– Å bygge egne produkter er en del av å delta i samfunnet

Skaperverkstedet ved Hamburg folkebibliotek inngår i et verdensomspennende nettverk for bærekraftig utvikling. Målet er at byen selv produserer det meste innbyggerne trenger innen 2054.

Tekst: Aud Gjersdal

I april åpnet enda et skaperverksted i Hamburg. Denne gang lokalisert i samme bygg som byens sentralbibliotek. Verkstedet er et samarbeid mellom folkebiblioteket og organisasjonen Fab City (Fabrication City) Hamburg, og kan defineres som en Fab Lab (Fabrication Laboratory), med sin karakteristiske standard maskinpark som 3D-printer, laserskjærer og vinylskjærer. Biblioteket bidrar slik til å demokratisere tilgang til teknologi for å lage nesten hva som helst. Samtidig gir lokal produksjon i byene reduserte utslipp av klimagasser, og er slik sett et viktig tiltak mot klimaendringer.

Fra åpningen av verkstedet.
Til venstre: Senator Michael Westhagemann fra «Behörde für Wirtschaft und Innovation».
– Jeg er veldig glad for å se dette tilbudet på en så sentral plassering i byen. Her kan alle interesserte innbyggere bli kjent med morgendagens produksjonsteknologier. Tilbudet er også et viktig steg på veien til Fab City Hamburg og tilhørende lokal produksjon, sa han under åpningen. Til høyre: Henner Henkel (Fab City Hamburg)
«Product on Demand»

Bibliotekaren skrev om dette i nr. 3 2021, da det hele var på planleggingsstadiet. Nå er verkstedet blitt realitet og leder Johannes Kriett fra Fab City organisasjonen og ingeniør Kathrin Weihe fra Hamburg folkebibliotek gav siste nytt i et Zoom-møte:

– Ideen med Fab City er å produsere det innbyggerne trenger lokalt i byen. Vi trenger ikke å transportere varer fra Kina til Tyskland, sier Kriett.

Det eksisterer et nettverk av skaperverksted i byen, og programvaren Fab City Operating System er hjernen i initiativet. Det muliggjør smart produksjon.

– Når en kunde bestiller et produkt i onlinebutikken, startes en «Product on Demand» prosess. Programmet gir beskjed til involverte verksteder i Hamburg om å produsere en bestemt del til produktet, og når alle delene er ferdigstilt monteres de sammen og sendes videre. En person i Hamburg kan for eksempel kjøpe en mobiltelefon i systemet, delene produseres av flere verksteder i byen, monteres til slutt sammen til en telefon og sendes videre. For kunden er dette akkurat som å kjøpe varer fra Asia. Dette er ideen, sier han.

Men flere års arbeid ligger foran dem før dette blir til virkelighet. Kriett forteller videre at biblioteket og Fab City-organisasjonen har felles interesse i undervisning, noe som er fokus for verkstedet.

– Brukerne er glade for tilbudet. De kommer med spørsmål og prosjekter og vil finne ut hva kan de kan gjøre her og hvordan de kan bruke maskinene.

3D-printere. Bibliotekarene har bygget disse selv.
– Bygge egne produkter

Verkstedene er åpne for publikum to dager i uken. Her kan alle lage egne produkter eller reservedeler, og personalet bidrar med opplæring. Kriett forteller at du starter med å tegne ideen i et CAD-program (Computer Aided Design) eller laste ned en 3D-modell fra Thingiverse. Til slutt lagres informasjonen på et minnekort, settes inn i rett maskin og du kan trykke play. De har laget bokmerker på denne måten.

– Biblioteker er ikke lenger bare et sted der du låner bøker. Det er offentlige steder der du ikke trenger å kjøpe noe og det er åpent for alle. Det er et sted for hverdagens behov. Å bygge egne produkter er en del av å delta i samfunnet, sier Weihe.

Hun forteller at bibliotekarene har bygget 3D-printerne selv på en todagers workshop under veiledning og ved hjelp av bruksanvisninger tilsvarende de IKEA bruker. Disse viser hvilke deler du trenger og hvordan disse skal settes sammen for å bygge et bestemt produkt. Instruksjonene kan lastes ned, så alle kan få dette til. Alt er åpen kildekode og åpen maskinvare.

– Folk kommer med ulike interesser. Dette er en annerledes offentlig plass der de kan lære om teknologien, bruke maskinene og bygge egne ting, sier hun.

Fakta: Hamburg, Tysklands nest største by, ble Fab City i 2019. Byen inngår da i et nettverk av 41 byer over hele verden som har forplikter seg til bærekraftig utvikling. Mer av produksjonen skal foregå lokalt i åpne verksteder, materialer skal gjenbrukes og innbyggernes behov dekkes ved hjelp av lokale innovasjoner. Ideen er å importere og eksportere informasjon i stedet for varer. Bibliotekene kan spille en rolle her, og Hamburg folkebibliotek er en av pionerne. Målet er at byen skal være selvforsynt før 2054.