Møteplasser ved små folkebibliotek

Av Aud Gjersdal

Hva vil bibliotekene med sine møteplasser? Vilde Sandnes undersøkte situasjonen i fem små folkebibliotek. Noen forestilte seg biblioteket som tredjested, andre som høy- og lavintensive møteplasser. Den mest spennende tilnærmingen fokuserer på det relasjonelle arbeidet.

Fakta

Tittel: «Det er vi som skaper biblioteket» – en masteroppgave om små bibliotek som møteplass

Forfatter: Vilde Sandnes
Fikk masterstipend fra BF for å dekke reiseutgifter

(foto: Kristin Strøm)

I 2014 kom det inn i folkebibliotekloven at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Men hvordan designes møteplasser i små folkebibliotek? Bibliotekar Vilde Sandnes har sett på dette i masteroppgaven sin. Hun forteller at som ledd i arbeidet besøkte hun fem små folkebibliotek i Norge, der hun intervjuet biblioteksjefer og enkelte bibliotekarer. Alle var opptatt av tre hovedtemaer: Sted, aktiviteter og relasjoner til bibliotekaren.

Et sted for nabolaget

Undersøkelsen viste at noen bibliotek hadde preg av å være et tredjested etter den anerkjente sosiologen Ray Oldenburgs beskrivelse – et sted mellom hjem og arbeid som bringer nabolaget sammen. Hun forteller at de kan minne om grendehus i tidligere tider der alle i bygda møtes.

Bibliotekarene var opptatt av at bibliotekrommet kan avgjøre om folk ønsker å bruke tid der, og samhandle med andre.

To av bibliotekene Sandnes undersøkte var designet med tanke på å fremme lokal tilhørighet. Det gjorde de ved å benytte seg av lokale kunstnere, og å gi biblioteket et særpreg basert på nærmiljøet slik at det skilte seg fra andre bibliotek.

– Jeg tror det er kjempeviktig at vi har steder hvor man kan sette seg ned sammen med folk man ikke kjenner.
Vilde Sandnes.

Flere bibliotekarer var opptatt av å skape god stemning i biblioteket f.eks. gjennom bruk av tidløse farger. Utformingen av rommet, som plassering av stoler, førte folk sammen. Noen bibliotek hadde få sitteplasser slik at ulike brukergrupper måtte sitte nær hverandre. En av informantene understreket betydningen av dette ved at brukerne bare hadde to bord å sitte ved.
– Jeg tror det er kjempeviktig at vi har steder hvor man kan sette seg ned sammen med folk man ikke kjenner, sier hun.

Høy- og lavintensive møteplasser

Flere av bibliotekene fungerte som det Sandnes kaller høyintensive arenaer for deltakelse. På slike møteplasser lever mennesker ut sine viktigste verdier og interesser sammen med andre. De fleste hadde en slik funksjon i form av arrangementer. Ved et av bibliotekene har de «Lunsjpåfyll» der de inviterer inn en person som snakker om et tema, mens publikum kan spise lunsjen sin.

Lavintensive møteplasser, derimot, er steder der du eksponeres for, og må akseptere, mangfoldet av verdier og interesser. Nesten alle informantene snakket om slike møter på tvers, der en møter også ideer en ikke liker. Flere av bibliotekene hadde aviskrok, og når de slik bringer leserne i kontakt med aviser der de møter denne pluralismen av perspektiver, skapes en lavintensiv møteplass.

– Man blir ikke sittende i sin egen lille boble av tanker. Man blir eksponert for andres meninger, som kan gjøre at man revurderer det man selv tenker, sier hun.

Ved et bibliotek hadde de strikkekvelder. Dette kan fungere som en høyintensiv møteplass ved at folk samles om felles interesser. Samtidig kan det være en lavintensiv møteplass ved at arrangementet var åpent for alle, også de som ikke strikker.
– Det gjør det med en gang til en mer lavintensiv møteplass, for da kan du bare komme og snakke. For det er jo det man gjør på en strikkekveld; man snakker sammen, sier Sandnes.

Informantene fasiliterte slike møteplasser ved å ha sitteplasser hvor det er naturlig å sette seg sammen med andre. Ved et av bibliotekene var bokhyllene fastmontert og det var lite plass. Denne begrensningen gjorde at barne- og ungdomsavdelingen var fysisk nær hverandre, noe som igjen førte de gruppene tettere sammen.

– Det er jo noe med at slik rommet er utformet, gjør noe med hvordan brukerne bruker biblioteket. Et bra bibliotek vil ofte ha muligheter for alt. Du kan sitte for deg selv, men du kan også sitte sammen med andre.

– Det relasjonelle arbeidet som en bibliotekar gjør i biblioteket er en av grunnene til at mange får lyst til å komme igjen og føler at det er et godt sted å være.
Vilde Sandnes.

Relasjonen helt avgjørende

Relasjoner er avgjørende for at biblioteket skal fungere som møteplass. Dette var det Sandnes syntes var mest interessant i arbeidet, og som hun opplevde var lite behandlet både i litteraturen og under bibliotekarutdanningen.

– Det relasjonelle arbeidet som en bibliotekar gjør i biblioteket er en av grunnene til at mange får lyst til å komme igjen og føler at det er et godt sted å være.

Noen kommer til biblioteket bare for å snakke med bibliotekaren. Hun forteller om en av informantene som var biblioteksjef og hadde mye administrativt arbeid.

– Hun så på det som kjempeviktig at hun også er ute i biblioteket og får den kontakten med de som kommer innom og kan være der for de faste brukerne. Som kommer innom og prater fordi de trenger noen å prate med, sier Sandnes.

Sandnes påpeker at biblioteket kan være et lavterskel sted for dem som synes sosiale situasjoner kan være krevende.

– Så er det lettere å komme på biblioteket, fordi der har de et utgangspunkt for samtalen, sier hun. En kan starte en samtale ved å spørre om hjelp til å finne en bok eller snakke om bøker.

Bibliotekarens rolle

Hun understreker at denne rollen som relasjonsbygger er helt grunnleggende for folkebibliotekene.

– Det at bibliotekaren kan være imøtekommende og være litt lyttende for alle som kommer i skranken og spør etter hjelp, er grunnsteinen i et godt folkebibliotek i dagens samfunn.