Revolusjonens røst

Hvordan kan bibliotekene bruke teknologien til sin fordel i kampen om tilgang på kunnskap? Den kjente amerikanske open access-aktivisten, historikeren og Harvard-bibliotekdirektøren Robert Darnton mener spørsmålet er et være eller ikke være.

JISC Libraries of the Future

– Boka er ikke død. Bibliotek er ikke foreldet. Det er sludder, sier Darnton, og viser til den ferske nyheten om at salget av elektronisk litteratur har gått ned det siste året, mens salget av papirbøker er stabilt.

Det er en mørk høstkveld i oktober. I auditoriet på Nasjonalbiblioteket samles et interessert publikum som teller 50-60 personer. En dresskledd Aslak Sira Myhre stiller seg bak talerstolen. Nasjonalbibliotekaren presenterer Robert Darnton, en mann Sira Myhre introduserer som ”den kanskje mest ledende akademikeren på vårt felt i dag”, og ”en foregangsperson innen arbeidet for open access”.

En pent antrukket, høflig, opplagt og hvithåret amerikaner reiser seg opp og takker, før han begynner å snakke. Han ser ut som en diplomat, men budskapet hans er ikke diplomatisk:

– Boka er ikke død. Bibliotek er ikke foreldet. Det er sludder, sier Darnton, og viser til den ferske nyheten om at salget av elektronisk litteratur har gått ned det siste året, mens salget av papirbøker er stabilt.

I løpet av den neste timen fremfører Darnton følgende advarsel til menigheten: Vi – og Darnton sikter så definitivt til bibliotekarene her – må få fremtiden til å funke.

– Burde ikke Harvards bibliotek og andre universitetsbibliotek sees på som en global intellektuell ressurs, spør han retorisk og setter i gang foredraget sitt.

Pigger rundt biblioteket
En vanlig historisk forestilling om biblioteket er at det alltid har vært en åpen, demokratisk institusjon. På Nasjonalbiblioteket viste Darnton frem en bildeserie over gamle, ærverdige bibliotek omgitt av pigg-gjerder.

Bibliotekene var lenge forbehold de privilegerte, og det gjaldt å beskytte den intellektuelle rikdommen, påpeker amerikaneren.

– Alexandria ble trolig bygget mer for å samle bøker enn å formidle dem. Det samme med Qing-dynasti, som ville bygge opp verdens største boksamling, sier han.

Darnton har skrevet flere sakprosaverker om 1700-tallets Frankrike, som også er den historiske epoken han spesialiserer seg på. Og det er fra opplysningstidens idealer han henter motivene til framtidens forskningsbibliotek. Darntons metode er den komparative historikerens: han trekker linjer tilbake til fortidens idéer og idealer. Men det er nåtiden og framtiden som er hans anliggende.

– De utopiske visjonene fra opplysningstida, da folk flest ikke kunne lese, har vi nå en unik mulighet til å realisere. Men det finnes fortsatt usynlige barrierer i forskningsbibliotekene, sier han.

Den mørke siden
Internett har gitt flere av oss lettere tilgang på teknologi, og mange samlinger er digitalisert, noe Nasjonalbibliotekets Bokhylla er et fremtredende eksempel på. Dessverre vokser det på siden av den økte åpenheten frem det Darnton kaller ”en mørk side”.

To tendenser vil avgjøre framtidens tilgang på kunnskap, framholder amerikaneren.

– De siste 25 årene har prisen på forskningstidsskrifter økt fire ganger så mye som prisnivået. Det har blitt færre leverandører som tjener mer penger. Jeg tror ikke det skyldes grådighet fra forlagene, men dette viser den negative effekten av større åpenhet, der mer kunnskap produseres, men mindre av den er tilgjengelig for publikum.

Den samme uka som Darnton besøkte Norge, kom nyheten om at Universitetsbiblioteket i Oslo ser seg tvunget til å si opp en rekke abonnementer, som følge av en svak kronekurs. Forskningsbibliotek over hele verden avvikler abonnementene på tidsskrifter på grunn av prisnivået. Dette er en farlig utvikling, mener Darnton, som ser på det som et allmenngyldig poeng at offentlig finansiert forskning bør være offentlig tilgjengelig.

Strider mot Google
Det er vanskelig å diskutere kunnskapstilgang uten å komme inn på Google. Og i USA har forholdet til selskapet vært et tema i over 20 år. Da Google begynte på ferden mot verdensherredømme, bygde it-giganten nemlig opp sitt digitale bibliotek, Google Book Search.

Tidlig på 1990-tallet tilbød Google seg derfor å digitalisere samlingen til Harvard og flere andre amerikanske universiteter gratis. Darnton var bibliotekdirektør på det prestisjetunge universitetet.

– Vi var positivt innstilt, fordi motivet fra Google lot til å være det samme som bibliotekenes, nemlig å ivareta gratisprinsippet.
Problemet oppsto da Google også ville ha tilgang på opphavsrettslig materiale. Harvard sa nei, men flere andre amerikanske universitet valgte annerledes.

– Mange var positive. Bibliotekbudsjetter er som kjent begrensede. Men etter noen år så vi at resultatet hadde blitt et kommersielt bibliotek. Forslaget var altså at vi skulle kjøpe tilbake rettighetene fra Google, sier Darnton.

Gitt opp Google
I dag, etter flere års forhandlinger, har Darnton langt på vei gitt opp dialogen med Google. Å bidra til å lage et kommersielt bibliotek strider mot bibliotekenes oppdrag, mener han.

– Det er ikke umulig at vi kan samarbeide med Google. Men ofte ser vi at avtalene blir profittdrevne og eksklusive, sier han. – Og meg vil de ikke snakke med.

Rettsakene rundt Googles digitale bibliotekprosjekt har vært mange og langvarige. I oktober tok saken en ny vending, da amerikansk rett slo fast at det ikke er ulovlig å skanne opphavsrettslig materiale.

dplaBygger opp DPLA
I stedet for et samarbeid med Google, har Darnton deltatt i oppbygningen av Digital Public Library of America (DPLA), som inkluderer samlinger fra en rekke sentrale amerikanske institusjoner, deriblant Harvard.

Darnton presenterte DPLA denne oktoberkvelden på NB. Han la fram mange positive sider og en demokratisk modell, men også noen klare begrensninger, som mangel på en langvarig forretningsplan og finansiering. Det største problemet er imidlertid opphavsrett. Alt som er publisert etter 1923 og ikke faller i det fri, har DPLA ikke rett til å gjøre allment tilgjengelig.
– Vi er helt avhengige av forfatternes velvilje, innrømmet Darnton.

Men til tross for noen store skjær i sjøen skrider prosjektet frem på en måte som vakte fascinasjon blant tilhørerne.

Et besøk på dp.la anbefales på det varmeste – og les gjerne ambisjonene fra lanseringen i 2013, der ekkoet fra Armstrong og månelandingen runger sammen med eldre amerikansk historie: ”Det er kanskje et lite steg, men det vil være et pragmatisk skritt inn i kunnskapens verden, som Jefferson… beskrev som menneskehetens felles eiendom”.