Blandet mottakelse av leselyststrategien «Sammen om lesing»

Regjeringens etterlengtede leselyststrategi, Sammen om lesing, ble lansert under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer forkort tid siden. Etter en langvarig og omfattende innspillsprosess har det vært høye forventninger til strategien, og bibliotek-Norge har ventet spent på dokumentet som har blitt utformet i samarbeid av Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Mottakelsen i sektoren har vært mildt sagt lunken, og flere har vært skuffet over manglende midler, målgrupper som har blitt utelatt og få tiltak i det som har blitt kalt en tynn strategi. Bibliotekarforbundet ønsker å gi regjeringen ros for mye av innholdet i strategien, selv om ambisjonsnivået ikke møter forventningene.

Positive grep

Elisabeth Reinertsen er nestleder i Bibliotekarforbundet og jobber til daglig som skolebibliotekar ved Hvam videregående skole. Hun uttrykker først og fremst glede over at bibliotekene har blitt plassert sentralt i strategien. – Den nye leselyststrategien har vært en snakkis i bibliotek-Norge lenge. Mange har engasjert seg i diskusjoner og høringssvar, og det har fungert! Bibliotekene, spesielt skolebibliotekene, spiller en sentral rolle i strategien, noe som får et skolebibliotekarhjerte til å synge!

Reinertsen får støtte av forbundsfelle og skolebibliotekar Siv Christine Bjørang Jørstad. – Det er flott at skolebiblioteket har kommet med i strategien. Det viser også at innspillene som har kommet inn på ny opplæringslov og strategien har nådd frem.

De trekker frem trekker frem positive aspekter som satsing på skolebiblioteker gjennom kompetanseheving, midler til samlingsutvikling, samt strategiens tilnærming som involverer både SFO og folkebibliotekene. – Satsing på skolebibliotekene gjennom kompetansehevende tiltak, samt midler til samlingsutvikling, er positive grep som kan hjelpe til å snu den negative utviklingen, sier Reinertsen.

Reinertsen påpeker også viktigheten av promotering av tilskuddsordninger og å sikre at skolebibliotekene blir integrert i det pedagogiske arbeidet i skolen. Hun stiller imidlertid spørsmål ved om tilskuddsordningene er godt nok kjent i kommunene. – Kanskje ville en promoteringskampanje opp mot disse kommunene hatt en god effekt?

Jørstad understreker betydningen av å inkludere skolebibliotekarer i kompetanseutviklingstiltak og håper at skolebiblioteker på videregående skoler også blir omfattes av tilskuddsordningen. – Jeg håper at skolebibliotekarene også skal omfattes av kompetanseutviklingen som skal gis i forbindelse med dette. Det er viktig at også videregående skolebiblioteker huskes i dette arbeidet.

Lavt ambisjonsnivå

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, er enig med kollegene i deres analyser, og forbundet roser regjeringen for at de går sammen og samarbeider på tvers av departementene. Eiksund fremhever at strategien er godt fundert med solide analyser, og at det er positivt med et sterkt fokus på barn og unge.

– Leselyststrategien viser at politikerne tar utfordringene rundt lesing på alvor. Det er fine og gode intensjoner, men dessverre for små ambisjoner når det gjelder å løse den store utfordringen som beskrives.

Han mener at selv om strategien inneholder gode tiltak og intensjoner, kreves det en langsiktig og kontinuerlig innsats for å oppnå betydelig endring. – En løsning på utfordringene krever satsing over lang tid – over generasjoner! Derfor burde tiltakene være tydeligere kunnskapsbasert. Heller enn å sjøsette enda flere nye konsepter hver gang store utfordringer skal adresseres, burde en satset på tiltak som allerede har vist at de fungerer, slik som Sommerles er et godt eksempel på. Langsiktig satsing på kunnskapsbaserte tiltak er viktigere enn mengden av tiltak. Jeg er likevel positivt overrasket sett i lys av de veldig nøkterne forventningene jeg hadde etter å ha sett forarbeidene – dette er en begynnelse!