Som en kork i opprørt hav

Kan vi frykte «danske tilstander» når det gjelder filialnedleggelser, eller «britiske tilstander» når det gjelder privatisering og frivillig drift av folkebibliotek? Vi har spurt Anders Ericson i forbindelse med artiklene han har skrevet om biblioteksituasjonen i Storbritannia og Danmark.

KUTT ELLER NYTENKING? Den erfarne bibliotekaren, bloggeren og frilansjournalisten Anders Ericson venter spent på kommunereformens virkninger i Norge. (Foto: Anita Bødtger)

 

KUTT-FRYKTEN. ♦ Frilansjournalisten Anders Ericson har i flere tiår fulgt med på bibliotekutviklinga både i Norge og andre land, spesielt de skandinaviske landene og England.

– I Danmark og ikke minst Storbritannia ser vi i dag at folkebiblioteket blir som en kork på et opprørt hav straks velferdsstaten får litt motvind. Istedenfor statlig bibliotekpolitikk og bibliotekløft omskapes biblioteklandskapet som et resultat av kommunesammenslåinger og/eller sterk svekking av kommuneøkonomien, sier han.

Anders Ericson besøkte forrige måned en rekke bibliotek i Danmark og snakket med lederen i det danske Bibliotekarforbundet.

«Danske tilstander»?

– Det gjorde inntrykk i Norge da mange bibliotekfilialer ble lagt ned i kjølvannet av kommunalreformen i Danmark for ti år siden. Derfor er det interessant å se utviklingen nå, sier Ericson.

– Frykter du «danske tilstander» i kjølvannet av kommunereformen som slår inn i Norge om et drøyt år?

– I Norge er det nå nærmere 70 hovedbibliotek, vanligvis i etablerte kommunesentra, som brått blir filialer, og dermed ikke «verna» etter bibliotekloven. Alle er «bevart» av politikerne i sammenslåingsprosessene, noe annet ville skapt vansker i avstemmingene. Men så kommer hverdagen og kanskje ikke det første budsjettet, men det neste er jeg spent på.

Strategisk nytenking?

Anders Ericson forteller at man rundt tusenårsskiftet grovt sett anslo bemanninga i et gjennomsnittlig dansk folkebibliotek å være mellom to og tre ganger så høy som i Norge.

– Forskjellene har nok blitt noe mindre siden da. Men spørsmålet er hvor mange av de snart sammenslåtte norske folkebibliotekene som blir sterke og kompetente nok til å kunne gjennomføre en strategisk nytenking av den danske typen som Tine Segel beskriver.

– Vil nedleggelser av filialer alltid være et negativt tegn?

– Når vi har stengt annet hvert bibliotek siden rundt 1980 er det lett å tenke at det ikke er mer å hente. Men for eksempel fotoboka til Jo Straube fra i fjor dokumenterer åpenbar sulteforing også av hovedbibliotek i mindre kommuner, i den grad at de kan bli enklere å angripe når de blir filialer i de nye kommunene.

Filantropi og frivillighet

Artikkelen Anders Ericson har skrevet i dette nummeret om utviklingen i britiske bibliotek tegner et enda mer foruroligende bilde enn i Danmark.

– Kan disse tendensene til privatisering og frivillig drift som vi ser i England også komme til Norge?

– Siden høyrebølgen på 80-tallet har det vært politisk ønske om mer frivillighet, uten at det nådd britiske høyder, for å si det sånn. I motsetning til britisk besteborgerlig filantropi, har frivillighet vært et grasrotfenomen i Norge, typisk klubbhusdugnad i idrettsklubben. Men alt i 2013 siterte Stoltenberg II Camerons britiske modell, uten kritisk sideblikk, i Stortingsmelding 29, «Morgendagens omsorg». Og Solberg «I og II» har fulgt ivrig opp. Kanskje blir «Solberg III» et gjennombrudd?

 


[Artikkelen er også publisert i Bibliotekaren 4/2018]