Løsning i KS: – Reallønnsvekst og sikring av arbeidstiden

– Meklingen har vært svært krevende, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer. Vi har reddet arbeidstidsavtalen i skolen og vi har stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen i helse, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.

– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune. Dette skal gi medlemmene økt kjøpekraft, sier Geir Røsvoll.

Protokollen med ny garantilønn og sentrale lønnstillegg fra 1.5.2026

Han har meklet på vegne av Unio kommune for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene. Dette omfatter blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og bibliotekarer.

Reallønnsvekst betyr at partene mener lønningene vil stige mer enn prisene med de lønnstilleggene som er avtalt. Samtidig er det usikre tider, minner Røsvoll om.

– Ut fra det vi vet nå, mener vi at dette er det beste resultatet vi kunne oppnå i denne meklingen. Samtidig har vi reddet arbeidstidsavtalen for lærerne og stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen innen helse. Dette har vært svært viktig for oss.

– Det har vært en krevende mekling med mange elementer, men sammen har partene klart å finne fram til løsninger som gjorde at vi unngikk streik. Det er vi fornøyde med, og jeg vil også gi ros til meklerne for den jobben de har gjort, sier forhandlingslederen.

For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 800 og 34 100 kroner med virkning fra 1. mai 2026. Ny garantilønn justeres tilsvarende.

Ledere får et tillegg på 4,0 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2026 fra 1. mai 2026.

Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, på lik linje med frontfaget.

Ramme, overheng, glidning

Totalramma i årets oppgjør er 4,4 prosent for kommunesektoren. Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.

Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.

Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.

Arbeidstidsavtalen for skole forlenget med to år

Et av de vanskeligste temaene under årets mekling var arbeidstidsavtalen til lærerne (SFS 2213). Nå er partene enige om at avtalen skal videreføres. Avtalen reforhandles før neste hovedtariffoppgjør, som er i 2028.

– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en lang prosess, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll.

KS ønsket i utgangspunktet å demontere den gamle arbeidstidsavtalen, og ville i stedet opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen, og dermed splitte arbeidstidsavtalen i to.

– Det var et kraftig trykk fra KS for å splitte dagens avtale. Om vi hadde gitt etter, ville vi endt opp med to nye og ulike avtaler, i stedet for den sterke, felles avtalen vi beholder nå.

– Den arbeidstidsavtalen vi har nå sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet ville det både forverret lærernes arbeidsvilkår og gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring.

Arbeidstidsavtalen forblir altså uendret, men partene er også enige om et felles utviklingsarbeid for å se på utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen.

– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er. Da vil partene få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.

Løft for sykepleierne

KS la i sitt første tilbud vekt på at «arbeidet med omstilling og heltidskultur må fortsette og forsterkes. Det krever nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. KS er innstilt på at endringer kan ses i sammenheng med stimuleringsordninger for helgearbeid.»

– Det var avgjørende for Unio å slå tilbake krav om nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. Unios medlemmer, blant andre sykepleiere og lærere i voksenopplæringen, får også et tydelig løft når kveldstilleggene gjøres om til prosent, lørdags- og søndagstillegget økes, og nattillegget betales ut vaktens lengde.

Det er opprettet en ny stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning. Det samme gjelder også rapporteringsbenevnelse for klinisk ernæringsfysiolog og logoped med mastergrad.

Løser ikke utfordringene

Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette meklingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.

– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren.

Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.

– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.

Bedre statistikk for lærergruppene

Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.

Derfor krevde Unio, sammen med Akademikerne, et eget kapittel eller en egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger, for å sikre at lærerne får kontroll over egen lønnsmasse.

Dette ønsker ikke de andre partene, verken på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden og dermed ble det vanskelig å få gjennomslag for dette i meklingen.

Imidlertid fikk vi innfridd kravet om bedre statistikk for disse gruppene.

Dette betyr at vi nå får tall for overheng, glidning og lønnsvekst for lærerstillingene. Dette vil gi partene omforente tall over lønnsutviklingen for disse gruppene. Vi er fornøyde med at vi har fått til dette, sier Røsvoll.

Midlene til tillitsvalgtopplæring videreføres

OU-midler er opplærings- og utviklingstiltaksmidler, økonomiske midler avsatt gjennom tariffavtaler i norsk arbeidsliv for å finansiere kompetanseheving, ledelsesutvikling og opplæring for tillitsvalgte. Denne sentrale, generelle avtalen ble også en del av hovedtariffoppgjøret etter at det ble brudd i forhandlingene om denne avtalen.

Fondet er et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. KS ønsket at det i årene framover skulle avsettes mindre penger til dette. Dette fikk de ikke med seg arbeidstakerorganisasjonene på.

Avtalen om OU-midler videreføres derfor. Avtalen har en varighet på to år og det skal avsettes 0,24 prosent av den beregnede lønnsmassen.

– Dette er med på å sikre et godt grunnlag for partssamarbeidet i årene framover. Opplæring av tillitsvalgte er en viktig del av dette, sier Geir Røsvoll.