Dawit Isaak-biblioteket i Malmø: helt dedikert til forbudt litteratur

I Malmø finnes et bibliotek viet til bøker som har blitt forbudt, sensurert eller omstridt. Ulrika Ahlberg, ansatt ved biblioteket, forteller om hvordan det jobbes med samlingen, formidling og hvorfor tilgang til ulike stemmer er avgjørende for demokratiet.

Tekst: Marta Llaudet Serra, bibliotekar og barneformidler ved Deichman.

I en tid der sensur av bøker øker over hele verden, har Dawit Isaak-biblioteket fått en svært aktuell rolle. Biblioteket åpnet i 2020 og samler litteratur som noen har ønsket å hindre andre i å lese.

Hva slags bøker finner vi på biblioteket?

Hvis du åpner omslaget, finner du en ex-libris med informasjon om hvorfor boken er med i samlingen. Det finnes også faglitteratur om ytringsfrihet, og lignende temaer som setter de forbudte bøkene i kontekst og legger til rette for forskning.

Hvordan ble dette prosjektet til?

Tidligere stadsarkivar i Malmö, Adam Hidestål, tok initiativ til prosjektet: -å etablere et ytringsfrihetsbibliotek. Bakgrunnen var et økende behov for å sikre tilgang til et mangfold av perspektiver – noe som er avgjørende for et velfungerende demokrati, særlig i en tid preget av økende autoritarisme og sensur. Jo mer kjennskap folk har om sine rettigheter jo sterkere vil demokratiet være. Enkelt sagt er det som en vaksine.

Marta Llaudet Serra har intervjuet Ulrika Ahlberg (bildet) om tilbudet ved Dawit Isaak-biblioteket i Malmø, et unikt bibliotek med sensurert og forbudt litteratur fra hele verden.

Hvordan samler dere inn den forbudte litteraturen fra hele verden?

Det er et kontinuerlig og tidskrevende arbeid. Ambisjonen er å samle bøker fra hele verden, med hovedvekt på samtiden, men også med eksempler fra tidligere perioder.

Vi trenger spesielt hjelp med bøker skrevet på ikke-latinske alfabeter. Da tar vi kontakt med profesjonelle fra blant annet Iran, Russland og arabiske land Ideelt sett, vil vi ha bøkene på opprinnelig språk, og deretter på engelsk eller svensk. Men det er vanskelig å få tak i dem via vanlige kanaler. Vi også utvider samlingen med tips fra Malmös innbyggere.

Når det gjelder samling og formidling har vi et godt samarbeid med ICORN – det internasjonale fribynettverket – og PEN-organisasjoner. De bistår om aktuelle sensurerte forfattere, og sammen lager vi arrangementer som Forbudte bøker-uka.

Hva slags formidlingstilbud har dere?

Vi jobber mye med videregående klasser, der vi snakker om «retten til å lese», og har verksteder med et utvalg bøker hvor vi diskuterer hvorfor de ble forbudt. Det er et godt lite knep for å gjøre unge nysgjerrige på lesing.

Vi har også et program med vekt på ytringsfrihet. Vi ønsker å være en møteplass der vanskelige temaer kan tas opp, og bidra til fri meningsdannelse og øke bevisstheten om begrensningene av kunstnerisk frihet.

Når noe skjer, forsøker vi å ta det opp. Det kan for eksempel være LHBTQ+-tematikk, som for tiden er under press mange steder i verden, eller regimekritikk, som er særlig sensitivt i flere land.

Dere har opparbeidet mye kunnskap om sensurert litteratur og ytringsfrihet. Hvordan kan andre bibliotek og aktører dra nytte av denne kunnskapen?

Vi får mange forespørsler, og vi er glade for å hjelpe. Forhåpentligvis kan vi få midler til å arbeide mer systematisk, utvikle materiale og være en nasjonal ressurs.

Vi har allerede laget leseveiledninger for noen av bøkene på nettsiden vår. Vi har også lansert den åpne databasen DIDOC, i samarbeid med Göteborgs universitetet, Lunds universitet og Svenska PEN, som katalogiserer forbudt litteratur.

I tillegg støtter vi flere bibliotek med å lage utstillinger og samlinger.

Vårt ønske er å sikre tilgang til ulike stemmer, selv om det kan være krevende, – særlig når ytringsfrihet kolliderer med andre menneskerettigheter. Samtidig er det ikke vår oppgave å dømme, men å inkludere bøker som har skapt kontrovers, uansett innhold.

Det er ikke alltid like enkelt for andre bibliotek, men det er det som forventes av oss.

Marta Llaudet Serra har mottatt stipend fra Bibliotekarforbundet. Som del av stipendordningen deler mottakerne erfaringer of faglige inntrykk gjennom en tekst til våre medlemmer.