PISA-tallene:  – Vi har ikke råd til å la bibliotekene stå utenfor 

Norske ungdommers leseferdigheter fortsetter å falle. Resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen viser nå at mer enn hver tredje norske 15-åring har leseferdigheter under det nivået som regnes som nødvendig for å klare seg godt i videre utdanning og arbeidsliv. 

– Dette er svært alvorlige tall, men en varslet krise. Skal vi snu utviklingen, må barn og unge få både tid, tilgang og hjelp til å finne litteratur de faktisk har lyst til å lese. Det krever gode bibliotek, og ikke minst bibliotekarer med tid og kompetanse til å drive aktiv litteraturformidling. Og det krever investeringer, sier forbundsleder Elisabeth Reinertsen etter at tallene ble publisert tirsdag 8. september.  

Resultatene fra PISA 2025 viser fortsatt nedgang i leseferdigheter hos norske elever. I 2015 presterte 15 prosent av elevene under nivå 2 i lesing, andelen i 2025 hadde økt til 34 prosent. Blant guttene er andelen 41 prosent.  

Må lytte til fagfolk nå 

At leseferdighetene har vært på hell, er ingen nyhet, og et samlet fagmiljø har i årevis pekt på tiltak for å snu den negative utviklingen. Flere lesestrategier har kommet på plass, men likevel har satsing på flere av tiltakene som etterlyses uteblitt.   

Senest i august leverte mer enn 80 organisasjoner og institusjoner sine råd og innspill til lesekommisjonen, som skal gi råd til hvordan skolene kan jobbe med tiltak for å styrke leseferdighetene hos barn og unge. Anbefalingene skal leveres til Kunnskapsdepartementet i januar 2027.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake. Hvis vi lar utviklingen fortsette, risikerer vi at en hel generasjon, kanskje flere også, går ut av skolen uten leseferdighetene de trenger i videre utdanning og arbeidsliv. Hvordan vi prioriterer i år har konsekvenser for de som går på skole i dag, sier Reinertsen.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake.

Elisabeth Reinertsen, forbundsleder i BF

Bibliotekarforbundet leverte sitt innspill til kommisjonen 27. august. Forbundet peker på fire områder som må prioriteres dersom vi skal lykkes med et nasjonalt leseløft:  

1. Bibliotekene må ha nok kvalifisert bemanning 

Gode samlinger er ikke nok – bibliotekarene har kompetanse til å finne den litteraturen som passer til ulike barns interesser, leseferdigheter og behov, og til å drive aktiv litteraturformidling.  

2. Skolebibliotekene må styrkes 

Tilbudet elevene får i skolebibliotekene i dag varierer kraftig. Mange skolebibliotek er lavt bemannet eller i praksis ubemannet. BF mener det må komme tydeligere krav til hva et skolebibliotek skal være, og at skolebibliotekene må ha kvalifisert bemanning og penger til å bygge gode og aktuelle samlinger. I tillegg handler dette om likhet – i dag er variasjonene så store mellom kommuner og skoler at det er stor forskjell på hva som tilbys i norsk skole, dette kan og bør ikke være avhengige av hvor barna bor.  

3. Elevene trenger bøker på papir 

Bibliotekarforbundet mener elevene må få tilgang til gode læreverk på papir, særlig i småskolen. Digitale ressurser har også sin plass, men papirbøker må fortsatt være en sentral del av leseopplæringen.  

4. Barn og ungdom må få lese det de liker 

Å bli en god leser krever mengdetrening, som alt annet en blir god i. Derfor må vi ta leselyst på alvor. Barn og unge må få utforske litteraturen ut fra sine egne interesser, enten de foretrekker tegneserier, fantasy, faktabøker eller hestebøker. Fritidslesingen bør være lystbetont og gi rom for nysgjerrighet og egne valg.  

– Vi kommer ikke til å løse lesekrisen med ett enkelt tiltak. Men å anerkjenne at det er en krise, og begynne å bygge opp igjen noe av det vi har bygget ned er en start. Vi vet så godt at tilgang til bøker, gode biblioteker og kvalifiserte bibliotekarer gir barna flere muligheter til å finne sin vei inn til lesingen, og det burde være selvsagt at bibliotekene var en større del av et nasjonalt leseløft, sier Reinertsen.  

BFs innspill til lesekommisjonen kan du lese her.