Verktøykasse for tillitsvalgte i budsjettarbeid

På denne siden finner du støtte og verktøy du kan bruke som tillitsvalgt når bibliotektilbud og stillinger utfordres av kutt og omstillinger i kommune eller fylke.

Målet er at du skal føle deg trygg i rollen som tillitsvalgt selv om det kan kjennes krevende når kuttene kommer. Som tillitsvalgt bidrar du til at bibliotekene fortsatt er tilgjengelige, relevante og bemannet med fagkompetanse.

Ta kontakt med BF-sekretariatet hvis du trenger råd i en konkret sak.

Her finner du:

Veileder for tillitsvalgte ved budsjettkutt i bibliotektjenesten

Et verktøy for arbeid i lokale og fylkeskommunale prosesser

1.      Ved mistanke om kutt (før budsjettforslag er lagt frem)

Hva bør du som tillitsvalgt gjøre?

Få oversikt:

Start så raskt som mulig. Budsjettprosessene starter i lang tid før forslaget legges frem høsten.

  • Følg med på signaler i kommuneøkonomien: innkjøpsstopp, vikarstopp, ansettelsesstopp, generell innsparing, omorganisering etc.
  • Spør arbeidsgiver direkte: «Er det/ vil det bli aktuelt med kutt i bibliotektjenesten i årets budsjett?»

Krev informasjon:

Informasjon er viktig, særlig for å kunne delta i drøftinger.

  • Henvis til hovedavtalen og arbeidsmiljølovens bestemmelser om informasjon og medvirkning.
  • Be om å få delta i utredninger og planprosesser fra starten av, for eksempel ved å bidra i konsekvensanalyser.

Samle dokumentasjon:

God oversikt gir et godt faktagrunnlag for konsekvensanalyser og argumentasjon.

  • Statistikk på bruk og bemanning, åpningstider (eks. bemannet per uke)
  • Eksempler på oppgaver og samarbeid
  • Lokale planer og strategier som omtaler biblioteket
  • Oversikt over brukergrupper, arrangementer og annet relevant i biblioteket.

Bygg allianser:

Man står sterkere sammen med andre. Finn de som har samme interesser som deg.

  • Allier deg med andre tillitsvalgte.
  • Inviter skoleledelse / kulturledelse/ representanter fra arbeidsgiver/ til dialog.
  • Kontakt foreldreråd, elevråd, brukerorganer, andre organisasjoner, f. eks NBFs lokallag, BFs distriktslag.
  • Identifiser politikere med interesse for bibliotek, utdanning eller kultur.

Kommuniser proaktivt:

  • Lag en kommunikasjonsplan – når skjer hva.
  • Foreslå løsninger og alternativer, vis vilje til samarbeid
  • Sett fokus på konsekvensene av eventuelle kutt for brukere og kvalitet

2.      Ved kjent forslag om kutt (etter budsjettforslag er lagt frem)

Hva bør du som tillitsvalgt gjøre?

Les budsjettforslaget grundig:

  • Identifiser hvor kuttene er foreslått, og hvordan de vil ramme bibliotektjenesten.
  • Etterspør konsekvensvurderinger skriftlig fra arbeidsgiver.

Bruk partsrettigheter aktivt:

  • Krev informasjon og drøfting etter hovedavtalen.
  • Påpek at det skal gjennomføres reelle vurderinger av hvordan kuttene påvirker tjenestekvalitet, lovkrav og arbeidsmiljø (ved manglende eller ikke tilfredsstillende konsekvensutredning av kutt).

Lag en tydelig respons:

  • Utarbeid en kort, faktabasert framstilling av konsekvensene.
  • Påpek faglige, praktiske og juridiske sider ved kuttet.
  • Foreslå mulige kompromisser eller alternative tiltak.

Mobiliser:

  • Få oversikt over viktige datoer i den politiske behandlingen av budsjettet, slik at du får deltatt på lokale budsjetthøringer og opplyst saken på best mulig måte.
  • Kontakt politikere direkte og inviter dem til å se tjenesten «fra innsiden»
  • Samarbeid med brukere, foreldre og elevråd
  • Vær synlig i lokalmedia og på digitale flater med fakta og tydelig stemme.

Husk:

  • Du representerer en faggruppe med samfunnsoppdrag og lovfestede funksjoner.
  • Du har rett til å bli involvert, informert og hørt.
  • Du uttaler deg som tillitsvalgt i budsjettprosessen, husk på dette også når du snakker med media.
  • Bibliotekarer har alliert seg med andre yrkesgrupper i skole og kultur i liknende saker med god effekt.
  • Vær tidlig ute, vær tydelig, vær samarbeidsorientert.
  • Ikke vær redd for å ta kontakt med distriktslagsleder eller BF-sekretariatet om du står fast.

Last ned dette som pdf her 

Medieguide og mal for leserinnlegg

Verktøy for tillitsvalgte i møte med lokal presse og offentligheten

1.      Hvordan bruke media lokalt

Hvorfor?

  • Skaper oppmerksomhet og press rundt saken
  • Setter bibliotek på dagsorden hos politikere og innbyggere
  • Viser at bibliotekarer er tydelige samfunnsaktører

Hvordan ta kontakt med lokal presse:

  • Send kort e-post med saken, kontaktinfo og tilbud om intervju
  • Ring og be om å snakke med journalist som dekker kultur, skole eller kommune (evt. redaktør).
  • Vær tydelig, høflig og konstruktiv – vektlegg det som står på spill

I intervjusituasjoner:

  • Forbered 2–3 hovedbudskap du vil få frem
  • Snakk rolig, konkret og faglig – unngå teknisk fagspråk
  • Si for eksempel: «Dette handler ikke bare om arbeidsplasser. Det handler om elevenes rett til læring og fellesskap.» eller: «Folk mister ikke bare tilgang til bøker, de mister tilgang til en trygg møteplass og tilgang til pålitelig informasjon. For mange er biblioteket det eneste stedet hvor de er velkomne, og det er de uavhengig av alder, kultur og økonomi».

Gjennom budskapsformulering bygger vi allianser med publikum, altså i dette tilfellet foreldrene til elevene som mister et tilbud, eller andre grupper som mister en møteplass. Det er lettere å få støtte til å jobbe for å sikre arbeidsplassen dersom andre forstår at det ikke handler om tapet av en arbeidsplass, men en ressurs som sikrer deres barns fremtid, eller et samfunnstilbud som angår dem.

2.      Hvordan skrive et leserinnlegg

Struktur:

  1. Innledning: Hva skjer? (F.eks.: «Skolebiblioteket ved X skole står i fare for å bli lagt ned…»)
  2. Konsekvenser: Hvem rammes? Hva mister vi?
  3. Dine poeng: 1–2 tydelige argumenter for hvorfor dette er feil
  4. Avslutning / appell: Hva ønsker du at skjer? (F.eks.: «Vi oppfordrer kommunestyret til å sikre et reelt tilbud for elevene.»)

Tips:

  • Bruk konkrete eksempler – historiefortelling fungerer (gjerne navn og historier med samtykke)
  • Hold det kort – maks 300–400 ord
  • Bruk aktivt språk: «Vi mener at…», «Vi oppfordrer…»

3.      Mal: Leserinnlegg

(Dette er kun ment som en kort veiledning og et eksempel, det beste er å bruke egne ord og beskrive den lokale situasjonen).

Tittel: Ikke kutt skolebiblioteket – det er en investering i elevenes fremtid

Innhold: Skolebiblioteket ved X skole står i fare. I årets budsjettprosess foreslås det å (beskriv kuttet her). Dette bekymrer oss stort.

Et velfungerende skolebibliotek gir elevene mulighet til å fordype seg, få hjelp til informasjonsinnhenting og bli trygge lesere. (skole)Bibliotekaren er en fagperson som støtter opp om undervisningen, gir elevene kritisk tenkning og motvirker utenforskap. Dette er ikke en luksus. Det er en del av opplæringen.

Dersom dette kuttes, vil det ramme spesielt de elevene som trenger biblioteket mest. Og det blir svært vanskelig å bygge opp igjen det som først er lagt ned.

Vi oppfordrer kommunestyret til å sikre at alle elever fortsatt har tilgang til et reelt og bemannet skolebibliotek. Det handler om likeverd, læring og fremtiden.

Undertegnet

Navn

Tillitsvalgt ved biblioteket / Skolebibliotekar ved X skole

Evt. kontaktinfo

4.      Del gjerne innlegget med:

Elevråd, FAU, lærerkollegiet og lokalpolitikere.

Del det på skolens og bibliotekets sosiale medier, men husk å be om tillatelse.

Be andre sende egne innlegg med sine perspektiver (foreldre, elever, kolleger)

Husk: Et godt leserinnlegg kan være det som tipper saken i riktig retning!

Hvis du vil laste ned dette som pdf, klikk her. 

Argumentasjonsliste for tillitsvalgte i biblioteksektoren

Til bruk i møter, media og lokal påvirkning ved omstilling og kutt. Listen under er ikke uttømmende. Velg de argumentene som passer best til lokal kontekst. Kombiner fakta med fortellinger og eksempler fra din skole eller kommune. Vis at du forstår budsjettpresset, men at konsekvensene må synliggjøres og unngås der det er mulig.

  1. Biblioteket er lovpålagt – og skal være tilgjengelig for alle.

Kommuner og fylker har ansvar for å tilby et forsvarlig og reelt bibliotektjenestetilbud. Kutt som uthuler tilbudet, kan være lovstridig.

  1. Skolebiblioteket er en del av opplæringen.

Det skal bidra til lesing, kildekritikk og faglig utvikling. Kutt her rammer elevenes læring direkte.

  1. Folkebiblioteket er et sikkerhetsnett for demokratiet.

Det gir gratis tilgang til informasjon, redaktørstyrte medier og veiledning i en tid med desinformasjon og digitalt utenforskap.

  1. Kunnskap og kompetanse kan ikke kuttes og skrus på etter behov.

Når bibliotekarer forsvinner, mister kommunen både tjenester og verdifull fagkunnskap som det tar tid å bygge opp igjen.

  1. Uten bibliotekarer blir det bare bøker.

Det er den faglige veiledningen og tilstedeværelsen som gjør biblioteket til en levende og inkluderende læringsarena.

  1. Kutt i bibliotek rammer skjevt.

Barn, eldre, språksvake og minoriteter er særlig avhengige av et tilgjengelig og bemannet bibliotektilbud.

  1. Biblioteket koster lite, men gir mye.

Sammenlignet med andre tjenester er bibliotekdrift en lav kostnad med høy samfunnsverdi og bredt nedslagsfelt.

  1. Biblioteket er mer enn en kulturarena – det er infrastruktur for kunnskap og fellesskap.

Kutt her svekker grunnmuren i lokaldemokrati og samfunnsutvikling.

  1. Skolebibliotekarer er en forlengelse av lærerens arbeid.

De bidrar til undervisning, fordypning, faglig støtte og elevmestring.

  1. Et nedlagt bibliotek gjenoppstår sjelden.

Erfaring viser at det er svært vanskelig å bygge opp igjen tjenester som først er fjernet.

  1. Det finnes alternativer til kutt.

Reduksjon i åpningstid, sambruk, samarbeid med andre skoler eller enheter kan være bedre enn å kutte stillinger.

  1. Bibliotekene i Norge er allerede lavt finansiert – sammenlignet med våre nordiske naboland.

Til tross for at Norge er et av verdens rikeste land, bruker vi mindre på bibliotek enn våre naboland. Videre kutt vil svekke en tjeneste som allerede drives på minimumsnivå mange steder.

  1. Bibliotekene styrker leseferdigheter – og kutt motarbeider regjeringens mål.

Både folkebibliotek og skolebibliotek jobber aktivt med å fremme lesing og bedre elevers lesekompetanse. Kutt i tjenestene svekker dette arbeidet – stikk i strid med regjeringens leselyststrategi. Leseferdighetene i befolkningen er på vei ned. Nå trengs styrking, ikke svekkelse.

Vil du laste ned argumentasjonslisten som pdf? Klikk her. 

Et kutt i biblioteket er et kutt i fremtiden

Bibliotekarforbundet (BF) har i løpet av 2024 bistått tillitsvalgte i over 40 kommuner med å håndtere kutt og omstillinger i bibliotektjenesten. I 2025 ser utviklingen ut til å bli enda mer alvorlig. Allerede før budsjettforslag er lagt frem, melder tillitsvalgte om dramatiske forslag: bemanningskutt, filialnedleggelser, og i noen tilfeller nær full avvikling av folkebibliotektilbudet.

Dette handler ikke bare om stillinger. Det handler om tilgang til kunnskap, fellesskap og deltakelse.

Hva står på spill?

Lovpålagte oppgaver står i fare: Flere kuttforslag vil føre til brudd på folkebibliotekloven. Kommunene har ansvar for å sikre et forsvarlig og tilgjengelig bibliotektjenestetilbud til alle innbyggere.

Forskjellene øker: I dag er det store variasjoner i bibliotektilbudet mellom kommuner. Åpningstider, innhold og bemanning ulikt fordelt – og forskjellene øker når budsjettkuttene rammer ujevnt.

Kompetanse forsvinner: Bibliotekarer er spesialister på lesing, kritisk tenkning og informasjonshåndtering. Når stillinger kuttes, mister vi ikke bare en tjeneste i dag – vi svekker også evnen til å gjenoppbygge kvalitet i fremtiden. Mange kommuner mister nå nøkkelpersonell med lang erfaring og høy fagkompetanse.

Bruken er høy – og voksende: 41 % av befolkningen besøkte et folkebibliotek i 2023 (SSB), og bibliotekene er en viktig arena for barn, ungdom og eldre. Behovet er ikke mindre – men det blir vanskeligere å møte det.

BFs forventninger til kommunene

BF mener det må være et absolutt minstekrav at kommunene:

  • Gjennomfører reelle konsekvensvurderinger ved kutt – inkludert risiko for lovbrudd og svekket tjenestekvalitet.
  • Dokumenterer hvordan et tilgjengelig, likeverdig og faglig forsvarlig bibliotektilbud skal opprettholdes – bemannet med relevant kompetanse.
  • Involverer tillitsvalgte og ansatte tidlig i prosessen, i tråd med hovedavtalen.
  • Unngår at ubetjent bibliotek brukes som erstatning for bemannet åpningstid.
  • Anerkjenner biblioteket som en del av det forebyggende arbeidet med lesing, utenforskap, digital kompetanse og demokratiforståelse.

Vi vil spille på lag – og bidra til løsninger

BF ber om å bli inkludert i all dialog som handler om bibliotek. Vi vet at kutt ikke kommer av motvilje, men av utgiftspress. Derfor vil vi:

  • Bidra til vurdering av konsekvenser.
  • Informere beslutningstakere om hvilke samfunnsverdier som står på spill.
  • Foreslå tiltak som ivaretar både økonomi og kvalitet.

Biblioteket er ikke en utgift. Det er en forutsetning for lesing, læring og deltakelse i samfunnet. Kutt som svekker biblioteket, bør møtes med motstand og kunnskap.

Vil du laste ned arket som pdf? Klikk her.

Skolebibliotek er ikke valgfritt

Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Likevel rammes skolebibliotekene hardt når budsjettene strammes inn. Bibliotekarforbundet (BF) ser nå en tydelig trend: Kommunene kutter i alt som ikke er lovpålagt, og mange steder reduseres eller fjernes skolebibliotekene helt. Det er omfattende nedbemanning på gang i kommunesektoren, og vi vet at flere bibliotekarer vil miste jobbene sine.

Dette svekker ikke bare tilbudet her og nå. Det undergraver elevenes rett til læring, lesing og kritisk tenkning.

Hva står på spill?

Opplæringsloven § 15-5 slår fast at alle elever skal tilgang til et skolebibliotek i skoletiden. Forskrift til opplæringsloven § 11-2 utdyper hvordan biblioteket skal brukes aktivt i opplæringen og hvem som har ansvaret for det. Likevel ser vi at tilbudet mange steder er redusert til et minimum. Svak regulering fører til store forskjeller mellom skoler og kommuner. I praksis får noen elever et reelt tilbud, andre ikke.

Skolebiblioteket er en forutsetning for leseutvikling, kildekritikk og demokratiforståelse. Det er her mange elever første gang lærer å søke informasjon, vurdere kilder og bli trygge lesere.

Fagkompetansen svekkes: Uten bibliotekarer med skolefaglig forståelse står vi igjen med tomme rom og tapte muligheter. Kompetansen er ikke bare viktig for drift, men for at skolebiblioteket faktisk brukes i undervisningen.

Svak bemanning fører til ulikhet: Manglende kompetent personell gjør skolebiblioteket mindre tilgjengelig for elever som strever. Det kan være bøker på morsmål for minoritetsspråklige elever, tilrettelagt litteratur for elever med lese- og skrivevansker, eller et godt utvalg for elever som ikke har bøker hjemme. Bibliotekarer bidrar til økt leselyst for alle i skolen. Ulikhet i skolebibliotektilbud bidrar til å forsterke sosiale og geografiske forskjeller – og svekker prinsippet om likeverd i opplæringen.

BFs forventninger til kommunene

Bibliotekarforbundet mener at et minimumskrav til kommunene er følgende:

  • Ingen kutt i skolebibliotek fattes uten å vurdere lovkrav og pedagogiske konsekvenser.
  • Skolebiblioteket skal være bemannet med relevant fagkompetanse og ha en funksjonell plass i skolens læringsmiljø.
  • Tilbudet skal ikke være avhengig av skoleledelsens prioritering eller tilfeldige prosjektmidler.
  • Skolebiblioteket skal integreres i skolens undervisning og bidra til å oppfylle skolens mål om lesing, faglig fordypning og digital dømmekraft.
  • Tillitsvalgte og ansatte skal involveres tidlig i endringsprosesser, i tråd med hovedavtalen.

BF vil bidra til å sikre gode og fremtidsrettede skolebibliotek

BF ber om å bli inkludert i all dialog som handler om skolebibliotek. Vi vet at kutt ikke kommer av motvilje, men av utgiftspress. Derfor vil vi:

  • Gå i dialog med skoleledelse og eiere om lovkrav og praksis.
  • Fremheve betydningen av skolebibliotekfaglig kompetanse.
  • Bidra med råd om hvordan skolebibliotek kan forankres og utvikles i kommunen eller fylket.

Skolebiblioteket er ikke en luksus. Det er en del av opplæringen. Det er der vi bygger grunnmuren for elevenes lesing, læring og deltakelse i samfunnet.

Vil du laste ned arket som pdf? Klikk her.

Skolebibliotek i videregående er ikke valgfritt

Skolebibliotekene i videregående opplæring spiller en avgjørende rolle i elevenes fordypning, informasjonskompetanse og studieforberedelse. Likevel ser vi at skolebibliotekene i fylkeskommunene rammes når budsjettene strammes inn. Åpningstider reduseres, stillinger kuttes eller biblioteket mister sin faglige og pedagogiske funksjon. 

Hva står på spill?

Opplæringsloven § 15-5 slår fast at alle elever skal tilgang til et skolebibliotek i skoletiden. Forskrift til opplæringsloven § 11-2 utdyper hvordan biblioteket skal brukes aktivt i opplæringen og hvem som har ansvaret for det. Med dette forventes det at fylkeskommunene legger til rette for bibliotek som støtter opplæring, fordypning og kritisk tenkning. Skolebiblioteket er en del av læringsmiljøet, og skal støtte både elever og lærere i arbeidet med å oppfylle læreplanens mål.

  • Informasjonskompetanse og faglig fordypning: Elever i videregående møter økte krav til selvstendig arbeid, kildekritikk og akademiske ferdigheter. Skolebiblioteket er avgjørende for å utvikle disse.
  • Fagkompetansen svekkes: Uten bibliotekarer med relevant faglig og pedagogisk kompetanse blir biblioteket redusert til et oppholdsrom, ikke en læringsressurs.
  • Ulikhet i tilbud: Nedbemanning fører til store forskjeller mellom skoler. Elever på noen videregående skoler får god veiledning, mens andre står uten støtte i viktige deler av opplæringen.
  • Effekten på læringsmiljøet: Skolebiblioteket fungerer som en trygg og konsentrert arena for arbeid, og er særlig viktig for elever som trenger struktur og støtte i skolearbeidet.

BFs forventninger til fylkeskommunene

For at skolebibliotekene skal kunne fylle sin rolle som del av opplæringen, må fylkeskommunen ta ansvar for rammer, bemanning og kvalitet.

  • Nedbemanning og endringer i bibliotektilbudet må bygge på reelle vurderinger av hvordan det påvirker elevenes læringsmiljø og opplæringens kvalitet.
  • Skolebibliotekene skal bemannes med relevant bibliotekfaglig kompetanse og inngå som en del av skolens pedagogiske ressurs.
  • Bibliotektilbudet må være systematisk og likeverdig på tvers av fylket – ikke avhengig av den enkelte skoleleders prioriteringer.
  • Skolebiblioteket skal integreres i skolens arbeid med fordypning, faglig modning, kildebruk og digital dømmekraft.
  • Tillitsvalgte og ansatte skal involveres tidlig i endringsprosesser, i tråd med hovedavtalen.

BF vil bidra

BF ber om å bli inkludert i all dialog som handler om skolebibliotek i videregående skole. Vi vet at kutt ikke kommer av motvilje, men av utgiftspress. Derfor vil vi:

  • Ha en aktiv dialog med fylkesledelse og skoleeiere om nasjonale forventninger, forskning og praksis.
  • Fremheve betydningen av skolebibliotekfaglig kompetanse.
  • Bidra med råd om hvordan skolebibliotek kan forankres i det pedagogiske arbeidet i videregående skole.

Vil du laste ned arket som pdf? Klikk her. 

Skolebiblioteket er ikke et tillegg til, men en sentral del av læringsmiljøet. Det er der vi bygger ferdigheter som elevene skal ta med seg videre i utdanning, arbeid og samfunnsliv.