Skolebibliotek – en del av prinsippene for grunnopplæringen

Rollen som skolebibliotekene kan og bør spille bør tydeliggjøres, sier BF i sitt høringssvar om ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen.

Bibliotekarforbundet påpeker at det er mange dyktige lærere og skoleledere som vet at skolebibliotek utjevner digitale skiller, utvikler et engasjement for lesing og fremmer personlig vekst hos den enkelte elev. Men det gis ikke nødvendig prioritet. De sentrale myndigheter må løfte skolebibliotekets betydning inn som et prinsipp for opplæringen i ny generell del av læreplanverket, sier BF.

Det dreier seg om dokumentet «Høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen» som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Hele BFs høringssvar, som ble sendt 12. juni, lyder slik:

«Den samfunnsbyggende oppgaven som grunnopplæringen i Norge har, er godt beskrevet i forslag til ny generell del av læreplanverket.

Vi vil imidlertid påpeke at skolebibliotek bør inngå som en del av prinsippene for grunnopplæringen. Et godt skolebibliotek er et redskap for å støtte elevene og lærere til å oppnå målene som ligger i lærerplanen. Men rollen som skolebibliotekene kan og bør spille i dette arbeidet bør tydeliggjøres.

I Ludvigsen-utvalgets rapport Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser fra 2015 pekes det på at grunnopplæringen skal bidra til å utvikle elevenes kunnskap og kompetanse, slik at de kan bli «aktive deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn».

Skolebiblioteket og skolebibliotekarer må være viktige medspillere i å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. I dagens informasjonssamfunn er informasjonsmengden stor, og økende. Dette stiller større krav til at elever og lærere finner kilder utenfor lærebøkene. Skolebibliotekene og skolebibliotekarene må understøtte undervisningen med å fremskaffe informasjon, og må brukes aktivt i skolens arbeid med digital kompetanse slik elevene blir informasjonskompetente og engasjerte, kritisk tenkende mennesker.

Skolebibliotek er ikke bare en funksjon, et rom, en tjeneste, en person. Det er også en fortelling til elevene om en måte å forholde seg til omverden på. Kunnskap, fakta og fortellinger gjøres tilgjengelig for elevene, som et demokratisk prinsipp. Når læreplanverket legger vekt på refleksjon og kritisk tenkning, når det poengterer verdien av ytringsfrihet, bør resonnementet fullføres.

Velfungerende skolebibliotek er nemlig arenaen som representerer refleksjon og kritisk tenkning, en læringsarena utenfor klasserommet. Et velfungerende skolebibliotek er det «tredje stedet», verken klasserom eller hjemme, et offentlig frirom for oppdagelse av hva du ikke visste at du lurte på, for å utvide leseevnen eller for sosiale møter med dette som bakteppe.

Vi vil minne om hva Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen skrev i sin innstilling (Innst. 19 S (2016-2017)) om Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015–2016)):

«Komiteen viser til at retten til tilgang til skolebibliotek er lovfestet i opplæringsloven. Skolebibliotekene er og skal være en læringsarena i og på tvers av alle fag, og et samlingspunkt som både formidler litteratur og digitale læringsressurser, uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. Komiteen vil understreke viktigheten av at skolebibliotekene blir brukt systematisk i opplæringen, at de styrker sin pedagogiske rolle og blir en integrert del av skolens opplæringsvirksomhet. I tillegg til ferdighetsutvikling kan gode skolebibliotek være en inkluderingsarena som bidrar til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale skiller, og som fremmer personlig vekst hos den enkelte elev.»

I den nylige avgitte innstillingen om Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Innst. 432 S (2016–2017)) skriver samme komite:

«Komiteen mener at et skolebibliotek skal være et redskap for å støtte elevene i å nå målene som ligger i lærerplanen. Komiteen viser til den nylig utgitte boken Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century (2017). Der vises det til nasjonal og internasjonal forskning om at barn og unge som leser variert skjønnlitteratur på skolebiblioteket og i klasserommet, utvikler et engasjement for lesing og deler sine leseropplevelser. Studiene viser også at godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende for å utvikle en kultur for lesing i skolen.

Komiteen viser til at elever skal ha tilgang til skolebibliotek gjennom hele grunnopplæringen. Ansvaret for og utviklingen av tilbudet til elevene ligger hos kommunene. I forskrift til opplæringsloven gis det også klare føringer for at bibliotekene skal være tilgjengelige og særskilt tilrettelagt for elevene slik at de blir aktivt brukt i opplæringen i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er på tide å belyse skolebibliotekenes rolle og inkludere deres rolle i forbindelse med fagfornyelsen og det foreslåtte læreplanarbeidet, samt inngå som en del i skolens pedagogiske planverk.

Det er mange dyktige lærere og skoleledere som vet at skolebibliotek utjevner digitale skiller, utvikler et engasjement for lesing og fremmer personlig vekst hos den enkelte elev. Men ofte blir skolebibliotek kun møtt med festtaler og fine intensjoner, og ingen reell utvikling. For å gi dette nødvendig prioritet, og for å sikre kvalitet og utvikling i skolebibliotekene, må de sentrale myndigheter løfte skolebibliotekets betydning inn som et prinsipp for opplæringen i ny generell del av læreplanverket.»