Når tiden tøyes – Arbeidstid, overtid og fleksibilitet i biblioteksektoren

Tekst: Advokat Per Arne Tandberg, advokatfirmaet Legalis AS

Spørsmål om arbeidstid dukker stadig opp blant Bibliotekarforbundets medlemmer. Lange vakter, kveldsarrangementer og ekstratimer kan skape usikkerhet for deg som jobber i bibliotek. Her gir advokat Per Arne Tandberg en oversikt over hva loven sier om arbeidstid, fleksibilitet og betaling.

Hva regnes som arbeidstid?

Arbeidstid er definert i arbeidsmiljøloven som den tiden arbeidstaker «står til disposisjon» for arbeidsgiver, jf. § 10-1. Dette innebærer at du ikke nødvendigvis må utføre konkrete arbeidsoppgaver – det er nok at du er tilgjengelig og klar til å jobbe.

I praksis vil arbeidstiden din være regulert i arbeidsavtalen, som ofte angir faste tider – for eksempel fra kl. 08.00 til 16.00. Men dersom du blir bedt om å bli lenger, eller du må vente på at siste bruker forlater biblioteket for å låse etterpå, regnes også dette som arbeidstid. Du står fortsatt til disposisjon – og det er arbeidsgivers ansvar å fordele oppgaver i den tiden.

Mertid og overtid – hva er forskjellen?

Er ekstravakter overtid?

For deg som jobber deltid, er det viktig å kunne forskjellen på mertid og overtid. Hvis du for eksempel er student og blir spurt om å ta en ekstravakt en dag du egentlig har fri, arbeider du mertid, ikke overtid. Det betyr at du har rett på vanlig timelønn i henhold til arbeidsavtalen eller tariffavtalen, men du får ikke overtidstillegg.

Overtid gjelder først når du jobber utover det som er definert som alminnelig arbeidstid i loven, altså mer enn 9 timer per dag eller 40 timer per uke (arbeidstakere i KS-sektoren har ofte begrensninger til 37,5 timers uke). Da trer reglene i arbeidsmiljøloven § 10-6 i kraft, og du har krav på minst 40 prosent tillegg til lønnen.

I mange tilfeller vil tariffavtalen gi deg enda bedre vilkår – for eksempel 50 prosent eller 100 prosent tillegg, avhengig av når arbeidet skjer.

Overtid i praksis – pålagt eller i forståelse?

Må overtid være pålagt? Kan jeg nekte overtid?

I mange tilfeller er det klart hva som er overtid. Men det finnes også situasjoner der det ikke er like enkelt å avgjøre – særlig når arbeidet skjer utenfor ordinær arbeidstid eller når du selv tar initiativ til å jobbe ekstra.

Arbeidsmiljøloven gir ikke arbeidsgiver frihet til å bestemme hva som er arbeidstid og overtid – loven er ufravikelig og skal verne om arbeidstakeren. Dersom du blir pålagt å arbeide eller må bli igjen utover normal arbeidstid, for eksempel fordi brukere fortsatt er til stede eller du har ansvar for å låse bygget, regnes dette som arbeidstid. Du står da til disposisjon for arbeidsgiver, og det utløser rettigheter.

Men hva om du jobber hjemme på kvelden for å rekke alle oppgaver? Er det overtid hvis du ikke er direkte pålagt å gjøre det?

Svaret ligger i hvorvidt arbeidet skjer «i forståelse med arbeidsgiver». Rettspraksis, blant annet fra Høyesterett, har fastslått at arbeid som ikke er direkte beordret, likevel kan regnes som overtid dersom arbeidsgiver er kjent med og aksepterer at det skjer. Du kan derfor ikke føre timer på egen hånd og forvente overtidsbetaling, men du kan ha krav på det dersom arbeidet er nødvendig og skjer med arbeidsgivers stilltiende samtykke.

Det er også viktig å vite at du kan nekte å jobbe overtid dersom det foreligger vektige sosiale eller helsemessige grunner, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (10). Typiske eksempler kan være barnepass eller helsetilstand som gjør det uforsvarlig å jobbe utover normal tid.

Avspasering og betaling for overtid

Når overtidsarbeid faktisk skjer, enten det er pålagt eller i forståelse med arbeidsgiver, har du krav på kompensasjon. Overtid skal betales med minst 40 prosent tillegg, ifølge arbeidsmiljøloven § 10-6 (11), og tariffavtaler gir ofte høyere satser – som 50 prosent eller 100 prosent, avhengig av når arbeidet skjer.

Overtidstillegget beregnes etter bestemmelser i tariffavtale, (f.eks. i KS utregnes overtidstillegget etter 1850 timer pr. år).

Kan arbeidsgiver tvinge meg til å avspasere overtid?

Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver ikke ensidig kan pålegge deg å avspasere overtiden «time for time». For at du skal kunne avspasere, må det foreligge skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver. Og selv da skal overtidstillegget alltid utbetales – tillegget kan ikke avspaseres.

Fleksibel og forskjøvet arbeidstid

Ikke all variasjon i arbeidstiden regnes som overtid. Arbeidsgiver kan i visse tilfeller flytte på når du jobber uten å utvide total arbeidstid – dette kalles forskjøvet arbeidstid. Fleksibel arbeidstid er noe annet igjen og gir deg som arbeidstaker større frihet innenfor gitte rammer.

Har jeg rett til fleksibel arbeidstid?

Fleksibel arbeidstid innebærer at du selv kan velge når du starter og slutter arbeidsdagen – for eksempel at du kan møte mellom kl. 07.00 og 09.00, og tilsvarende gå mellom 15.00 og 17.00. Arbeidsmiljøloven gir deg rett til fleksibel arbeidstid, jf. § 10-2 (3), men bare så langt det ikke medfører vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Et eksempel på slik ulempe kan være hvis arbeidsplassen må være bemannet i bestemte tidsrom – for eksempel under vaktbytte eller hvis åpningstider krever fast tilstedeværelse.

Vær oppmerksom på at det kan foreligge en lokal fleksitidsavtale på arbeidsplassen din.

Kan arbeidsgiver flytte vakten min?

Forskjøvet arbeidstid skjer når arbeidsgiver endrer arbeidstiden din – for eksempel hvis du blir satt opp som kveldsvakt ved et arrangement i stedet for å jobbe på dagtid. Dette krever at det er hjemmel i arbeidsavtalen eller tariffavtalen. I KS-området, som gjelder for de fleste kommunalt ansatte bibliotekarer, reguleres dette av hovedtariffavtalens § 6.8.

Ifølge KS-avtalen skal det gis varsel om forskyvning helst tre dager i forveien og minst én dag i forkant. Hvis arbeidstiden forskyves på denne måten, har du krav på 50 prosent tillegg for tiden du jobber utenom ordinær arbeidstid. Dette gjelder selv om total arbeidstid ikke overstiger den avtalte.

Kvelds- og helgearbeid – hva har du krav på?

Arbeid utenom dagtid er vanlig i biblioteksektoren – for eksempel i forbindelse med arrangementer eller utvidede åpningstider. Men det betyr ikke at arbeidsgiver kan organisere dette fritt. Her gjelder både lovens regler og tariffavtalens bestemmelser.

Skal du jobbe kveldsvakt i forbindelse med et arrangement, kan arbeidsgiver ikke uten videre flytte arbeidstiden din. Det må enten være avtalt i arbeidskontrakten, hjemlet i tariffavtalen – og varslet i tide – eller så må arbeidet kompenseres som overtid.

I KS-avtalen (HTA § 6.8) kan arbeidstid forskyves med varsel, men om arbeidet varer utover full arbeidsdag, utløses overtidstillegg. Arrangementer som varer lenge på kvelden og som medfører at du jobber utover normal tid, skal derfor enten planlegges i henhold til tariffreglene eller kompenseres som overtid.

Får jeg tillegg for kvelds-, lørdags- og søndagsarbeid?

For ordinært arbeid etter kl. 17.00 gis det i KS-området minst 56 kr i tillegg pr.  time hvis det inngår i turnus eller skift. Arbeid etter kl. 21.00 til kl. 06.00 gir 25 prosent tillegg og minst 70 kr pr. time.

Arbeid på lørdager, søndager og helligdager gir ytterligere tillegg. For lørdagsarbeid (fra kl. 00.00 til 24.00) betales 22 prosent tillegg og minimum 70 kr per time. Søndager og helligdager gir 1 1/3 tillegg per time.

Reisetid og møter

Noen arbeidssituasjoner faller utenfor det som oppfattes som «vanlig arbeidstid», men omfattes likevel av regelverket. Det gjelder blant annet reisetid og kveldsmøter etter ordinær arbeidsdag.

Reisetid til og fra arbeidsplassen regnes normalt ikke som arbeidstid, ifølge både EU-rett og norsk rett. Dette gjelder for reise mellom hjem og fast arbeidssted. Men dersom du ikke har fast arbeidsplass og for eksempel starter arbeidsdagen ved en filial eller hos en ekstern samarbeidspartner, vil tiden fra du forlater hjemmet kunne regnes som arbeidstid. Vær oppmerksom på at arbeidsplassen kan ha egne reisereglement.

Hva med møter på kveldstid – får jeg betalt?

Møter på kveldstid etter endt arbeidsdag – for eksempel kl. 18.00 etter at du har jobbet 08.00–15.00 – skal som hovedregel kompenseres som overtid med mindre annet er skriftlig avtalt. Dette gjelder særlig dersom arbeidsgiver pålegger deg å delta. Det holder ikke at møtet er planlagt i god tid – overtid kan uansett ikke «fastplanlegges» i strid med loven, som kun tillater overtid ved uforutsette behov.

Unntak fra arbeidstidsreglene – gjelder det deg?

Ikke alle arbeidstakere omfattes fullt ut av arbeidstidsbestemmelsene i loven. Ledende ansatte og ansatte i særlig uavhengige stillinger kan være unntatt, jf. arbeidsmiljølovens § 10-12 (1) og (2). Men unntakene har snever rekkevidde, og det er arbeidsgiver som må dokumentere at vilkårene er oppfylt.

For å regnes som ledende ansatt må du normalt ha personalansvar og reell beslutningsmyndighet. For særlig uavhengig stilling må du kunne organisere arbeidsdagen selvstendig – ikke bare ha et fleksibelt forhold til arbeidstid. Hvis du for eksempel er prosjektleder, men er styrt av milepæler og tidsfrister du ikke kontrollerer selv, kan du fortsatt ha krav på overtid. Hvis du er leder og går i vaktplan, skal du ha tillegg for ubekvem arbeidstid.

Viktig å merke seg: Selv om arbeidsavtalen sier at stillingen er «uten rett til overtidsbetaling», gjelder loven foran kontrakten. Bestemmelsene om arbeidstid kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker.

Kjenn rettighetene dine – og bruk dem

Som bibliotekar har du rettigheter i både lov og tariffavtale. Det er arbeidsgivers ansvar å følge reglene – og din rett å si ifra når grensene tøyes.

Bibliotekarforbundet samarbeider med Advokatfirmaet Legalis AS, som har spesialisert kompetanse innen arbeidsrett. Denne artikkelen er utarbeidet for Bibliotekarforbundet som en del av dette samarbeidet.