Folkebibliotekene ut av skyggen

Tekst: Aud Gjersdal

I juni publiseres en EU-rapport om folkebibliotekenes bidrag i samfunnet. Bibliotekene har over tid utvidet virksomheten, og bidrar med å møte mange utfordringer, alt fra livslang læring til beredskap. Dette bredere samfunnsoppdraget må gjøres bedre kjent. Rapporten gir nyttig informasjon for også norsk bibliotekutvikling.

I EU finnes 67 000 folkebibliotek, med rundt 750 millioner årlige besøk og 170 000 ansatte. I mange land i Europa har bevilgningene til folkebibliotek gått ned, samtidig med at bredden i oppdraget har økt. Statistikken over aktiviteter er mangelfull. Kulturministrene i EUs ministerråd har konstatert at forståelsen av hva bibliotekene bidrar med er mangelfull blant politiske beslutningstakere. Ministerrådet oppnevnte derfor i 2024 en ekspertkomité ledet av Klaas Gommers fra den nederlandske bibliotekforeningen sammen med den irske bibliotekutvikleren Stuart Hamilton. 

– Vi fikk i oppdrag å se på hvordan man kan fremme og styrke synligheten av folkebibliotekenes mange roller, sa Gommers i sitt foredrag på Bibliotekmøtet i Molde. Komitéen har identifisert roller som viser hvordan bibliotekene tjener samfunnet. Den viser også hvilke roller bibliotekarer spiller i dette arbeidet. Han poengterte at samarbeid må styrkes både på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå.

– Det er viktig at bibliotekene kan tenke sammen med lokale politikere og samarbeidspartnere. Vi må også vise frem at vi er en del av en større sammenheng i Europa, sa Gommers.

– Jeg tror det er viktig, spesielt nå som det er kamp om penger overalt, å vise fram hva bibliotekene gjør og hvordan de bidrar til samfunnet – ut over sitt tradisjonelle oppdrag.

Dag Asbjørnsen

– Må vise frem hva bibliotekene gjør

– Bibliotekene har endret seg, og er mer enn et sted å låne bøker. Mange utenfor bibliotekfeltet vet ikke dette, sier seniorrådgiver Dag Asbjørnsen. Han er for tiden utlånt fra Kultur- og likestillingsdepartementet til EU-kommisjonen som nasjonal ekspert. Asbjørnsen forteller at hvert enkelt EU-land er ansvarlig for egen kulturpolitikk, og Kommisjonens rolle er å bidra til at medlemslandene lærer av hverandre. Kommisjonen har derfor støttet arbeidet økonomisk. Bibliotekene har over tid utvidet virksomheten, og dette bidraget til det bredere samfunnsoppdraget må gjøres bedre kjent.

– Bibliotekene tilbyr kvalitetssikret informasjon og har ikke slagside i det som formidles. Derfor er de en viktig demokratisk arena, sier han. Ved å synliggjøre folkebibliotekenes bidrag til ulike samfunnsområder og gjøre dette kjent i Europa, kan bibliotekene få en viktig rolle i europeisk politikk. Ambisjonen er at rapporten blir lest og diskutert slik at flere oppdager hvordan biblioteket kan være samarbeidspartner.

– Jeg tror det er viktig, spesielt nå som det er kamp om penger overalt, å vise fram hva bibliotekene gjør og hvordan de bidrar til samfunnet – ut over sitt tradisjonelle oppdrag.

Viktig faglig dokument

Seniorrådgiver Arne Gundersen fra Nasjonalbiblioteket har deltatt som observatør i arbeidet med rapporten. Han har fulgt diskusjonene og fått invitasjon til å sende inn eksempler på beste praksis og andre bidrag. Han har også kommentert rapportutkastene, siden gruppen ønsket å ha et utenforblikk på rapporten.

Gundersen er styremedlem i National Authorities on Public Libraries in Europe  (NAPLE) som er et uformelt nettverk for europeiske bibliotekmyndigheter.

– Når rapporten publiseres vil vi som bibliotekmyndigheter diskutere hvordan vi kan følge opp anbefalinger og bruke rapporten som et faglig dokument i Norge, sier han, og trekker frem tre deler av rapporten som særlig interessante for norske bibliotek. Det ene er eksempler på beste praksis. Her kan norske bibliotek hente inspirasjon fra arbeidsmåter i andre land. Det andre er en oversikt over støtteordninger fra EU, og mange av disse er tilgjengelig for EØS-land.

Til slutt inneholder rapporten noe en kan kalle utviklingstrinn, som viser ulike nivåer.
– Man deler opp biblioteker i tre kategorier avhengig av hvilke tilbud de har. Det kan være et nyttig verktøy for å se hvor bibliotekene befinner seg på utviklingsstigen og hvilke muligheter de har for å utvikle seg.

Fakta

• Strengthening Europe through Public Libraries skal etter planenpubliseres i juni 2026 og dokumenterer bibliotekenes bidrag til å løse samfunnsutfordringer.
• Rapporten er utarbeidet av en ekspertkomité nedsatt av EUs ministerråd, med deltakere fra 32 land i Europa, inklusiv Norge, Storbritannia, Tyrkia og Ukraina.
• Arbeidet avsluttes med en konferanse i Irland i oktober.