Folkebibliotek for beredskap – forberedt på kriser og krig

Av Aud Gjersdal

Denne uken har mange bibliotek bidratt i en dugnad for egenberedskap. Husholdninger må være forberedt på å klare seg selv en periode om noe uventet, som for eksempel bortfall av strøm, skjer. BF tok en prat med Stine-Marie Schmedling, tjenesteleder for avdeling Demokrati og ytringsfrihet på Tønsberg og Færder bibliotek. Biblioteket har laget en veileder for beredskap for bibliotekene sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Veilederen viser hvordan bibliotekene kan inngå i kommunens beredskap. Den ble sendt ut til alle folkebibliotek i landet, sammen med bokmerker og en liste over litteratur som kan brukes i utstillinger.
– Det vi ser er at dette er folk veldig interessert i. Folk er sultne på informasjon om beredskap, sier hun.

«Egenberedskap handler ikke bare om utstyr, men også om kunnskap, vaner og samarbeid. Biblioteket kan spille en viktig rolle i dette arbeidet: som formidler av kunnskap, som møteplass for samtaler, og som et sted folk har tillit til.»

– Bibliotek og egenberedskap – en veileder for bibliotekene

Når bredt ut

– Vi skal bidra til en befolkning som er rustet mot desinformasjon, sier hun, og understreker at bibliotekene må sørge for at folk er gode på kildekritikk. Det er mange gode grunner til at folk må være gode på kildekritikk, og en av dem er under en krise. Dersom befolkningen vår ikke kan skjelne mellom desinformasjon og reell informasjon fra myndighetene under en krise vil det kunne få alvorlige konsekvenser.

– Biblioteket er en arena som blir brukt av en veldig bred del av befolkningen. Her har vi mange ulike typer mennesker, sier hun.

På Tønsberg og Færder bibliotek har de godt over 300 000 besøkende i året. Her er det folk fra alle samfunnslag, opprinnelser og aldre.

– Egenberedskap, der tenker jeg vi kan ta en rolle nettopp fordi vi har mulighet til å nå så bredt ut.

Samarbeid med kommunen

De har hatt et veldig godt samarbeid med kommunen.

– Vi oppfordrer veldig sterkt til at de som skal tematisere beredskap på en eller annen måte, må koble seg på de andre i kommunen som jobber med det, sier hun. Bibliotek blir gitt mange oppgaver i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter, og ble nevnt i Totalberedskapsmeldingen.

– Men det er noe med å sjekke hvem andre i min kommune eller i mitt lokalsamfunn som jobber med dette. Og så begynne med å kartlegge hva som egentlig er behovet, sier hun.

De hadde selv en del ideer om ting de ønsket å gjøre i Tønsberg. Men i et møte med beredskapssjefen og beredskapskoordinatoren kom det frem at andre allerede hadde det ansvaret. Det er viktig å ikke begynne å dekke behov som andre allerede har funnet en løsning på, så en må se hva som allerede blir gjort. Det kom også frem at de brukte begreper på en annen måte enn i beredskapsfaget.

–  Jeg tror det er veldig viktig at folkebibliotekene er flinke til å koble seg på. Og når det kommer til akkurat beredskap, så er alle kommuner pålagt å ha en person i kommunen som er beredskapskoordinator.

Dugnad for sikkerheten

Schmedling  poengterer at vi er helt avhengig av en godt opplyst befolkning som kan skille informasjon fra myndighetene fra desinformasjon. Sikkerheten til befolkningen må ivaretas. Biblioteket er ikke et kommunikasjonsverktøy for staten og kommunen. De har ansvar for å kommunisere ut tingene sine selv. Biblioteket skal ha en armlengdes avstand, og kan stille kritiske spørsmål.

– Vi har et redaksjonelt ansvar og en redaksjonell frihet, så vi står fritt til å si at dette skal vi ikke gjøre, sier hun. Samtidig ser de hvilke arrangementer publikum kommer på, hvilke foredrag de kommer på, og hvilken type informasjon de er opptatt av. Det viser at publikum er veldig opptatt av beredskap.
– Det å bidra i en slags dugnad hvor vi hjelper stat, kommune og fylkeskommune med å få ut ekstremt viktig informasjon til befolkninga, tenker jeg at er en helt naturlig rolle å ta.

Enkelt å bidra

Det trenger ikke koste så mye å bidra.
– Det er litt det som er poenget med veilederen også, at det kan være veldig lite ressurskrevende, sier hun. Det kan være noe så enkelt som å sende en kort mail til den som jobber med beredskap i kommunen. Si: «Hei, vi kan gjerne være en arena for litt informasjon om beredskap hvis det er interessant.»

– Det kan være at man har noen lokale aktører, sier hun. Hvis man er et veldig lite bibliotek med lite ressurser, så kanskje Røde Kors har lyst til å gjøre den jobben. De kan kanskje fortelle om hvilke planer de har i tilfelle en krisesituasjon.
– Det er ubehagelig å tenke på alt som kan skje, men når trusselen er der, så er det bedre at folk får informasjon om hva som kommer til å skje. Det kan trygge en del folk, sier hun.

Tilbud om gratis helsesjekk av kosedyret har de også forsøkt. Her hadde bamseleger fra Larvik Røde Kors bamsesykehus. Dette gav barna mulighet til å møte hjelpeapparatet i trygge omgivelser, slik at situasjoner blir mindre dramatiske senere.

Samtidig kan biblioteket selv integrere oppgaven med daglig drift som bokkjøp og egne utstillinger.

– Det er egenberedskapsuka nå. Det er statens kampanje for å sørge for at befolkninga er klar, og har sin egen beredskap på plass. Men det er ingenting i veien for at bibliotekene tematiserer egenberedskap, snakker om kildekritikk og har bamsesykehus. Det kan man gjøre hele året. Det er ikke for sent å gjøre noe neste uke, etter jul eller på våren.

Du kan laste ned veilederen her: Bibliotek og egenberedskap – en veileder for bibliotekene