Redaktørens ytringer Artikler

Mer åpent og mindre budsjett?

Meråpne bibliotek etableres stadig flere steder. Og bra er det. Våre brukere har vent seg til svært rause åpningstider eller døgnåpent for mange andre tjenester. For å holde oss attraktive og tilgjengelige, er meråpne selvbetjeningsløsninger et viktig redskap i bibliotekenes verktøyskrin.

Et tydelig målprogram?

Målprogrammet tar ikke stilling til bibliotekpolitiske spørsmål. Forslaget til nytt program sier at BF skal arbeide for «å være tydelig i den bibliotekpolitiske debatten og sette bibliotekfaglige saker på dagsorden.»

Hvordan felle fagfolk?

Statsviteren Bruce Gilley skrev et essay om fordelene ved kolonitida, tok resonnementet sitt helt ut og anbefalte å etablere nye kolonier i Afrika. Dette var ikke forskning, men det akademiske tidsskriftet som tok det inn kaller det et essay. Underskriftslister krevde tilbaketrekking. Dermed var helvetet løs. Et basketak om politikk og kvalitet i akademia.

Med utlandet på radaren

Kommunikasjon har blitt så desentralisert og mangefasetert, så uoversiktlig og voluminøs, at det er utenkelig at en bibliotekar skulle komme med en ukjent ide-revolusjon i bagasjen ved hjemkomst til Gardermoen. Kollegaene hadde for lengst sett ideene streamet, twitret, blogget og facebook-kommentert. Og snap-snap-snute, så var ideene kanskje ute?

Skal vi møtes og beslutte noe?

I danske BF kan alle medlemmer delta i uravstemning når ny leder og nytt forbundsstyre skal velges. I Sverige gjennomførte DIK-förbundet nettopp en tredagers "elektronisk kongress", samtidig som de slutter å utgi papirtidsskrift og satser helt og fullt på nettbasert kommunikasjon. Står gamle informasjons-, debatt- og beslutningskulturer for fall?

Komplementær kompetanse

Blir behovet for komplementær kompetanse undervurdert av bibliotekarer som er kommet i forsvarsposisjon? Og blir bibliotekarkompetansen undervurdert av litt kjepphøye ikke-bibliotekarer med for mye prosjektpenger mellom hendene?

Vanskelig justering av identiteten

En større åpning for medlemskap, der bachelorgrad er minimumsnivå men der man slutter å finregne på de enkelte fagene i graden, vil kunne inkludere flere til å regne seg som bibliotekarer. Vil vi gradvis se et større bibliotekarbegrep, en videre bibliotekaridentitet, heller enn en utvikling av to grupper i BF – bibliotekarene etter tradisjonell definisjon og de nye ikke-bibliotekariske bachelorene som har fått lov å bli medlem?

Bibliotekfaglig = 120 av 180?

Det er grunn til å stille spørsmålet: Hva betyr det at noen har bibliotekfaglig kompetanse? Folkebiblioteklova, utdanningene og BFs vedtekter har hver sine definisjoner. For BF er det nok klokt å holde på bachelorgrad som minimumsnivå, men fordomsfritt diskutere poenggrensa for bibliotekfag innen denne graden. Samtidig bør vi diskutere hvilke små og store delfag vi godtar som byggesteiner opp mot poenggrensa.

Kan vedtekter være spennende?

Paragraf 1 og 2 i vedtektene dreier seg om å definere hvem vi er som yrkesgruppe, hva som er sjela vår, og ikke bare noe juridisk spissfinderi.

Slik forholder det seg…

Mange møter er en prøvelse å være med på. Tilsynelatende meningsfylte i form, men meningsløse i innhold. Her er universalreferatet fra slike møter. Noen innspill?