Organisasjonsarbeid i BF Trøndelag

– Vi som har verv i BF kan slik sett sammenlignes med arbeidslivets brann- og feiervesen: mye forebyggende arbeid og tilstrekkelig kapasitet for utrykning, skriver Morten Olsen Haugen. Han deler erfaringer som mangeårig fylkeslagsleder i Trøndelag.


Jeg er fylkesleder i Bibliotekarforbundets lokallag i Trøndelag. Det har jeg vært en god stund. Første gang var da fylkeslaget vårt ble etablert lørdag 16. september 1995. Den gang satt jeg i tre og et halvt år, til 1999. Nå i andre runde har jeg vært fylkesleder siden 2011.

En kopi av NBF?

Jeg har vært med på ulike tilnærminger til hvordan fylkesleddet i BF skal arbeide. Vi kan grovt sett dele det i tre kategorier: «NBF-kopi», «proaktiv» og «reaktiv».

De første årene var vi på jakt etter en forståelse av hvilke arbeidsoppgaver som var naturlige for BF i fylkene. Vi begynte med å sammenligne oss med NBF og med NFF, men vi oppdaget jo fort at disse to organisasjonene allerede var gode nok til det de gjorde, og at vi ikke hadde så mye nytt å tilføre det arbeidet.

Men sett i ettertankens lys: kunne BF ha blitt det nye NBF? Kunne vi ha rykket inn og tatt NBFs rolle som kursarrangør, fagutvikler og biblioteknettverk?

Kunne et sterkere BF som engasjerte seg på flere fronter ha overtatt som premissleverandør for norsk bibliotekdebatt, mens NBF fikk en ny, redusert rolle som vertskap for bibliotekmøter og sekretær for bibliotekparaplyen? Det har ikke skjedd hittil – med unntak av noen små nisjeområder som opphavsrett og e-bøker, men det er lett å se for seg at det kunne ha skjedd, hvis det hadde vært et ønske for noen av oss. Kanskje kan slike nisjenettverk være en vei inn til større BF-andel i fagbibliotekene? Både UH- og institutt-sektoren.

Proaktiv eller reaktiv

Den løpende diskusjonen og det store spørsmålet for styret i fylkeslaget er om vi skal være proaktive eller reaktive overfor BF-medlemmer og BF-tillitsvalgte i Trøndelag. Med proaktiv tenker jeg da på et aktivitetsmodus hvor initiativene kommer fra oss, og vi er på tilbudssiden med invitasjon til kurs og nettverkssamlinger i tillegg til jevnlig oppfølging av medlemmene. Med reaktiv tenker jeg på et aktivitetsmodus hvor vi først og fremst reagerer på henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte.

I stadig større grad merker jeg at vi i fylkeslaget er reaktive, at det meste av det vi gjør skjer etter henvendelser fra medlemmene. I tillegg har vi noen små innsatsområder hvor vi forsøker å være a jour med utfordringene.

Våre få innsatsområder er: å følge opp lokale forhandlinger, å ønske nyinnmeldte og tilflyttede medlemmer velkommen og koble dem med den rette tillitsvalgte, å reagere raskt på medlemmenes henvendelser om problemer, og en viss grad av verving. I tillegg er vi opptatt av å støtte nøkkelpersonene våre. Jeg kommer tilbake til alle disse momentene.

Enestående medlemmer og store tillitsvalgte

Alle bransjer har sin egen terminologi. For meg som fylkeslagsleder er «store tillitsvalgte» og «enestående medlemmer» to nøkkelbegrep.

I vårt fylkeslag har vi 79 yrkesaktive medlemmer. Halvparten av dem er ansatt på NTNU og på Trondheim folkebibliotek. Derfor er våre tillitsvalgte der – Sara Røddesnes og Brit Karen Einang – mye viktigere for BFs gjennomslagskraft enn oss tre i fylkesstyret. Det er Sara og Brit Karen som er «de store tillitsvalgte»; det er de som er ansvarlige for at mange av våre medlemmer føler seg sett, ivaretatt og trygge i arbeidslivet. Og de gjør en veldig fin jobb med det.

Tillitsvalgte Kirsti Sand og Sissel Bostad Michaelsen mottar blomster fra BFs fylkesleder i Trøndelag Morten Haugen våren 1998. (Foto: Trøndelag BF)

Dette har vært en kjepphest for meg i mange situasjoner hvor jeg har vært med på å diskutere BFs framtid og suksessfaktorer. I begge de to OU-utredningene jeg har deltatt i, har det vært viktig å understreke at BFs virkemidler – kurstilbud, oppfølging, godtgjøring og andre former for gulerøtter – må følge nøkkelpersonene. Dette kan begrunnes både ideelt og kynisk. Hvis BF gjør en dårlig jobb i f.eks. Snåsa kommune, risikerer vi å miste ett medlem. Det kan være ubehagelig nok. Men hvis vi mislykkes på en arbeidsplass med 20 medlemmer, kan det være en alvorlig svekkelse av BFs slagkraft.

I den andre enden av skalaen har BF 14 medlemmer i Trøndelag som er det eneste medlemmet hos sin arbeidsgiver. Dette er de enestående. Som fylkesleder bruker jeg mye tid på å følge opp disse, og jeg gjennomfører lokale lønnsforhandlinger for mange av dem hvert år. Som regel over telefon. Å forhandle for bare ett medlem er selvsagt noe ganske annet enn å forhandle for en gruppe personer; så slik sett er dette enkle forhandlinger: arbeidsgiver sier et tall, og jeg sier et annet tall. Til slutt blir vi enige om et tall mellom de to første tallene. Men det ligger mye læring i å observere de ulike reglene og forhandlingsrutinene som finnes i ulike kommuner. Og alle tror at det er deres løsning som er den logiske, naturgitte.

Noen av de medlemmene vi har på små arbeidsplasser tar kontakt med meg oftere enn de egentlig trenger. Hvis det er mulig å si det slik, da. De tar vel kontakt når det føler at de trenger det, selv om det ikke er noen «sak» som er vanskelig. Det kan hende at de har fått referat fra et drøftingsmøte, eller er invitert til et orienteringsmøte om kommuneplanen. De trenger noen å snakke med å hva dette betyr, og hvordan de skal forholde seg til referatet eller invitasjonen. Disse samtalene som er med på å gjøre medlemmene våre trygge, er en hyggelig del av vervet.

Hos oss i Trøndelag er det som mange andre steder slik at de fleste medlemmene er i KS- og stats-sektoren. Vi har noen få medlemmer i andre sektorer, og dette er vel kanskje et av de feltene hvor vi er mest usikre, og i størst grad ønsker bistand fra Bs forbundskontor.

Erfaring

I Trøndelag har vi de siste 3-4 årene forsøkt å ivareta et nettverk av erfarne tillitsvalgte og tidligere tillitsvalgte. Vi gjør dette dels for å ha noen å tenke høyt sammen med, og dels for at flere enn oss fem – Sara, Brit Karen og oss tre i fylkesstyret – skal være kjent med hva vi jobber med. Da jeg ble valgt til fylkesleder i 2011 laget jeg meg en uoffisiell målsetting om at fylkeslaget til enhver tid bør ha minst ti medlemmer som har tilstrekkelig BF-skolering og løpende innsikt i arbeidet til å enkle kunne tre inn i rollen som den neste fylkeslederen. Derfor har vi også noen ganger omtalt dette nettverket som «Aspirantkorpset».

Kurs for tillitsvalgte i Trøndelag BF høsten 1998. Rundt bordet: Randi Rønningen, Frank Nordby, Sissel Hovstein Henriksen, Gunn Bjelland, Brit Randi Sæther, Guri Sivertsen Haugan, Trond Minken, Harald Kjøl og Elin Koksvik. (Foto: Trøndelag BF)

Ellers mener jeg at BF kan være stolte over at vi har mange motiverte, kompetente og skolerte medlemmer. En stor andel av medlemmene har vært på et eller annet kurs i BF-regi. Og det er en styrke for hele BF at vi har så mange skolerte. Jeg tror også at det er en fordel for arbeidsgiverne og for arbeidslivet i sin helhet.

Politikk og andre kriser

Så vidt jeg kan huske, har vi i BF Trøndelag sjelden uttalt oss i politiske saker. Da tenker jeg på budsjetter, bibliotekplaner, omorganiseringer eller lignende.

I farten kan jeg bare huske kronikken om blå plastovertrekk til sko, som jeg skrev for et par år siden. Den gang var det på tale at folkebibliotekets brukere skulle bruke skotrekk i et nytt kombinasjonsbibliotek. Mitt poeng var at disse overtrekkene signaliserer at du er et unntak og en fremmed gjest i ditt eget folkebibliotek – og at dette var i strid med bibliotekets idé.

Det er ikke noen prinsipiell grunn til at vi har vært tilbakeholdne med politisk lobbyvirksomhet. Som fagforening har vi helt reelle og legitime interesser i slike spørsmål, og jeg har inntrykk av at mange forventer å høre fra fagforeningene når ting er i endring. Kanskje er det litt spesielt og vanskelig at jeg jobber på fylkesbiblioteket i akkurat slike saker. Alle parter i saken må jo være helt sikre på når det er BF som uttaler seg, og når det er fylkesbiblioteket.

Så er det overraskende mange små og store kriser som kommer innom et fylkesstyre i løpet av et år. Ett år talte vi opp hele seks vanskelige saker hvor våre medlemmer følte seg utrygge eller usikre i møte med arbeidsgivers intensjoner. I disse sakene forsøker vi å rykke ut raskt, og bidra til en positiv endring. Eller hvis ikke det er mulig, må vi hjelpe til så det i det minste blir en trygg, korrekt og kontrollert prosess.

Disse sakene fører vi ikke noen logg over, og de nevnes aldri i noen årsmeldinger eller møtereferat. Det har med fortrolighet og taushetsplikt å gjøre, og vi har ingen gode «arkivrutiner» i fylkeslaget. Om lag halvparten av disse vanskelige sakene er så kinkige at vi kobler inn forbundskontoret i Oslo. Den andre halvparten klarer vi å følge opp og løse selv.

Så kan det selvsagt skje av og til at noen av medlemmene våre går direkte til forbundskontoret og søker hjelp derfra. Det er selvsagt helt i orden. Det viktigste er at sakene blir løst, og vi tre i fylkesstyret har ikke noen rett til innsyn i disse sakene.

Verving

«Verve nye medlemmer» er en gjenganger i våre årlige handlingsplaner for fylkeslaget. I praksis er det ikke så mange potensielle vervingsobjekter. Nyansettelsene på NTNU og Trondheim folkebibliotek fanges opp av våre tillitsvalgte der, og i fylket forøvrig er det relativt få bevegelser.

Morten Haugen og Jan Erik Sandhals får seg en prat i en møtepause under medlemsmøte i Trøndelag BF våren 1998. (Foto: Trøndelag BF)

Vi kan for skams skyld ikke gå ververunden til de samme kjente LO- og Delta-medlemmene hvert år. Det får være måte på. Og igjen er det slik at min jobb ved fylkesbiblioteket gjør meg litt tilbakeholden som verver; jeg vil ikke skape noe inntrykk av at det er bedre oppfølging fra fylkesbiblioteket for den som takker ja til BF-medlemskap. Det får heller være opp til andre andre BF-medlemmer i fylket å være de iherdige ververne.

Brannmann og feier

For oss som er aktive i BF er fagforeningen både et faglig nettverk, et sosialt nettverk, og en mulighet til å lære, utvikle oss og være til nytte. Alt dette er til stor glede.

Samtidig må vi hele tiden være ydmyke for at vi har mange medlemmer som ikke tenker slik om fagforeningen sin. De ønsker seg en enkel (skal vi si «uknotete», som i forsikringsreklamen?) og bekvem organisasjon som gir dem trygghet på flest mulig områder i arbeidslivet: lønn, arbeidsrett og faglig utvikling. Men de vil helst slippe å bli del av prosessen; de vil slippe å ta stilling til stillingskoder, fordelingsprofil og forhandlingsstrategier.

Vi som gjør en jobb i BF er også til stede for disse medlemmene, som helst vil slippe å tenke på at det kan oppstå noen problemer i arbeidslivet. Vi som har verv i BF kan slik sett sammenlignes med arbeidslivets brann- og feiervesen: mye forebyggende arbeid og tilstrekkelig kapasitet for utrykning. Jeg er stolt av å være en del av dette beredskapsnettverket i arbeidslivet; vi er på vakt både for de medlemmene som tenker ofte på BF, og for de som glemmer at de har oss.


Om Bibliotekarforbundet i Trøndelag

  • Fylkeslaget etablert i 1995, allerede da som et felles lag for de daværende to fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.
  • Har i dag 89 medlemmer, hvorav 78 yrkesaktive. Dette er det høyeste medlemstallet i dette fylkeslaget siden starten i 1995.
  • BF har 23 medlemmer ved Trondheim folkebibliotek og 16 medlemmer ved NTNU i Trondheim. Halvparten av BFs yrkesaktive i Trøndelag jobber altså ved disse to arbeidsplassene.
  • Morten Olsen Haugen har vært fylkesleder i periodene 1995-1999 og 2011-dd.

 


[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]