Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd enn sammenlignbare yrker – men presset på sektoren øker

Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd og har færre sykepengedager enn andre yrker med mye publikumskontakt, viser ny statistikk fra Frischsenteret. Bibliotekarforbundets egen arbeidsmiljørapport viser hvorfor vi likevel ikke kan ta tallene for gitt.

Bibliotekarer bryter mønsteret

Frischsenterets rapport «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger», utgitt i januar 2026 og finansiert av Unio og KLP, sammenligner sykefravær og helserelaterte trygdeytelser i yrker med ulik grad av kontakt med publikum, det forskerne kaller relasjonelle yrker. Bibliotekarer er plassert i kategorien for yrker med hyppig, men mindre emosjonelt krevende publikumskontakt.

Hovedfunnet er at yrker med mye publikumskontakt har høyere sykefravær og uføretrygd enn andre yrker. For bibliotekarer ser bildet annerledes ut.

Ved 47 år mottok 4,1 prosent av bibliotekarene i utvalget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Snittet for yrkesgruppen bibliotekarene er plassert i var 14,1 prosent. For yrker uten særlig publikumskontakt var snittet 7,4 prosent.

Ved 62 år var andelen 8,5 prosent for bibliotekarer, mot 27,2 prosent for yrkesgruppen samlet. Bibliotekarene hadde også færre sykepengedager enn snittet, og var mer stabile i yrket.

Rapporten bygger på registerdata for to fødselskohorter: født i 1957 og 1972 – som er fulgt gjennom 16 år (fra 2004 til 2019). Bibliotekarutvalget er lite: 47 personer i 1957-kohorten og 49 i 1972-kohorten. Forskerne tar derfor forbehold om at resultatene for bibliotekarer må leses som indikasjoner. Tallene gir likevel et tydelig signal.

Bibliotekarforbundets undersøkelse: Trivsel, men også sårbarhet

Frischs tall stemmer godt med funnene fra BFs egen rapport «Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek» fra desember 2025. 87 prosent av de spurte oppgir at de har et godt eller svært godt arbeidsmiljø.

Men under overflaten ligger sårbarheten:

• Hver tiende bibliotekansatt kjenner seg utrygg på jobb.
• Én av tre har opplevd psykiske plager som søvnvansker, stress eller uro som følge av hendelser på jobb.
• I folkebibliotekene har én av fem vurdert å skifte jobb på grunn av uønsket atferd fra publikum.

Det gode arbeidsmiljøet er reelt. Men forutsetningene er skjøre, og det skal lite til før noe kan endre seg.  

Tre forhold som kan endre bildet

1. Ressursppresset i kommunene

Folkebibliotek og skolebibliotek nedbemannes over en lav sko. Færre kollegaer betyr mer alenearbeid, og alenearbeid er den enkeltfaktoren ansatte selv oftest peker på som kilde til utrygghet. I kommuner med færre enn 5 000 innbyggere oppgir 45 prosent at alenearbeid forekommer daglig.

2. Press på sektoren

2. Press på sektoren.

Bibliotekene fungerer i økende grad som et sosialt nav i lokalsamfunnet, særlig der andre velferdstilbud er bygget ned. Bibliotekansatte må håndtere møter med innbyggere i sårbare livssituasjoner, ofte uten å ha fått opplæring i det.

3. Manglende systematikk i HMS-arbeidet

I Bibliotekarforbundets undersøkelse oppgir 40 prosent at de ikke har, eller ikke vet om de har, faste rutiner for å forebygge og håndtere uønsket atferd. 30 prosent av dem som har meldt avvik, opplever at saken ikke ble fulgt opp godt nok. Når terskelen for å si fra blir høy, øker risikoen for slitasje.

Unio-leder Steffen Handal: Yrkene er grovt undervurdert

Frisch-rapporten er finansiert av Unio og KLP. Under fremleggelsen 22. april var Unio-leder Steffen Handal tydelig: de relasjonelle yrkene, som bibliotekansatte er en del av, er grovt undervurdert av både arbeidsgivere og myndigheter.

I tilknytning til rapporten uttaler Handal: – Skal vi sikre et bærekraftig og robust offentlig tjenestetilbud, må vi utvikle effektive tiltak som styrker arbeidsmiljøet og bygger opp attraktiviteten til relasjonelle yrker.

Handal peker på at innsatsen må forankres høyt for å gi resultater: – For å møte utfordringen med personell-mangel på samfunnsnivå, må vi fokusere mer på risikofaktorene i relasjonelle yrker på virksomhetsnivå. Dette arbeidet må forankres i toppledelsen i virksomhetene.

Konsekvensen, ifølge Handal, kan være at velferdssektoren mister dyktige fagfolk til andre næringer.

Forbundsleder Ola Eiksund: – Vi må vokte det vi har

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, mener Frisch-tallene er gode nyheter, men ingen overraskelse.

– Funnene er positive, men ikke uventede. Bibliotekansatte er en fleksibel, kreativ og robust yrkesgruppe som har tålt store endringer og dype kutt. Men nå er sektoren i ferd med å utarmes. Vi må vokte det vi har, det er ikke her vi vil teste hvor bristepunktet ligger.

Eiksund peker på at trykket på den enkelte ansatte øker: – Vold, trusler og trakassering blir en del av hverdagen for stadig flere bibliotekansatte. Samtidig prioriterer ikke arbeidsgiverne ressurser til oppæring eller systematisk HMS-arbeid, verken for ledere eller ansatte Når kommunene har mange oppgaver og stramme budsjetter, er HMS-arbeide noe av det som ryker først.

Eiksund varsler at Bibliotekarforbundet vil følge utviklingen tett: – Vi kommer til å måle dette på nytt. Som fagforening skal vi gjøre det vi kan for medlemmene våre, men hovedansvaret for arbeidsmiljøet ligger hos arbeidsgiverne. Skal vi få til endring, må vi snakke om det sammen. Det er det eneste som virker.

Bibliotekarforbundets krav og anbefalinger

BF krever:

• Forsvarlig bemanning som ivaretar risiko ved alenearbeid.
• Skriftlige rutiner og fungerende avvikssystemer i alle bibliotek, kjent for alle ansatte, også deltids- og midlertidig ansatte.
• Tydelig lederansvar for oppfølging av ansatte etter hendelser.

BF anbefaler:

• Minst to ansatte til stede i bemannet åpningstid.
• Reell opplæring i konflikthåndtering og krevende publikumsmøter, særlig der biblioteket fungerer som lavterskeltilbud.
• Styrket HMS-kompetanse hos ledere.
• Nasjonale retningslinjer eller en minimumsstandard for sikkerhet og bemanning i bibliotek.

Om Frischsenterets rapport

• Tittel: «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger»
• Forfattere: Erik Hernæs og Øystein M. Hernæs
• Utgitt: januar 2026
• Bygger på registerdata 2004–2019, to fødselskull (1957 og 1972) fulgt over 16 år
• Finansiert av Unio og KLP
• Hele rapporten: unio.no
• Unios omtale av rapporten: unio.no (publisert 22. april 2026)

Faktaboks: Bibliotekarforbundets rapport

• Tittel: «Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek»
• Forfattere: Hege B. Johnsen og Margrethe Gaassand
• Utgitt: desember 2025
• 912 bibliotekansatte deltok i undersøkelsen
• Tilgjengelig på bibforb.no