Født digitale:To generasjoner – ett yrke

TROMSØ: Bibliotekar Kari Totland ble født i 1999. Bibliotekar Susanne Baumgärtel ble uteksaminert året før Kari ble født. Nå er de en del av samme arbeidsliv. Hvordan fungerer det?

Tekst og foto: Kristina R. Johnsen

Et drøyt kvarter fra Tromsø sentrum svisjer bjørketrærne forbi. Obsternasige snøfonner holder stand i veikanten, rundt spredt bebyggelse og klamrer seg til steile bakker og fjell.

Ved bunnen av en isdekket bakke ligger en klynge med bygg, på et skilt øverst på ett av byggene står det: «Kroken skole», «Kroken bibliotek» og «Tromsø kommune».

Inne på Kroken bibliotek sitter avdelingsleder Kari Totland bøyd over et bord på bakrommet, dypt konsentrert, og velger ut farkoster og baner til prinsesse Peach, Super Mario og Luigi.

I kveld er det nemlig Mario Cart-turnering på Kroken bibliotek – en av de mange faste aktivitetene her – og Kari liker å være forberedt.

Hun ser opp:

– Hei! Er du god på Mario Cart?

Født digitale

Hele verden holdt pusten da klokka passerte 23.59 på nyttårsaften 1999. Ville internett bringe oss i kne i et Y2K-kaos? Vi sto på terskelen til et nytt årtusen. Barna som ble født akkurat da, blant annet Kari Totland, er voksne nå. Den såkalte Generasjon Z, født mellom 1995 og 2010, er på vei ut fra studiesalene og universitetene. Kari er en av én million Gen Z-ere som inntar norsk arbeidsliv i løpet av de neste fem årene. Attpåtil gikk hun rett fra studiebenken til lederjobb. I likhet med mange Gen Z-ere er hun høyt utdannet og “født digital” med mobilen i hånda – eller Switchen, for den saks skyld.

– Hvor ofte starter du dagen med å spille Mario Cart?

– Mange bibliotekansatte vegrer seg nok for å både bruke og utforske spillene, men jeg tror det er viktig at vi omfavner spillkulturen og tar den på alvor. Det er en ny kultur som er veldig populær – det er bare flere og flere som bruker disse spillene. Det er også en fin måte å få guttene inn, sier hun.

– Og dessuten er det gøy, sier hun.

Mario Cart-turneringa er bare én av en myriade av faste aktiviteter på Kroken bibliotek. I går var det maling, dagen før det var det syverksted. Før det igjen, boksirkel.

Nye tider

Ny plass. Ny jobb. Ny i arbeidslivet. Nyutdannet. Ny hverdag. Nytt liv. Hun leverte eksamen i årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø med en fritt sammensatt bachelor – med hovedfag i engelsk språk og litteratur i bunnen, og hoppet rett ut i full stilling som skolebibliotekar i Bardufoss.

– Jeg flyttet helt alene ut til et distrikt jeg ikke var kjent med. Men jeg gjorde det fordi det er vanskelig å få jobb og ville ta de sjansene jeg fikk. Der ble jeg tatt veldig godt imot, sier Kari.

Hun var klar for arbeidslivet og ville føle på voksenlivet etter et langt studieliv.

– Det var mange endringer på én gang, men jeg var veldig klar til å bli ferdig med studentlivet og “starte livet” på et vis.

Og en god start ble det, til tross for at hun jobbet alene som skolebibliotekar.

– Jeg fikk mye frihet, men måtte også finne ut av mye selv. Jeg hadde også støtte i det lokale folkebiblioteket, forteller hun.

Da det åpnet seg en stilling som avdelingsleder på Kroken bibliotek, var det en sjanse hun ikke kunne la gå fra seg. Kari, som er fra Helgeland, trivdes i Tromsø og ville gjerne tilbake. Etter fem ukers praksis på Tromsø bibliotek og med fersk arbeidserfaring i sekken, hadde hun allerede gode skussmål. Men hvordan er det å være den som er ferskest, men samtidig skal bestemme mest?

– Det har vært en utrolig bratt læringskurve. Å hoppe inn i en lederstilling er krevende. Men her var mye etablert: Faste arrangementer og flinke folk med masse erfaring og kunnskap. Det er mye ansvar i en sånn stilling, men jeg har fått veldig god støtte, forteller hun.

– Forandring kommer nok alltid til å møte motstand. Det er en trygghet ved det vante, og man har ingen garanti for at en forandring kommer til å være til det bedre. Men man vet ikke før man har prøvd. Og jeg prøver gjerne! 

Ny generasjon

Debatten har, om ikke rast, så har den blåst friskt. Ifølge en undersøkelse NHO har gjort i over 2000 norske bedrifter, mener over halvparten av dagens ledere at den nye generasjonen arbeidstakere «tåler for lite og har lav arbeidsmoral». Karakteristikker som “aspeløv” og “snøfnugg” sitter løst. NHO og de unge mener på sin side at det er sjefene som må endre metoder. Dette er en generasjon som krever forandring.

Er det riktig at generasjon Z skiller seg ut i arbeidslivet? Hvem skal tilpasse seg? Er det arbeidslivet eller generasjonen?

– Forandring kommer nok alltid til å møte motstand. Det er en trygghet ved det vante, og man har ingen garanti for at en forandring kommer til å være til det bedre. Men man vet ikke før man har prøvd. Og jeg prøver gjerne! 

Det første hun gjorde da hun kom til Kroken, var å sette seg inn i systemer og rutiner. Dernest: Gjøre om på mye av det.

– Jeg kom inn med et nytt blikk og nye idéer, og hadde veldig lyst på stor forandring. Tanken på at noen kunne komme inn og fornye var nok også mye av grunnen til at jeg fikk jobben, sier hun.

I dag er hun avdelingsleder for to ansatte, med faglig ansvar. Personalansvaret hører under hovedbiblioteket. Under praksisen skrev hun om ungdom i biblioteket og jobbet mye med tekster som handlet om ungdom.

– Ungdom vil ha plasser å sitte, sosiale møteplasser og være litt atskilt. De vil ha wifi og tilgang på stikkontakter. De tingene tok jeg med meg videre. 

Erfaring møter framtid

Åtte kilometer unna, midt i Tromsø sentrum, kneiser Tromsø bibliotek, Tromsøs eldste kulturinstitusjon – et landemerke! I dag myldrer det av lokalbefolkning, studenter, barnehagebarn og pensjonister og ikke minst – turister her. Ved inngangen har bibliotekar Susanne Baumgärtel og kollegene hengt opp skilt med «Foto forbudt» og «Vis respekt».

– Studentene sitter og konsentrerer seg og hører plutselig “klikk”, så er de avbildet som en slags turistattraksjon. Vi må gi dem litt ro, ikke sant, sierbibliotekar Susanne Baumgärtel.

Det er ikke bare vinterturismen som har fått fart på seg siden Susanne Baumgärtel ble uteksaminert i Tromsø – året før Kari ble født – som en del av aller første kull i det da nyoppstartede bibliotekstudiet. Susanne har fulgt de lange linjene i bransjen og sett yrket utvikle seg. Bibliotekarutdanningen på universitetet i Tromsø har snart 30-årsjubileum. Nå er utdannelsen i endring.

Bakgrunnen for opprettelsen i 1996 var et stort behov for fagutdannede bibliotekarer i Nord-Norge. Før 1996 var det bare på Statens bibliotekhøgskole i Oslo man kunne ta bibliotekarutdanning. I dag kan du ta bachelor- og mastergrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap også i Tromsø.

Fra kortkatalog til informasjonsflom

Utdanningen holder hus sammen med andre fag på institutt for språk og kultur. På OsloMet har nå utdanningen sitt eget institutt: Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. «Fra studiehøsten 2020 fremsto årsstudium og bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap på OsloMet i ny drakt», heter det i studiekatalogen. Utdanningen er tilpasset en tid der media og informasjonsflommen er større enn noen gang, der man først i tredje og fjerde semester i studiet kan spesialisere seg i retning av bibliotekaryrket.

– Nå havner jeg nok i den konservative kategorien – men er det en utdanning og yrkesgruppe som allerede takler omstilling på en god måte, er det bibliotekarene. Gjennom årene har bibliotekarene vært ekstremt dyktige til å tilpasse seg nye systemer og forhold. Da jeg begynte, visste de fleste hva en kortkatalog var. Det har vært en revolusjon som bibliotekarene har tatt veldig raskt og vært flinke til å omstille seg, sier Susanne.

Om ikke lenge, planlegger hun å gå av.

– Jeg går av med pensjon snart og tenker at det ikke nødvendigvis er alt jeg står for som kommer til å vare ved. Det må jo komme inn nye ting. Det synes jeg er veldig viktig, sier hun.

Studentene

I tredje etasje, én etasje over det summende og yrende folkelivet, er det stillesone og mobilfri sone. Her er benkene og krokene fulle av dypt konsentrerte unge voksne med headset på hodet og nesa ned i fagbøkene.

Mange av studentene som sitter her i dag, skal snart ut i arbeidslivet. NHO og de unge mener arbeidslivet må endre metoder og tilpasse seg nye tenkemåter og holdninger, noe Susanne Baumgärtel også støtter.

– Nå er jeg faktisk eldst her. Men i mange, mange år var jeg blant de yngste. At de yngste skulle være over 50, er jo ganske stusselig. Men det foregår et generasjonsskifte nå, og jeg tror man som organisasjon vinner på å ta inn nye krefter. Det er veldig fint å ha stabilt personale og ha et godt grunnlag, men hvis man ikke fornyer seg, er det dødelig, tror jeg.

Ifølge The World Economic Forum jobber nå fem generasjoner skulder ved skulder for første gang i historien. Det er nettopp her magien ligger, ifølge Susanne:

– De yngre generasjonene tilfører energi, nye idéer, og det er sunt å slippe dem til, sier hun.

Hun mener det også gjør noe med miljøet med større spredning i alder.

– Det er nettopp gjennom kombinasjon av erfaring fra vår generasjon og tilførselen av friske pust og ny energi at vi får gode arbeidsmiljø og kan skape et enda bedre bibliotek, mener Susanne Baumgärtel.

Fra øverst til nederst

Nede på barneavdelingen, i kjelleretasjen, er det liv mellom hyllene. Det er her Susanne bruker mesteparten av arbeidsdagene sine. Med ansvar for skoletjenesten består dagene i stor grad av barn og ungdom. I skranken sitter Silje Johannessen, tillitsvalgt i Bibliotekarforbundet. En del av hennes lange rekke med oppgaver i løpet av arbeidsuka er å lære studenter fra UiT opp i å bruke Bibliofil og søke i systemet. I Tromsø er det rundt 45 studenter. Hvordan har bibliotekarrollen endret seg? Hva har endret seg siden de var studenter selv?

– Mange ting har endret seg. Kanskje aller mest at biblioteket i mye større grad er blitt et møtested, ei storstue. Det er mye mer formidling, spesielt for barn. Skolene er ikke bare her for å låne, de vil også ha presentasjoner. Det gjorde vi for 20–25 år siden også, men nå er det mye mer.

– Hadde dere valgt den samme utdannelsen på nytt?

– Ja, helt klart, sier begge.

– Jeg tror at den typen mennesker som blir bibliotekarer i dag i mye større grad bør være opptatt av mennesker, like å snakke med mennesker, stå foran mennesker, snakke til dem. Før var det lettere å kunne sitte og kategorisere bøker på et bakrom, sier Silje.

– Da jeg tok utdannelsen, hadde jeg som mål at jeg skulle sitte et sted for meg sjøl. Det er ikke akkurat tilfelle i dag, sier Susanne og ler.

Bygda i byen

Tilbake på biblioteket i Kroken: Kari nikker mot en kasse som står plassert ved inngangen.

«Hva ønsker du deg i Kroken fremover, og på hvilke områder kan bydelen vår bli bedre?

Alle forslag mottas med takk.» I 2024 ga regjeringen 25 millioner i bydelssatsing for å løfte Kroken ytterligere, et arbeid Kari er dypt engasjert i.

– Dette er et femårsprosjekt som er i startgropa. Jeg prøver å være så aktiv som jeg kan. Vi er nå godt i gang med å starte et bibliotekråd i Kroken som en del av områdesatsningen, hvor målet er å involvere folket her på best mulig måte, forteller Kari, som sier hun er ekstremt opptatt av samarbeid.

Hvem kan de koble seg på for å gjøre Kroken til et enda bedre sted å leve og vokse opp? Pågående samarbeid med Kroken kirke og en lang rekke andre aktører er med på å bygge tette bånd i lokalsamfunnet i bygda i byen.

– Vi jobber veldig proaktivt for å få enda flere til å se og bruke biblioteket. Jeg tenker vi har en viktig rolle i nærmiljøet som vi kan utvikle enda mer. Kroken har som bydel ikke like mye tilbud for unge og eldre. Vi vil få ungdommen inn med ideer, la dem ommøblere, gi dem litt eierskap.

Bibliotek i bevegelse

Inn døra kommer en gutt i tiårsalderen, benker seg ved PC-en og logger seg på.

Verden er i endring. Bibliotekfaget er i endring. Og en ny generasjon er i ferd med å ta over.

Da gjenstår det vel bare å gjøre seg klar til Generasjon Alfas første arbeidsdager?

Hvem er «Gen Z»?

• Gen Z er generasjonen født mellom 1997 og 2010.
• Også kalt «generasjon snøfnugg».
• Kjent for å ha progressive verdier i større grad enn tidligere generasjoner.
• Vant til å være på nettet og sosiale medier.
• De formative årene deres var preget av koronapandemien. (NRK)
• Ifølge NHOs undersøkelse er de verdiorienterte: De forventer at arbeidsgivere tar standpunkt i verdispørsmål, og de er den første generasjonen som kjennetegnes av at de faktisk bryr seg om klima. 
• Arbeidsmiljøet er viktig: Gen Z forventer å bli sett og hørt, og de liker dårlig en autoritær lederstil. De vil ha sjefer som er åpne og personlige.

Fersk forskning

• NHO har utført en landsdekkende undersøkelse blant 2000 bedrifter.
• To av tre bedriftsledere mener at generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner.
• NHO har kartlagt ledernes oppfatning av generasjonen og mener det kan bli problematisk hvis avstanden mellom forventningene mellom generasjon Z og dagens ledere blir større.
• Lederne opplever at generasjon Z trenger mer veiledning og oppfølging i jobben. Andre igjen, opplever at generasjonen snarere er selvstendige og selvgående.