Personlig egnet for Deichman

– Jeg skulle ønske at ansatte i større grad var med på å bestemme hva slags kompetanse vi egentlig trenger når en stilling blir ledig. Som fagforening kommer vi ofte inn på slutten av prosessen, og da kan det være for sent å markere uenighet. De lokale tillitsvalgte burde være med fra starten av prosessen for å sikre at de ansatte stiller seg bak utlysninga.

Frid Hamsun er leder av BF-klubben på Deichman. Hun skulle ønske at de ansatte i større grad var med på å bestemme hva slags kompetanse biblioteket egentlig trenger. (Foto: Erling Bergan)


Frid Hamsun har vært leder for Bibliotekarforbundets klubb på Deichman i litt over ett år. Til daglig jobber hun på hovedbiblioteket, som prosjektleder for Lesefrø, et samarbeid mellom Deichman og barnehager i Oslo for å stimulere språkutviklingen gjennom leseaktiviteter.

På Deichman har BF 68 medlemmer, av totalt 280 ansatte.

– Jeg skulle ønske vi var enda større, sier BFs klubbleder.

– Det er kanskje ikke så lett, når statistikken de siste årene viser kraftig nedgang i andel bibliotekarer på Deichman?

– Jeg synes ikke det er greit. Men samtidig har vi vært gjennom store endringer, som vi fortsatt holder på med. Man må ha en forståelse for at vi trenger bredere kunnskap enn bare bibliotekarutdanning blant de ansatte. Det ser vi med de nye oppgaver vi har fått. Men samtidig er BF litt vaktbikkjer på akkurat det der. Vi prøver – om ikke å stoppe det – å ha innsigelser når vi ser at de velger folk med annen kompetanse enn bibliotekarutdanning når det, i hvert fall etter vårt skjønn, er en bibliotekarstilling de søker folk til. Jeg har også inntrykk av at det som kanskje veier tyngre og tyngre nå, er personlig egnethet. Rett og slett. Det er en begrunnelse man faller ned på hver gang, at personlig egnethet er det viktigste. Og da kan man jo begynne å tenke på om det er feil type mennesker som tiltrekkes til å velge bibliotekarutdannelsen, at de ikke helt vet hva yrket går ut på i dag. Men med den utdannelsen vi har, så burde vi være i stand til å holde i både arrangementer, bygge opp en boksamling, formidle litteratur og være en arena for debatt, altså lage gode bibliotek med godt innhold. Men oftere og oftere ser vi at det velges litteraturformidlere, eller andre som kommer fra en kulturutdanning.

Sosial kompetanse

– Er bibliotekarer mindre personlig egnet til å jobbe i bibliotek enn de med andre utdanninger?

– Uff, nei, det kan man selvfølgelig ikke si. Men det kreves at du er veldig utadvendt for å få jobb på Deichman i dag. Det kreves at du er veldig god med mennesker, har høy sosial kompetanse, og at det veier tyngre enn at du har bibliotekarutdanning eller formidlerutdanning eller en annen utdanning. Det er sterkt fokus på at vi er et serviceyrke.

– Hvordan kommer BFs tillitsvalgte på Deichman i inngrep med tilsettingsprosesser? Hva er deres rolle der?

– Noe som er helt nytt nå, er at vi – og dette har vi ønsket veldig lenge å få gjennomslag for – får se utlysningstekstene før de sendes ut. Det skjedde ikke før, det er nytt de siste månedene. Nå har vi større mulighet til å påvirke og sette krav. Men her er det litt manglende samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Når en avdeling skal finne ut hva slags type kompetanse de trenger når de skal fylle en ledig stilling, skulle jeg ønske at de hadde en prat med de ansatte og sammen fant ut hva slags type kompetanse de mangler for å være et godt bibliotek. Om de trenger mer teknisk kompetanse, lydutstyr og sånne ting, eller mer litteraturkompetanse, eller en som kan holde store arrangementer og som snakker i mikrofoner, eller om det er behov for boksoppsettere.

– En vurdering av det på det enkelte bibliotek?

– Jeg skulle ønske at de ansatte i større grad var med på å bestemme hva slags kompetanse vi egentlig trenger. I stedet kommer vi som fagforening ofte inn helt på slutten av prosessen og sier at vi ikke er enige. Vi burde ha de lokalt tillitsvalgte med fra starten av prosessen, for å sikre at de ansatte stiller seg bak stillingen som lyses ut.

– Er det den lokale tillitsvalgte som får se utlysningsteksten på sitt bibliotek?

– Nei, det er BFs klubbstyre på Deichman som får se den.

Innspill og styringsrett

– Har dere medbestemmelse i prosessen?

– Ja, til en viss grad. Vi får komme med våre innspill før utlysninga går ut. Men ledelsen har styringsrett. Av og til blir våre innspill hørt. For eksempel om at høyere stillinger, på det øverste ledernivået, er lyst ut med «lønn etter avtale», ikke plassering på lønnstrinn. Da går vi inn og sier at vi vil ha åpenhet om dette. Hvorfor skal lønnsnivået skjules?

– Når dere har innsigelser på utlysninger, blir dere hørt?

– Noen ganger blir vi det, andre ganger svarer de «Vi hører hva dere sier, men vi velger å gjøre det sånn likevel». Men det som er viktig for oss er å vite hvem som hadde den ledige stillingen før, hvilke arbeidsoppgaver som lå til stillingen og hvilke kompetansebehov biblioteket har. Skrekken vår er å sitte igjen med et lokalbibliotek uten noen med bibliotekfaglig kompetanse.

– Tøyen nærmer seg kanskje den situasjonen?

– De er ikke der ennå, men vi følger med. Her må vi være vaktbikkjer. Blant personalet må det være noen som vet hvorfor systemene er som de er i biblioteket, noen må kunne det godt og være i stand til å forklare det til en bruker som lurer på hvorfor for eksempel en bok står akkurat der den står. Noen må inneha den kunnskapen også.

– Hvem skriver utlysningstekstene?

– Det gjør avdelingslederne, før de går til Deichman sentralt før utlysning.

Spesialisering

– Og disse utlysningene er nå åpnere enn de var før. Du sier at arbeidshverdagen har forandret seg for de ansatte på Deichman, og at det derfor er behov for annen kompetanse?

– Vi har vært gjennom en stor omorganisering. Først på hovedbiblioteket for å gjøre oss klare for Bjørvika. Tidligere hadde hver ansatt på hovedbiblioteket mange ansvarsområder, nå har vi gått i retning av mer spesialisering. Og det skal du være skikkelig god på. Nå er vi gang med å kartlegge lokalbibliotekene, for å se hvordan deres arbeidsprosesser er, om det er noe som kan forenkles og effektiviseres. De kan ikke spesialiseres som hovedbiblioteket, siden de er såpass få ansatte på hvert lokalbibliotek. Ved lokalbibliotekene er det større behov for de som kan litt om alt.

Spesialiseringa har ikke vært så populær blant de ansatte på Deichman. – Det har gjort litt vondt, sier BFs klubbleder Frid Hamsun. (Foto: Erling Bergan)

– Spesialiseringa gjenspeiles i utlysningstekstene?

– Ja, og da ønsker vi at folk skal være skikkelig gode. Skal du drive med lydteknikk for arrangementer, da trenger vi ikke en bibliotekar, men en lydteknikker. Skal vi ha noen som skal formidle barnelitteratur, så søker vi etter rene formidlere, ikke de som kan være veldige gode på gjenfinning.

– Spesialiseringa på hovedbiblioteket betyr vel dermed færre bibliotekarer?

– Ja, det gjør jo det. Jeg jobber i formidlingsavdelingen, hvor vi har egne ansatte som skriver på musikkbloggen, egne ansatte som skriver på litteraturbloggen. De er ikke bibliotekarutdanna, de er gode på litteratur og på å skrive. De jobber ikke ute blant publikum. Så har vi andre folk som jobber i samling, som bare driver med innkjøp av bøker, som bygger opp samling, som er gode på det. Andre igjen jobber med kat og klass. Og så har du de som bare jobber ute blant publikum.

Har gjort vondt

– Er disse endringene populære blant de ansatte?

– Det har gjort litt vondt, jeg må si det. Reaksjonene blant de ansatte har vært både og. Noen har fått jobbe hele dagen med det de liker aller mest. Mens de som jobber i publikumsseksjonen, og det er stort sett bibliotekarer, synes de har fått en mer ensformig arbeidshverdag. De kjøper ikke inn litteratur lenger, de legger ikke inn i katalog, de jobber ikke på den måten. Men det er likevel mye formidling for de som arbeider blant hyllene. De jobber med klassebesøk og barnehagebesøk, og de holder kurs. Men det er også mer spesialisering innen denne gruppa også, noen i publikumsseksjonen jobber med småskole og barnehage, andre med videregående og særemner.

– Når en stilling er lyst ut og søknadene kommer inn, hva slags rolle spiller BF da?

– Vi får søkerlista, men vi har ingen rolle å spille med å plukke ut hvem som skal kalles inn til intervju, det er det lederen som har lyst ut stillingen som gjør. Vi får utvidet søkerliste over de som kalles inn til intervju. Vi kan komme med våre innspill, det er det rom for, men det er ikke sikkert vi blir hørt. Så er det intervjuer. Før har vi alltid hatt en representant fra BF og en fra Fagforbundet til stede på hvert intervju. Det har vi gått bort fra nå. Vi har den siste tiden hatt så mange utlysninger på stillinger at vi ikke alltid klarer å få tak i noen som kan stille til alle intervjuer. Så nå er det den lokale BF-tillitsvalgte som deltar på intervju på det som regnes som bibliotekarrettede stillinger på sitt bibliotek, mens Fagforbundet tar de andre.

Personlig egnethet

– Hva med stillinger som lyses ut med krav om «relevant utdanning», hvor bibliotekfag nevnes som en av flere mulige, er det da BF som får delta på intervju til disse stillingene?

– Vi har ikke laget noen sak på det. Når vi ser at det både er søkere med bachelor i bibliotekfag og søkere med annen utdanning som har vært på intervju, og når den bibliotekarutdanna etter vår mening er like egnet til stillingen som den som tilbys stillingen, så har vi gått inn med innsigelser. Men da begrunnes ofte avgjørelsen med «personlig egnethet». Og jeg skjønner det også, for selv om vi vil ha rett kompetanse, så vil man ha den rette personen i stillingen, en som er imøtekommende, en som er glad i å snakke med folk.

– Hvordan er forholdet til Fagforbundet på Deichman?

– Vi samarbeider tett og nært med Fagforbundet. Vi har blant annet som prinsipp at vi ønsker å være tilstede fra begge forbund når det er tilsetting til lederstillinger og nøkkelroller. Da snakker vi sammen i forkant av intervjuene og underveis.

Blir spurt til råds

– Får dere stille spørsmål under intervjuene dere deltar i?

– Vi pleier å få mulighet til å stille spørsmål mot slutten. Jeg ser også at vi mer og mer blir spurt til råds av ledelsen umiddelbart etter intervjuene, om vi har noen kommentarer eller innspill, og også om hvem som kan være gode kandidater for stillingen.

– Og etter dette er hele saken ute av fagforeningenes hender?

– Ja, dersom det ikke blir 2. gangs intervju. Men så får vi innstillingen, som vi har 14 dager på å gi eventuelle innsigelser til.

Og slike innsigelser kommer altså BF-klubben med. Noen ganger. Men Frid Hamsun beskriver dilemmaet de BF-tillitsvalgte på Deichman har. På den ene siden skal de forsvare de bibliotekarutdannedes interesser, på den andre siden skal de bidra til at den valgte strategien med spesialisering blir vellykket.


[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]