Biblioteket – et sted hvor alle føler seg velkommen?

Av Aud Gjersdal

Autistiske brukere av folkebibliotek møter barrierer som gjør at de ikke får brukt biblioteket som de ønsker. Ved å identifisere barrierer og redusere disse, økes tilgjengeligheten for denne gruppen.

Noen brukere opplever biblioteket på en annen måte enn de fleste. Bibliotekarene bør også tenke på dem. Det finnes ulike grupper som trenger tilrettelegging, og en av disse er autistene. Rundt 1,5 % av befolkningen er på autismespekteret, noe som i en by som Trondheim vil utgjøre over 3000 personer. Det betyr at mange kanskje ikke føler seg helt velkommen på biblioteket, og tilrettelegging kreves for å nå flere.

«Autisme, egentlig autismespekterforstyrrelser, er en fellesbetegnelse for slike utviklingsforstyrrelser i nervesystemet. Kjennetegn for autisme er vedvarende vansker med å starte eller opprettholde gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon, samt begrensede interesseområder og repeterende og ufleksible atferdsmønstre.» (Store medisinske leksikon.)

Bibliotekar Tirill Bjørkeli Svaler (bildet over), opprinnelig fra vestlandsbygda Vaksdal, leverte i sommer masteroppgaven sin ved avdeling for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet. Tittelen er «A Place Where Everyone Feels Welcome»: Strategies for Creating Sensory and Socially Inclusive Public Libraries for Autistic Users. Hun er opptatt av hvordan en kan redusere barrierer, slik at denne gruppen kan bruke bibliotekets tjenester på linje med andre. Bibliotekaren tok en prat med henne for å lære mer om dette lite omtalte temaet.

Demokratisk rettighet

Svaler sendte ut spørreskjema til autistiske brukere for å identifisere hvilke barrierer som hindret dem i å bruke tjenestene optimalt. Da hun fikk inn svarene, så hun at flere var besvart av personer som ikke var bibliotekbrukere. Likevel ønsket de å svare.

– Jeg tenker det er viktig å huske at det er folk som unngår biblioteket, selv om de har veldig lyst til å være der, understreker hun, og fortsetter:

– Alle har en demokratisk rett til å få tilgang til kunnskap, kultur og informasjon på lik linje med andre. Det står også i lovverket vårt, sier hun, og legger til at biblioteket fungerer som et tredje sted – en møteplass.

– Det gjør at det er et fint sted for autistiske brukere. Og om så, bare sitte alene og lese på det som de liker, ha et rolig sted å dra til, ha et sted der de kan utforske særinteresser og møte likesinnede mennesker. Men så er det ikke like lett for alle å komme til, og være i biblioteket. Dette handler også om universell utforming, sier hun.

Sensoriske og sosiale barrierer

Undersøkelsen kartla nettopp barrierer som gjør det vanskelig for personer å oppholde seg i biblioteket. Lyd var et hinder for mange.

– Det trenger ikke være for høy lyd, men at det er mange små lyder som legger seg over hverandre og blir en vond støy, sier hun. Andre barrierer kan være flimrende lyskilder, som gir for sterkt lys eller lager lyd. I tillegg kommer sosiale barrierer.

– Noen visste ikke helt hvordan de skulle spørre om hjelp, og det gjorde dem ukomfortable, sier hun. Mange kommuniserer ikke godt verbalt, og det blir vanskelig å spørre en bibliotekar om hvor ting er, eller hvordan man bruker søkesystemet.
– Så er det fint å bare ha en åpenhet for at det fins andre typer kommunikasjon, om det så er skriftlig, med peking, eller tegnspråk.

Soner i biblioteket

Svaler spurte i spørreskjemaet hva drømmebiblioteket var. Flest ønsket seg ulike soner. Hun forklarer at dette handler om hvordan ting fungerer, og hvordan en skal oppføre seg i de ulike sonene. Uforutsigbarhet, som det å ikke vite hvilke regler som gjelder gjør det vanskelig for mange. En kan ha ulike lys i sonene, og muligheter for å justere lyssettingen. Møbler kan også varieres, for eksempel er stoler som runder rundt hodet veldig gode til å dekke lyd og gjør at man føler seg litt mer tilpass, forteller Svaler.
– Så du får trygghetsfølelsen i biblioteket.

Åpne opp arrangementene

Noe som overrasket Svaler i svarene var at en stor andel hadde lyst til å ta del i arrangementer, men ikke klarte det på grunn av barrierer. Det var et stort sprik mellom de som tar del i arrangementer, og de som hadde hatt lyst til det uten de barrierene. 

– Selv om man er autistisk, så har man jo ofte lyst til å ta del i samfunnet. Og arrangementer på biblioteker er en veldig fin måte å gjøre det på, på en litt lavterskel måte. Det handler om å finne læring og folk man kan ha noe til felles med, sier hun. Å gjøre arrangementer mer tilgjengelig er veldig viktig, og Svaler anbefaler at når det er et arrangement kan bibliotekaren forklare litt hva som kommer til å skje. Hvor lenge det kommer til å vare, og si at det er lov å gå om man føler for det.
– Altså bare gi den informasjonen som kan gjøre det lettere å forholde seg til situasjonen. Bare de små konkrete tingene. Og det har veldig mye å si. Uforutsigbarhet er en av de største barrierene, utenom de sensoriske og sosiale.

Informasjon gir forutsigbarhet

Biblioteket kan gjøre besøket forutsigbart ved å gi informasjon. Kart er enkelt og effektivt.

– Det trenger ikke være et kjempebra kart. Det kan vise hvor biblioteket er, de ulike sonene og hvor toalettet er. Hvor det er utganger, og hvor man kan gå for å slappe av. Spesielt hvis man føler seg overveldet. Hvem kan man spørre om ting? Bare ha informasjonen tilgjengelig. Det hjelper mye, sier hun. British Museum har laget et «Sensory Map» som pdf på hjemmesiden. Kartet viser hvor kafé, heiser og informasjonsskranken er. Støynivået på ulike steder er markert, hvordan lyset er på ulike steder i bygget og hvor det er tett med folk. Introduksjonsvideoer er en annen løsning.

– Videoer som viser hva du kan forvente deg i biblioteket. De viser hvordan du kommer deg inn, hvordan inngangen ser ut, og hvor ulike ting er, sier hun. Legger man det ut på internett så blir det tilgjengelig for alle. Noen bibliotek ligger inne i Street View i Google Maps. Svaler synes dette er en veldig god løsning, men det er ikke alltid like lett å vite at denne tjenesten finnes, og hvor en kan finne den. Her kunne bibliotekarene synliggjøre bildene bedre.

– Ofte er det relevant for flere enn personer på autismespekteret.

– Bare være et godt menneske

– Jeg tenker det viktigste er å være klar over at det er noen som kanskje oppfører seg litt annerledes, eller må kommunisere på en annen måte, og at det ikke skal bli sett på som rart. Det handler egentlig bare om å være et godt menneske, godta at ikke alle har lyst til å snakke med deg, og at ikke alle har lyst til å si hei, sier hun. Noen har behov for å gå på biblioteket med solbriller og caps, og da er det viktig at det blir akseptert.

– Det skal ikke så veldig mye til annet enn aksept og forståelse. Og når man har det, så merkes det fort, sier hun. For eksempel kan en ha solsikkebånd til utlån i skranken.

–  Om ikke solsikkebånd, kan man bruke pins med en solsikke på. Da kan personer vise at det kan være jeg trenger litt mer assistanse eller litt mer tålmodighet, sier Svaler.

Folkebibliotekene kan gjøre små endringer som betyr mye. En trenger kunnskap om brukergruppen, og det gir denne masteroppgaven. Så handler det videre om å tilstrebe å være et godt bibliotek for alle. Det betyr å redusere barrierer, å vise aksept og inkludering – slik at alle føler seg velkommen.
– Alle kan gjøre noe.

Kilder og ressurser

Les masteroppgaven til Tirill Bjørkeli Svaler her.

Klikk her for lenke til British Museum Sensory Map

Sjekk ut Kongsberg bibliotek i Street View i Google Maps

Se også KS sitt hefte om universell utvikling i bibliotek (pdf).