settes i gang i skolebibliotekene må altså avgjøres av skoleeier, basert på forholdene ved den enkelte skole, og etter samråd med tillitsvalgte og verneombud. Det forutsettes også at kommunelege/bydelslege ikke har innsigelser. BF er klar over at skoleeierne i dagens situasjon har mange problemstillinger som det må tas stilling til, men minner samtidig om at skolebiblioteket er en ressurs for den enkelte skole, og at det derfor er viktig å få på plass gode og trygge rammer for virksomheten.