Å lære demokrati – ved å delta

Tekst og foto: Aud Gjersdal

Demokratiutvikler Asmund Bertelsen har siden 2020, da Aarhus-bibliotekene startet sin strategiske satsing på demokratiet, arbeidet med å få de 18 bibliotekene i regionen til arenaer for demokratisk deltakelse. Målet er å gi borgerne kompetanse, slik at de kan delta aktivt i demokratiet. Han presenterte sine betraktninger på Nasjonalbibliotekets vårkonferanse «Det tredje stedet».

Demokrati er en samtale

– Hvis vi skal styrke befolkningens, borgernes muligheter for å ta del i demokratiet, må vi ha et godt svar på spørsmålet: Hva er demokrati? sier han. Først er det enighet om at demokrati er en styreform. Den er konstituert ved noen grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og flertallsstyre med mindretallsbeskyttelse. Til slutt finnes regler og prosedyrer som man kan, og har skrevet ned.
– Men det er ikke nok i en biblioteksammenheng, sier han og viser til skribenten Hal Koch sin bok «Hvad er demokrati», skrevet rett etter 2. verdenskrig, hvor forfatteren leter etter demokratiets vesen:

Demokrati er ikke bare en styreform. Demokrati er samtale. Det er en måte å handle på og en måte å omgås andre mennesker på, hvor respekten for individet, fellesskapet, omgivelsene og samfunnet er helt sentralt. Og hvor fordommene lar seg utfordre og argumentene flytter holdninger.

Koch skrev også at demokrati ikke er en lære som kan doseres, men en tankegang, en livsform. Den må tilegnes gjennom erfaring.
– Kan vi oversette dette til bibliotekaktiviteter? Kan vi sette det inn i det vi gjør? Kan vi fremme denne samtale, styrke denne tankegang, og innby denne livsform på bibliotekene? Og på den måte styrke demokratiet? spør han.

Arenaer for deltakelse

Bertelsen mener at biblioteket kan bidra til demokratisk deltakelse ved å være et tredje sted. Aktivitetene her kan skje på ulike arenaer. Han viser i Venn-diagrammet til høyre demokrati som styreform, der politikere kommuniserer med hverandre. Dersom deltakelse begrenses til disse samtalene vil styreformen forvitre, sier han. På venstre side har vi demokrati som livsform, som handler om kommunikasjon mellom borgerne, og der de inngår i relasjoner med hverandre.

– Det som skjer i arenaen for demokrati som livsform, er viktig for å holde demokratiet sterkt. Folkebibliotekene er i sin ånd, i sitt DNA, steder for demokratisk deltakelse, sier han, og poengterer at de derfor inviterer denne livsform inn på biblioteket. Ikke minst som et svar på økt polarisering, der vi beveger oss lengre og lengre bort fra hverandre og den felles offentlige samtale, med divergerende interesser, holdninger og medieforbruk.
– Bibliotekene kan gjøre noe med dette. Fordi bibliotekene er steder som bringer mennesker sammen, sier han. Målet er å få flere til å delta i samtalen.

Når samtaler stopper opp

Prosjektet har avgrenset seg til tre utfordringer på disse arenaene. Først er det ulikheten i deltakelse der noen grupper dominerer, mens andre er marginalisert.
– De som deltar mest, er menn over 50 år med lang utdannelse. Stort sett alle andre deltar mindre, og noen deltar veldig lite, sier han, og spør seg hvordan vi kan prøve å utlikne denne ulikheten i deltakelse, som øker. Den neste utfordringen de arbeider med er den frustrasjon over å ikke bli hørt, og at det ikke nytter å delta. Særlig at politikere og beslutningstaker ikke lytter. Til slutt handler det om den harde tone i samfunnsdebatten, særlig online, som ifølge Bertelsen er en av de viktigste årsaker til at man ikke vil delta. Mange vegrer seg fordi debattklimaet ikke føles trygt. Hvordan kan tonen i debatten bli bedre?

– Vi bruker disse utfordringene som en linse for å se på våre aktiviteter. Da kan vi justere slik at vi kan gjøre noe for å løse disse utfordringene, sier han. Et viktig element er å gi borgerne gode erfaringer med nettopp deltakelse.

Selvtillit er forutsetning

– Vi er ikke født til å delta i demokratiet. Der er noen forutsetninger som må være innfridd før vi kan delta, sier han. Noen har forutsetninger bedre på plass enn andre. Bertelsen forteller at de forsøker å se hvordan de kan styrke alles forutsetninger for å delta. Et av hovedbegrepene i prosjektet er demokratisk selvtillit.

– Det handler om at man tror på at man har noe å si, og at man gjør det. Men også at man opplever at noen er villige til å lytte til en. Og sist, at man tror på at man kan handle og påvirke samfunnet, sier han. Et annet viktig begrep er demokratisk vertskap.

Biblioteket som vertskap

– Det er det vertskapet vi tar på oss, når vi som biblioteker inviterer inn til demokratisk deltakelse. Vår tilnærming er inspirert av den danske sivilsamfunnsorganisasjonen Sager der Samler[1]. Det handler om den stemning vi skaper i rommet. Det handler om de relasjoner vi er nødt til å forme. Og det handler om hvordan vi kan skape muligheter for handling, sier han. Gjennom vertskapet kan vi styrke den demokratiske selvtillit, og med det kommer et ansvar og forpliktelser på hvordan vi gjør det. En del av ansvaret er å mykne den harde tone i samfunnsdebatten. Et grep er å skape god stemning rundt samtalen.

– Vertskapet må skape en stemning som gjør det mulig for dem som er der å tale eller å uttrykke seg på en annen måte, sier han. Det kan være å skape en hyggelig stemning ved å fyre opp i peisen eller samles om god mat.
Innbygger møter politiker

Prosjektet har også arbeidet med arenaen for samtaler mellom innbygger og politiker. Den kan bidra til bedre beslutninger. Bertelsen forteller om Gellerup, et boligområde litt utenfor Aarhus, som har mange utfordringer og mye misnøye. Samtidig er den demokratiske deltagelse tradisjonelt veldig lav. De som bor der stemmer ikke like mye ved valg som andre gjør.
– De har en opplevelse av at det er vanskelig å komme til orde, og komme i kontakt med politikere, sier han. Biblioteket ønsket da å lage et arrangement som gav en positiv opplevelse av fellesskap.

– Det var mulig å lytte, men også å bruke egen stemme og handle demokratisk.

– Hva drømmer vi om

Slik oppstod arrangementet «Hvad drømmer vi om i Gellerup», der 70 mennesker samlet seg rundt en åpen mikrofon. Alle kunne be om ordet og fortelle om hva de drømmer om for stedet. Politikere og viktige beslutningstakere var med. De satt ikke på en scene, men sammen med beboerne.

– Politikere og beslutningstakere lyttet, og fortalte også hva de drømmer om. Så på den måte ble det skapt et rom og demokratisk deltagelse, som var veldig forskjellig fra det som tidligere hadde vært der. Flere enn før sa noe, og gikk fra biblioteket med en følelse av fellesskap i området. Hva som skjer etterpå, vet vi ikke, avslutter Bertelsen.

Det danske prosjektet går ut over det tradisjonelle og eksperimenterer med formene for demokratisk deltakelse. Kanskje ligger her frøene til liknende prosjekter i Norge, der en utforsker, utfordrer og videreutvikler vår egen praksis.

Les mer

Demokratiforståelse – Hvordan kan folkebibliotekerne spille en rolle i demokratiet? https://www.aakb.dk/inspiration/demokrati/demokratiforstaelse

[1] https://sagerdersamler.dk