Leseløft krever bibliotekarer. BF ga innspill til Lesekommisjonen

19. mai møtte Bibliotekarforbundets nestleder Elisabeth Reinertsen (bildet) Lesekommisjonen for å gi innspill om hva som faktisk skal til for å snu den negative utviklingen i norske barns leseferdigheter. Det er et tydelige behov for flere kvalifiserte bibliotekarer og godt bemannede bibliotek.

Leseferdighetene synker, men løsningen finnes

Norge har et leseproblem. PISA-undersøkelsen fra 2022 viste en stor nedgang i 15-åringers leseferdigheter. PIRLS 2021 viste tilsvarende fall blant 10-åringer, og norske elever rapporterte lavest leseglede av alle de 65 deltakerlandene. De nasjonale prøvene bekrefter utviklingen hvor det er en økning av elever på laveste mestringsnivå.

Regjeringen har svart med Leseløftet og opprettelsen av Lesekommisjonen, som skal levere konkrete anbefalinger til barnehager, skoler og kommuner innen utgangen av 2026. BF stilte på innspillsmøtet med et tydelig budskap: løsningene finnes allerede, men de krever investering, ikke bare intensjoner.

Kommer ikke av seg selv

– Lesing skjer ikke av seg selv gjennom kampanjer og strategier, men i det daglige arbeidet med barn, bøker og litteraturformidling. Det krever at vi har en ramme for det, og at det bevilges midler til å ivareta og bygge ut det tilbudet som finnes i dag, sa Reinertsen i møte med kommisjonen.

Reinertsen representerer BFs medlemmer, som besitter nettopp den kompetansen som er nødvendig for å skape leseglede, og både hun og BF mener at det er et stort uutnyttet potensiale i å jobbe tettere sammen mellom institusjonene. – Det må sees på som et samarbeidsprosjekt mellom hjem, skolen barnehagen og bibliotekene, sa Reinertsen.

Bibliotekarforbundet mener ikke at bibliotekarene skal erstatte leseopplæringen, men er der som en nødvendig støtte. I biblioteket møtes ikke barn med moral eller holdninger, og det er en arena som kan utnyttes i mye større grad for å finne frem til leseglede.

Leseløft er også bokløft

I BFs innspill til kommisjonen ble det også rettet fokus mot bøker på papir. Barn må ha tilgang til oppdaterte samlinger, og papirboken har i seg selv en verdi i formidling. Det krever også at det er mulig å skape oppdaterte og relevante samlinger, altså er det behov for et bokløft for å oppnå leseløft.

Det å utvide tilgangen og boksamlingene gir også større mulighet for å samles rundt de fysiske bøkene, og er en viktig form for formidling til barna, særlig de minste.

Nok hule ambisjoner

Reinertsen understreker også at det ikke mangler på ambisjoner i de strategiene BF har fulgt til nå, men at det dessverre er fånyttes å ønske seg noe uten å se sammenhengen mellom ressurser og resultater. Til BFs redaksjon sier Reinertsen følgende: – Med de kuttene vi er vitne til i kommune-Norge i dag, både i folke- og skolebibliotek, så er det et signal om at leselyststrategiene ikke følger med forpliktelser, så hvordan kan vi da forvente et positivt resultat?

BFs tre anbefalinger til Lesekommisjonen

Mye har blitt sagt om lesing og hva som skal til for å snu utviklingen i en mer positiv retning. Oppsummert ga BF tre tydelige anbefalinger til kommisjonen som minimum må være på plass for å få til endring: riktig kompetanse og bemanning i bibliotek og en sterk kobling mellom bibliotek, skole og barnehage. Tilgang på et godt bibliotektilbud til alle i eget nærmiljø. Og ikke minst, bøker og samlinger som er oppdatert og relevant og stimulerer til leseglede.