Medlemskriterier Artikler

Kriterier for medlemsskap i BF – et diskusjonsnotat

Hva bør Bibliotekarforbundets vedtekter si om hvem som kan bli medlem? Når utdanningsløp, lover, forskrifter, stillingsstrukturer, ledelseskulturer og kommunestrukturer er i endring - hvordan bør BF forholde seg? Dette er spørsmål som har vært diskutert lenge, og som landsmøtet i november 2014 må håndtere.

Styret foreslår endret studiepoeng-grense

- En tilpasning til dagens virkelighet og en endring det er vanskelig å komme utenom. Slik karakteriserer forbundsleder Monica Deildok forslaget til vedtektsendringer om kriterier for medlemskap i BF. Forbundsstyret har enstemmig vedtatt å fremme endringene for landsmøtet i november. Det dreier seg om antall bibliotekfaglige studiepoeng i bachelor- eller mastergraden.

Når identitet møter realitet – Kriterier for medlemskap i BF

Det dreier seg om 120 vekttall. Tilsvarende to studieår. Dette er mengden bibliotekfag du må ha i din bachelor- eller mastergrad for å bli BF-medlem i dag. Men er dette hogd i stein?

Vanskelig justering av identiteten

En større åpning for medlemskap, der bachelorgrad er minimumsnivå men der man slutter å finregne på de enkelte fagene i graden, vil kunne inkludere flere til å regne seg som bibliotekarer. Vil vi gradvis se et større bibliotekarbegrep, en videre bibliotekaridentitet, heller enn en utvikling av to grupper i BF – bibliotekarene etter tradisjonell definisjon og de nye ikke-bibliotekariske bachelorene som har fått lov å bli medlem?

– Vi skal ikke produsere gryteklare bibliotekarer

Liv Gjestrum er leder for instituttet der bibliotekarutdanninga i Oslo hører hjemme. Nå arbeides det med en strategiplan, både ved instituttet og ved hele Høgskolen i Oslo og Akershus. Samtidig kommer årets søkertall for studiene. Hvor ser Gjestrum at utfordringene ligger for Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag?

Bibliotekfaglig = 120 av 180?

Det er grunn til å stille spørsmålet: Hva betyr det at noen har bibliotekfaglig kompetanse? Folkebiblioteklova, utdanningene og BFs vedtekter har hver sine definisjoner. For BF er det nok klokt å holde på bachelorgrad som minimumsnivå, men fordomsfritt diskutere poenggrensa for bibliotekfag innen denne graden. Samtidig bør vi diskutere hvilke små og store delfag vi godtar som byggesteiner opp mot poenggrensa.

Kan vedtekter være spennende?

Paragraf 1 og 2 i vedtektene dreier seg om å definere hvem vi er som yrkesgruppe, hva som er sjela vår, og ikke bare noe juridisk spissfinderi.

En kjerne av felles fagkunnskap (Å sette sammen en bibliotekar – Del 2)

Så lenge bibliotekarer i Norge for det aller meste dreide seg om de med eksamen fra Statens bibliotek- og informasjonshøgskole i Oslo, var det ikke noe sterkt behov for å definere bibliotekaren. Men nå er utdanningsfeltet åpnet opp. Veier til bibliotekarutdanning kan gå gjennom tilbud i Oslo, tilbud i Tromsø, kombinasjoner av disse, eller kombinasjoner med helt andre fag. Det har vært modul-tilbud i Nesna og i Bergen, og nå er det moduler i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder. Og vi har kollegaer med utdanning fra utlandet, der oppbygging av bibliotekarutdanninga kan være helt annerledes enn i her til lands.

Å sette sammen en bibliotekar

Vi tror vi vet hvem vi er. En bibliotekar er en bibliotekar er en bibliotekar. Men er nå det så sikkert? Det kan være flere definisjoner av bibliotekar, alt etter i hvilken sammenheng definisjonen brukes. Og hvordan skal da Bibliotekarforbundet definere sine medlemmer?