Hva kan bibliotekene gjøre i en usikker verden?

Av Aud Gjersdal

Hva trenger mennesker når den akutte krisen er over – når de har mat, husly og medisiner? Patrick Weil mener tilgang til bøker, kunnskap, kultur og kontakt med omverdenen også må regnes som grunnleggende behov.

Den europeiske foreningen for forskningsbibliotek, LIBER, holdt sin årlige konferanse i Trondheim, 1.–3. juli. Det var NTNU Universitetsbiblioteket som var lokal samarbeidspartner for konferansen, som samlet rundt 500 deltakere. Her viste Weil hvordan mobile bibliotek kan nå mennesker i krise og områder uten bibliotektilbud gjennom innovative teknologiske løsninger.

Patrick Weil er grunnlegger av Libraries Without Borders, og i foredraget The Power of Libraries in an Uncertain World fortalte han hvordan de bruker pop-up-bibliotek for å nå frem til mennesker som befinner seg i områder uten vanlige bibliotek.

– Vi er alle steder hvor det er en krise. Vi er også der når krisen er over, sa Patrick Weil, grunnleggeren av Libraries Without Borders.

Pop-up-bibliotek

Innovasjonenes tid for bibliotek er ikke forbi. Weil fortalte at vendepunktet for organisasjonen kom etter arbeidet deres i forbindelse med jordskjelvet i Haiti i 2010.

 Haiti er et av verdens fattigste land. I dette jordskjelvet mistet rundt 300 000 mennesker livet og 1,3 millioner ble hjemløse. På hjemmesiden til LWB står det at de etablerte små bibliotek under telt for å spre kunnskap, kultur og psykologisk støtte.

Weil fortalte at de under arbeidet på dette stedet la merke til at i flyktningeleirene gikk støtten til å redde liv. Menneskene fikk mat og legehjelp.

– Men når de er reddet fysisk, hva med heling? Hva med kontakt med familie og venner? Hva med lesing? Hva med å trene hjernen? spurte han, og fortalte videre at det gis ingen støtte til slike behov. Ifølge Weil oppholder flyktningene seg i UNHCR sine leire i flere år[1].

– Flere år uten bøker og uten forbindelse til internett! Vi ønsket å gjøre noe, sa han. Dermed fikk den anerkjente franske designeren Philippe Starck i oppdrag å utvikle et mobilt multimediebibliotek.

Bibliotekets byggeklosser

Resultatet ble Ideas Box eller Idéboks, oversatt til norsk. Disse fargerike boksene kan lett transporteres på to paller, åpnes og settes sammen til et pop-up-bibliotek på 20 minutter. Dette er midlertidige bibliotek som kan settes opp der folk befinner seg. Deretter kan de enkelt pakkes sammen for å beskytte innholdet mot sol, vann og sand.

Boksene inneholder blant annet laptoper med satellittforbindelse, en digital server, strømgenerator, nettbrett og bærbare datamaskiner. Innholdet skreddersys til målgruppen, i samarbeid med lokalbefolkningen.

Arena for medborgerskap

Ved hjelp av idéboksene kan de nå målgruppen uavhengig av hvor de oppholder seg. Weil sa at et slikt minibibliotek gir mulighet til å skape en arena for medborgerskap slik at barn fra begge sider i en konflikt kan møtes, sammen med foreldrene.

Han fortalte hva som skjedde i to ulike flyktningleirer i Jordan, der syriske flyktninger søkte tilflukt. I den ene var det ikke noe møtested for kultur, bøker og utdanning. I denne leiren var det konflikter mellom beboerne, noe som gav behov for politi og sikkerhetstiltak.

– Den beste måten å sørge for sikkerhet og fremtid for den unge generasjonen er å gi mer penger til kultur og bibliotek.

Patrick Weil

I den andre leiren plasserte de et pop-up-bibliotek som ble til et sted for læring og kultur. Her var det færre konflikter, og behov for færre sikkerhetsvakter.

– Politikere kutter noen ganger i kulturbudsjettet fordi de tror de må øke på sikkerheten. Den beste måten å sørge for sikkerhet og fremtid for den unge generasjonen er å gi mer penger til kultur og bibliotek. Dette fordi det reduserer spenninger og vold i lokalsamfunnet, sa han.

Utvidelse av biblioteket

Idéboksene er også i bruk i Europa. Det kan være levekårsutsatte områder i byer eller landlige områder med stor avstand til vanlige bibliotek. Pop-up-bibliotekene til LWB kan være en utvidelse av de vanlige bibliotekene. Weil utdyper i en epost til Bibliotekarforbundet:

– For å gjøre pop-up-bibliotekene til en forlengelse av det eksisterende biblioteket, startet et prosjekt i byen Calais på initiativ fra lederen for folkebiblioteket. Byen hadde en lang, rektangulær form, med rådhuset og biblioteket på den ene siden av den korte enden av rektangelet. Den lokale befolkningen måtte bruke én time med buss for å komme til biblioteket.

I stedet for å bygge en ny filial – noe som ville tatt flere år og kostet langt mer – eller anskaffe en bibliotekbuss, som var dyrere og mindre mobil enn en Idéboks, valgte de en Idéboks. Den sirkulerer nå mellom de ulike bydelene i byen.

Weil skriver i til Bibliotekarforbundet at at de aldri beholder eierskap eller kontroll over en Idéboks.
– Vi utarbeider innholdet sammen med den lokale partneren, gir opplæring og følger opp implementeringen de påfølgende 18 månedene.

De finnes også i landdistrikter uten kulturtilbud som kino, teater og liknende. Noen lokale ordførere har bestemt seg for å kjøpe en idéboks som koster tre ganger mindre enn en bibliotekbuss og tilby til mennesker på landsbygda. En gang i uken bringer den lokale partneren idéboksen til bydelen, og beboerne kan for eksempel låne bøker og levere tilbake neste uke.

– Noen av disse brukerne er mennesker som opplever at teknologien først og fremst kommer de store byene til gode. De stemmer på ytre høyre partier fordi de er misfornøyde med å være glemt av regjeringen. Disse ordførerne tror at å gi tilgang til kunnskap og kultur gjennom teknologien vår kan hjelpe med å bekjempe dette, sa han i foredraget.

Må fungere offline

Weil fortalte at 40 prosent av verdens befolkning har liten eller ingen tilgang til internett. Pop-up-biblioteket må derfor fungere offline og inneholder derfor en såkalt «Ideas Cube» og SD-kort.

Illustrasjon: Patrick Weil. T.v. Ideas Cube. T.h. SD-kort.

En Ideas Cube oppretter et trådløst nettverk som brukerne kan koble seg til med smarttelefon, nettbrett eller datamaskin. Den inneholder en mini-server med lagringskapasitet på 2 TB for digitalt innhold som bøker, videoer og andre undervisningsressurser.

Idéboksen inneholder også Kajou SD-kort som kan plugges inn i en smarttelefon. Med innhold lagret på kortet kan dette gjøre telefonen til en e-læringsplattform. Kajou er et selskap som er grunnlagt av Libraries Without Borders. Kajou lager blant annet KI-assistenter som kan lagres på dette kortet.

Weil fortalte hvordan denne teknologien har vært viktig på Elfenbenskysten. Her er det underskudd på leger, og SD-kortet i idéboksen til denne målgruppen inneholder en offline KI-assistent med beskrivelse av sykdommer på lokale språk. Dette gjør at helsearbeidere kan få støtte til diagnostisering slik at de kan skrive ut resepter eller henvise til lege.

– Vi bruker ikke KI til å redusere stillinger eller å redusere kostnader. Vi bruker KI for å øke tilgangen til utdanning, informasjon og kampen for rettferdighet.

– Papir er frihet, og frihet er et av nøkkelprinsippene i demokrati

Patrick Weil

– Papir er frihet

– George Orwell fryktet at folk ville forby bøker. Aldous Huxley fryktet at ingen ville lese bøker lenger. I dag har vi en miks av dette. I verden har vi en nedgang i lesing, sa han, og fortsatte:

– Studier viser at uten leseferdigheter mister du evnen til å tenke. Nå overtar KI tilsynelatende tenkningen. Uten evne til å tenke kan du lett bli manipulert av falske fakta og falske nyheter. Du kan også komme til å stemme på mennesker som i partiprogrammet tilbyr demokratiets avslutning.

Idéboksen inneholder alltid en samling med papirbøker. Det begrunner han med at deres erfaring tilsier at barn foretrekker papirbøker når de har et valg. Afrikanske samarbeidspartnere trakk frem en annen grunn: En diktator kan kutte forbindelsen til internett på et sekund, men kan ikke brenne alle bøker like fort.

Papir er også bedre i tilfeller de må si opp abonnementet på et akademisk tidsskrift. Da beholder de papirheftene de har betalt for. Sier de derimot opp abonnementet på et e-tidsskrift, risikerer biblioteket å miste tilgang til alle årene de har betalt for.

Personvern er et annet argument. De digitale plattformene kan registrere hva du har lest i en e-bok eller e-tidsskrift. Det kan de ikke gjøre om man leser på papir.

– Papir er frihet, og frihet er et av nøkkelprinsippene i demokrati, understreket han.

Åpnere bibliotek

Weil anbefalte at forskningsbibliotekene blir mer åpne og inviterende. I noen tilfeller er biblioteket allerede fullt. Han nevner biblioteket ved University of Chicago som ville åpne biblioteket for omgivelsene, men kapasiteten til dette biblioteket var allerede fullt utnyttet. Nå er de i kontakt med LWB for å etablere et pop-up-bibliotek for nabolaget. Dette viser hvordan et forskningsbibliotek kan nå ut til nærmiljøet gjennom et pop-up-bibliotek.

Men Weil løftet også blikket og snakket om bibliotekene mer generelt. I noen tilfeller er det lite folk i forskningsbiblioteket fordi brukerne sitter andre steder og innhenter informasjon ved hjelp av datamaskinen. Med konferansedeltakere fra forskningsbibliotek over hele Europa foran seg, understreket han at bibliotekene må fjerne usynlige barrierer, samarbeide i nettverk med andre institusjoner i byen sin for å bedre tilgangen til kunnskap. Så, kanskje viktigst: Invitere barna inn. Dette er helt nødvendig for å ha brukere i fremtiden.

– Hvis dere ikke hjelper barn med tilgang til lesing, så vil dere ikke ha lesere om 20 år, sa han.

– Biblioteket har fremtiden foran seg. Demokratiske krefter i ethvert land i Europa må erkjenne at bibliotek er et veldig viktig sted for demokratiets fremtid, fortsatte han, og påpekte samtidig behovet for å tilpasse bibliotekene den teknologiske utvikling. Bibliotekene må tilpasse teknologien slik at den støtter tilgang til kunnskap, og ikke hemmer den.

– Jeg tror fremtiden er i bibliotekenes hender, fordi i demokratisk motstandskraft og i gjenoppbygging av demokratier er bibliotekene en av hovedpillarene.

Nøkkelfakta

Libraries Without Borders (LWB) Frivillig organisasjon etablert i 2007 av den franske historikeren Patrick Weil.Oppsøker miljøer i krise eller områder med levekårsutfordringer Arbeider for økt tilgang til kunnskap, kultur og utdanning.Samler hvert år inn over 800 000 bøker og distribuerer dem videre til bibliotek.Har virksomhet i 31 land, og med omtrent 130 ansatte.    

[1] https://singularthings.wordpress.com/2015/07/04/17-years-in-a-refugee-camp-on-the-trail-of-a-dodgy-statistic/

Foto øverst i saken er lånt av Libraries without borders.