Unios inntektspolitiske uttalelse 2019

Situasjonen i norsk økonomi tilsier at lønnsveksten må økes, sier Unio i sin inntektspolitiske uttalelse for 2019. De viser til at norsk økonomi er inne i en moderat konjunkturoppgang og at denne oppgangen er bred: Privat forbruk, petroleumsinvesteringer, bedriftsinvesteringer og boligbygging vil vokse mer i 2019 enn i 2018.

Unio-leder Ragnhild Lied under den inntektspolitiske konferansen forrige uke. (Foto: Unio)

Selv om den økonomiske veksten er god, ser arbeidsledigheten derimot ut til å feste seg på et høyt nivå. Til tross for oppgangskonjunkturen.

– Innretningen av den økonomiske politikken med betydelige skattelettelser over mange år har gitt en svakere sysselsettingsvekst enn om de store skattelettelsene i stedet hadde blitt brukt på å stimulere privat og offentlig aktivitet, påpeker Unio, som altså mener situasjonen i norsk økonomi nå tilsier at lønnsveksten må økes.

– Fjorårets overraskende høye økning i elprisene ga igjen nær null i reallønnsvekst etter flere år med meget moderate oppgjør. Nå må de ansatte få en rettferdig del av verdiskapingen.
Kunnskap må settes i front for å skape nye jobbmuligheter, det må satses på kompetanse, utdanning og forskning, skriver Unio i sin inntektspolitiske uttalelse for 2019.

Unio kommenterer altså mer enn kroner og øre i lønnsoppgjøret. De er blant annet tydelige på forholdet mellom skattepolitikken, statlige virkemidler og sysselsettinga:

– Skattelettelser i milliardklassen skaper ikke arbeidsplasser. Regjeringen må bruke budsjettets utgiftsside for å stimulere aktivitet og omstilling. Det må satses på kunnskap som legger grunnlag for nye konkurransedyktige arbeidsplasser utenfor petroleumsklyngen. Skatte- og avgiftspolitikken og den statlige virkemiddelbruken må gjøre det mer lønnsomt å investere i grønne arbeidsplasser og klimavennlige løsninger, hevder Unio.

Kommunene er kompetansebedrifter

Betydningen av kompetanse – ikke minst i kommunesektoren – kom tydelig fram på Unios inntektspolitiske konferanse i forrige uke. Områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS sa blant annet:

– 52 prosent av de ansatte har høyskoleutdanning. Vi opplever motsetningene mellom de fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden som stor, men for KS er det viktig å ha fokus på kompetanse, og beholde og rekruttere ansatte, sa Gangsø, som understreket at kommunesektoren må ses på som en kompetansebedrift.

Lønns- og prisutviklingen

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår i sin februar-rapport den gjennomsnittlige lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien til 2,75 prosent i 2018. De foreløpige anslagene viser 2,75 prosent lønnsvekst for både arbeidere og funksjonærer i industrien.

Konsumprisene steg med 2,7 prosent fra 2017 til 2018, mens TBUs anslag i forkant av forhandlingene i 2018 var «om lag 2 prosent». En betydelig høyere økning i el-prisene forklarer forskjellen, påpeker Unio.

TBU anslår konsumprisveksten fra 2018 til 2019 til «om lag 2,4 prosent». SSBs siste anslag for prisveksten i 2019 er 2,3 prosent. Usikkerheten i anslagene er særlig knyttet til utviklingen i kronekursen og elektrisitetsprisene.

Unios prioriteringer:

  • Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig
  • Unio krever at rammene for årets mellomoppgjør gir klar reallønnsvekst
  • Unio krever at omstillinger og omorganiseringer initiert av myndighetene ikke skal finansieres av rammen i tariffoppgjøret
  • Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon
  • Der forholdene tilsier det, bør prosenttillegg prioriteres. Flere lønns- og systemmessige virkemidler må vurderes i de enkelte tariffområder

Les hele dokumentet: