Norge som gjesteland i Bolognas: Et løft for norsk barnelitteratur
Tekst: Marta Llaudet Serra, bibliotekar og barneformidler ved Deichman.
Bologna Children’s Book Fair er verdens største barnebokmesse. Da Norge var gjesteland under messen i april, stod norsk litteratur, illustrasjon og lesefremmende arbeid i sentrum, gjennom et omfattende program ledet av NORLA (Senter for norsk litteratur i utlandet). Prosjektets slagord var «What if / Tenk om».
Prosjektleder Ellen Hogsnes forteller om satsingen, arbeidet bak og hva den kan betyr for norsk barnelitteratur internasjonalt.
Hvorfor takker NORLA ja til å være gjesteland?
Etter å ha vært gjesteland på en rekke messer de siste årene, blant annet i Frankfurt, Warszawa, Kairo, og Leipzig – har vi opplevd et enormt løft både i salg av rettigheter og internasjonal oppmerksomhet.
Et slikt prosjekt går rett inn i NORLAS kjerneoppdrag: å bidra til økt interesse for norsk litteratur i utlandet.
Hvordan har dere jobbet med prosjektet?
Vi signerte avtalen allerede i september 2022, og begynte på alvor arbeidet i 2024 sammen med flere samarbeidspartnere.
Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Utenriksdepartement, Kultur- og likestillingsdepartement, Forleggerforeningen, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Når det gjelder programarbeidet, inviterte vi ulike ikke-kommersielle aktører i bokbransjen til å søke om sceneplass og foreslå ulike programposter.
Hva var tankene bak programmet? Det var viktig for oss at alle som jobber ikke-kommersielt med barnelitteratur, skulle få mulighet til å søke om sceneplass.
Forslagene skulle enten fremme norsk og samisk litteratur for barn og unge, eller løfte problemstillinger knyttet til barn og lesing.
Resultatet ble et faglig sterkt program med norske forfattere, illustratører og organisasjoner blant annet Nasjonalt lesesenter og Norsk bibliotekforening. Du kan si at medvirkning har vært en rød tråd i alle prosesser.
Illustrasjonsutstillingen var også en viktig satsing i Bologna
– Vi ønsket å synliggjøre det høye nivået på illustrasjonskunst fra Norge.
Utvalget ble gjort av en jury bestående av illustratører, oppnevnt to år i forveien. Til slutt valgt de ut opptil tre illustrasjoner fra 49 kunstnere.
Deretter ble det gjennomført en arkitektkonkurranse for utformingen av utstillingen, og vi håper at den kan vandre videre til flere steder.
Hva særpreger norsk barnelitteratur og illustrasjon internasjonalt?
Et særtrekk er at den henvender seg til barn i øyehøyde, basert på troen på at barn er selvstendige individer.
Det er en litteratur som bryter grenser, konfronterer tabuer og gjenspeiler verdier som tillit og likestilling. Den kjennetegnes også av lekenhet i form og innhold.

Slagordet vårt, «What if», er ikke tilfeldig – det er en invitasjon til å være nysgjerrig, stille spørsmål og åpne dører.
Hva kan satsingen bidra til på lengre sikt?
Det er en stor investering, men også en satsing som kan gi oss mye på sikt. Økt salg av rettigheter styrker eksporten av norsk litteratur over tid, og bidrar til bedret økonomi for forlag og forfattere. Vi bygger samtidig et nettverk som både før og etter messen åpner for nye møteplasser.
Vi har også bidratt til å fremme norsk kultur med mer enn 80 000 bøker oversatt til 73 språk fra 2004. Det handler om at det å dele fortellinger, styrker demokratiske verdier og fremmer dialog på tvers av grenser.

Marta Llaudet Serra på barnebokmessen i Bologna, her på Norla-standen.
Artikkelen er skrevet som del av rapporteringen knyttet til stipend fra Bibliotekarforbundet.

Marta Llaudet
unio