– Jeg vil snakke med brukerne, jeg vil ha dem her sammen!

I Lødingen er det veldig få møteplasser igjen der vi snakker med hverandre. Man kan jo gå rundt her i Lødingen og ikke treffe på folk. Mange er ensomme her, sier biblioteksjefen i Lødingen. Han vil forklare hvorfor han ikke hopper på meråpent-bølgen, hvorfor han vil ha et sosialt bibliotek.

Biblioteksjef Håkon Pettersen vil ha folk inn på biblioteket. Men det er viktig at det fungerer sosialt. Selvbetjening vil han ikke ha. (Foto: Erling Bergan)

Håkon Pettersen står i døra og tar imot meg med solid nordlandsk hjertelighet. Han er biblioteksjef i Lødingen, en liten kommune i krysningspunktet mellom Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Her er det verken høgskole eller caffe latte-barer. Men de har sjømatfestival og trekkspillklubb. Og så har de folkebiblioteket.

Fine lokaler

Vi trer inn i et stort bibliotekrom. En tidligere gymsal og noen tilsluttende rom gir lødingsværingene et raust tilbud. Men Håkon er bekymret.

– Snart skal det bygges en helt ny 1-10 skole her i Lødingen, og da er det snakk om å rive hele bygget som biblioteket er i nå. Da kan vi risikere at biblioteket får et mye mindre lokale. Men jeg håper jeg får lov til å være her lengst mulig. Så fine lokaler som dette får jeg aldri igjen.

Har ikke lyst på det!

I jakten på hvordan konseptet «meråpent» tas imot i de ulike delene av dagens bibliotekvirkelighet har jeg oppsøkt Håkon Pettersen i hans storstue. Han var på forhånd varslet om hva jeg ville spørre om.

– Jeg har tenkt mye på dette med meråpent bibliotek, etter at du spurte om det. Og svaret mitt er: Jeg har ikke lyst på det!

Dette må kalles klar og modig tale, tenkte jeg. Men jeg spurte om han kunne utdype. Han forteller at Lødingen er en fraflyttingskommune.

– Da jeg vokste opp her var det 3000 innbyggere, nå er det 2000. Vi har mista statlige arbeidsplasser i militæret og Televerket. Jeg spurte meg selv: Hva er dette biblioteket, og hva er meråpent bibliotek? I Lødingen er det veldig få møteplasser igjen der vi snakker med hverandre. Man kan jo gå rundt her i Lødingen og ikke treffe på folk. Mange er ensomme her, sier Håkon, som bakteppe for å forstå hvilket samfunn biblioteket betjener.

Da Håkon Pettersen vokste opp i Lødingen var de 3000 innbyggere, nå er det 2000. – Vi har få møteplasser igjen der vi snakker med hverandre. Mange er ensomme her, forklarer Håkon om samfunnet som biblioteket betjener. (Foto: Asbjørn Hansen)

Kontakten med hverandre

– Vi er ikke avantgardistisk på teknologi. Det er hele tiden kutt i budsjettet. Vi har gått fra 100 % til 50 % stilling som biblioteksjef her. Det er kutt i midler til innkjøp. Så vi er ikke i forkant når det gjelder midler. Dette er situasjonen i Lødingen. Nå kan ikke jeg gjøre noe med fremskrittet. Men det gjør ikke noe om vi har disse møteplassene som det tradisjonelle biblioteket er. Der vi har kontakt med hverandre. I biblioteket her får alle voksne som kommer en kopp kaffe. Her sitter folk fra 20 år til 90 år og snakker sammen. Og så kommer ungene fra skolen når de er ferdige der.

Da har du folk fra 5 år til 90 år i samme bygg samtidig. Det fungerer kjempebra. Det har du ingen andre plasser i Lødingen.

Bråkedag

Håkon får tilbakemeldinger fra de eldre om at de synes det er godt med dette tilbudet.

– Noen eldre syntes det ble en del bråk fra barna. Så da innførte jeg en egen barnedag på tirsdagene. En bråkedag. Da kunne jeg være mer streng med dem på mandag og onsdag, sier Håkon med glimt i øyet.

– Men kunne ikke meråpent bare fungert som et tillegg til det sosiale aspektet ved dagens tilbud?

– Meråpent ville kanskje medført at flere tok seg tid og dro alene på biblioteket. Og det er sikkert ok. Men på en så liten plass som Lødingen, så er det jo fint at flere møtes på biblioteket. Jeg vil ikke ha selvbetjening, de må komme til meg å slå av en prat. Hva skulle jeg gjort her ellers? Jeg vil påstå at jeg har verdens beste jobb. Det er bare trivelige mennesker som kommer innom her og snakker sammen. Det er jo fint med de store nye bibliotekene. Men her har jeg tid til hver bruker som kommer. Det er jo det som gjør min jobb så fantastisk.

Det er ingen mangel på kvadratmetre og det er høyt under taket på Lødingen bibliotek i dag. Men biblioteksjef Håkon Pettersen frykter hva som kan komme. (Foto: Erling Bergan)

Tradisjonelt bibliotek

Kaffekoppen jeg selvfølgelig fikk straks jeg kom inn er drukket opp og Håkon vil vise meg rundt. Et herlig tradisjonelt bibliotek, i beste mening. Så langt fra vår tids Aat Vos-hype som det er mulig å komme. Her er det furupanel på veggene, høyt under taket, et monumentalt maleri av nordnorsk kystlandskap på den ene veggen, velkjente hyller, klassisk skranke, utstilte barnetegninger og papirutgaven av Store Norske Leksikon på hedersplass. Og en sittegruppe som ønsker deg velkommen med en gang man trer inn i lokalet. Skulle jeg flytte til Lødingen hadde jeg garantert blitt daglig bibliotekbruker. Ja, bortsett fra at de holder åpent bare tre dager i uka.

– Og alle kjenner åpningstidene til biblioteket?

– Ja, de har vært sånn i alle år. Men jeg vurderer å endre åpningstidene med kveldsåpent en dag i uka.

Et bevisst valg

Han innrømmer å ha lurt på om det er latskap som ligger bak motstanden mot selvbetjeningsløsninger og meråpent. Men nei, han vedkjenner seg at dette er et bevisst valg:

– Jeg vil ha denne kontakten med brukerne mine. Jeg tror ikke det er behov for meråpent her i Lødingen. Jeg vil at folk kan møtes i biblioteket, at folk snakker med meg og jeg får snakke med brukerne mine. Jeg vil at de kommer innom og er her samtidig. Men jeg har for så vidt litt meråpent ved at jeg reiser hjem til eldre med bøker. De som ikke kommer seg til biblioteket kan ringe meg, så kommer jeg.

– Det er ingen studenter som vil sitte her på kvelden?

– Vi har ikke studenter, vet du. Av og til ringer elever og sier at nettet deres er nede. Da har de fått nøkkel og låst seg inn selv på biblioteket. Her i Lødingen stoler vi på hverandre. Det er tillitsbasert. Så har de fått sitte her og lese til eksamen til elleve om kvelden.

– En slags personlig meråpent?

– Ja, det kan du si. En annen har fått låne biblioteket som øvingssted for tubaen sin. Lødingen er en fin plass, med mye tillit.

Arbeidsplassen til biblioteksjef Håkon Pettersen er verken hi-tech eller stylet. For ham er det sosiale viktigst. (Foto: Erling Bergan)

Sosionombibliotekaren

Håkon Pettersen er opptatt av mennesker og god på skape relasjoner. Den attesten gir han gjerne seg selv.

– Jeg kaller meg sosionombibliotekar, sier han med et bredt glis. Og han har faktisk rett. For han har først utdanning som sosionom og flere års arbeidserfaring fra barnevernet. Senere tok han bibliotekarutdanning gjennom dokumentasjonsvitenskap i Tromsø. Nå er han Lødingens biblioteksjef med hjerte for biblioteket som sosial møteplass. Han har valgt bort meråpent, med en forståelig begrunnelse.


Om Lødingen bibliotek

  • Lødingen kommune ligger sørøst på Hinnøya og har 2.134 innbyggere.
  • Biblioteket har 0,5 årsverk fordelt på 1 ansatt.
  • Håkon Pettersen er biblioteksjef.
  • Hovedbibliotek i Lødingen og filial i Vestbygd.
  • Hovedbiblioteket holder åpent mandag 14.00-18.00, tirsdag 13-15.30 (barnedag) og onsdag 12.00-16.00.
  • Meråpent står ikke på agendaen
  • Se også: lodingen.kommune.no