Oppfordrer bibliotekene til å be om bedre betingelser

- Jeg har vanskelig for å se hvordan folkebibliotekene skal klare å bygge samlinger av e-lydbøker, sier leder av BFs ebokutvalg Ørjan Persen, som mener bibliotekene må kreve bedre vilkår enn det Nasjonalbibliotekets anbefalte modell legger opp til.

Leder av BFs arbeidsgruppe for e-bøker Ørjan Persen mener bibliotekene må forsøke å ta saken i egne hender. Foto: Erling Bergan.

Under Bokbasens e- og lydbokkonferanse 8. oktober holdt lederen av BFs arbeidsgruppe for ebøker og bibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek, Ørjan Persen, et foredrag om situasjonen for e-lydbøker i norske folkebibliotek. Persen har lenge vært kritisk til betingelsene for e-bøker og e-lydbøker i biblioteksektoren, og tok blant annet til ord for styrke satsningen på e-lydbøker under høringen om den nye Kulturmeldingen i februar.

Følg BFs ebokutvalg på Facebook

Hardere konkurranse påvirker bibliotekene
Konkurransen på bokmarkedet blitt hardere, noe som også påvirker bibliotekene, påpeker Persen i et innlegg som baserer seg på foredraget.

– Vi har fått nye aktører som Storytel, som har sterk økonomi og betydelig påvirkning på markedet. Forlagene har fallende inntekter, strømmetjenestene genererer mindre inntekter enn salg av fysiske eksemplarer. Og vi ser stadig større uenighet og konflikter mellom forlag og bibliotek, sier han.

Folkebibliotekene er en liten del av det norske bokmarkedet, og de er ikke de eneste som er misfornøyde med det manglende samarbeidet. Også forfatterne har vært tydelige på at de ønsker en leveringsplikt mellom de ulike strømmetjenestene. Når noen forfattere kun er tilgjengelig på Storytel og andre kun i Fabel, taper forfatterne penger og lytterne får et dårligere tilbud. BFs arbeidsgruppe for e-bøker har også argumentert for en leveringsplikt, men da både til bibliotek og til andre leverandører.

 

Utfordring på tvers av landegrensene
En amerikansk bibliotekar skrev i august om situasjonen for e-bøker i USA. «Librarians to publishers: Please take our money. Publishers to librarians: Drop dead,» står det i ingressen.

Den amerikanske bibliotekforeningen ALA startet nylig en kampanje for å vise hvor dårlige vilkår bibliotekene har. Nå krever de bedre vilkår. Den utløsende årsaken er at forlaget Macmillan fra 1. november kun tillater folkebibliotekene en lisens de to første månedene. Det grunnleggende problemet for bibliotekene er generelt dårligere vilkår og høye kostnader, mener Ørjan Persen.

– En annen måte å holde folkebibliotekene utenfor markedet på er prissetting. Forlagene kan stort sett sette de prisene de ønsker. Her er ett eksempel fra Sverige, hvor nye e-bøker kan koste 90 kroner eller mer per lån.

Betydelig bedre tilbud i danske bibliotek
I Danmark er situasjonen en litt annen: I juli 2019 lånte danske folkebibliotek ut 287 000 e-lydbøker, mens norske folkebibliotek lånte ut 76 000 e-lydbøker i hele 2018. Statistikken viser med all tydelighet at Norge har et dårligere tilbud, mener Ørjan Persen.

– Ta en kikk på nesten hvilket som helst dansk bibliotek og du vil et betydelig bedre tilbud av e-medier. De har ofte digitale tegneserier, flere tidsskriftbaser, kjørekortopplæring, språkkurs, mange ulike databaser. Det nasjonale utlånsystemet, eReolen finnes i en vanlig versjon, en med engelskspråklig innhold og i en versjon for barn. Danske folkebibliotekene har et mye tettere samarbeid, noe som uten tvil er viktig forklaring på hvorfor de har flere tjenester og kan vise til betydelig høyere utlånstall.

 

Når kommer boomen?
När kommer boomen? spurte en svensk e-bokutredning i 2011. Hvis vi ser på de norske folkebibliotekene, så er svaret at vi venter fortsatt, mener Persen, som påpeker at utlånet av e-litteratur i 2018 kun utgjorde 5,7 % av det totale utlånet.

I antall eksemplarer utgjorde e-litteraturen til sammenligning hele 35 % på det norske allmennmarkedet i 1. kvartal 2019. Men i kroner og øre sto dette salget bare for  23 %. For forlagene er det problematisk at e-litteraturen genererer mindre inntekter. Samtidig er det sannsynlig at overgangen fra fysiske dokumenter til e-litteratur bare vil fortsette.

– Det kom nylig en ny svensk rapport om lydbøker. Her kan man lese at det i 2017 var markedsandelen til de digitale bøkene 31 %, dette økte til 39 prosent i 2018 og i første halvår 2019 utgjorde den digitale delen 46 %.

Mangler en dekkende avtale
Nasjonalbiblioteket laget tidligere i år en anbefaling til modell for utlån av e-lydbøker i folkebibliotek. Men anbefalingen er kort, på omtrent en halv side, og noe av det mest interessante er hva som ikke er med, mener Persen.

– Anbefalingen for e-lydbøkene vil kun være en lisensmodell, og da med seks utlån i hver lisens eller pakke. Det betyr at bredden forsvinner fra lydboksamlingene våre, sier han.

Hovedpoenget med avtalen for e-bøker var å sikre bredden i utvalget og begrense utlånet av de nyeste e-bøkene, påpeker han.

– Jeg har vanskelig for å se hvordan folkebibliotekene skal klare å bygge samlinger av e-lydbøker når lisensene er brukt opp etter seks utlån og vi ikke har en klikkmodell.

Folkebibliotekene faktureres også for hvert lån. I det første forslaget i avtalen om e-bøkene som kom i mai 2016, som var på 3 og en halv side, anbefalte man at et lån telles fra og med når 20 % av sidene i boka er åpnet. I den gjeldende avtalen fra juni 2016 er dette redusert til 10 %.

Det er uvisst om avtaleverket mellom forleggere og forlag regner en «lytt» til 10 % eller 20 %. Men i et intervju med bok365 sier sjefen i Storytel, Håkan Havik, at dersom en «Lytter man til minst 20 prosent av en bok, regnes dette som en lytting.» I det samme intervjuet sier Havik også at dette slår skjevt ut mot lengre og dyrere bøker og håper å få på plass en tidsbasert og mer rettferdig inntektsfordeling.

– Det slår svært uheldig ut for folkebibliotekeneer at vi må betale med en gang e-lydboka åpnes. Dette må vi forsøke å finne en eller annen løsning på. Om ikke annet bør det ligge en 5-minutters lytteprøve for å avgjøre om dette er en innleser er har lyst til å høre en hel bok av. Hvis en låner finner ut at han eller hun ikke liker innleseren og leverer e-lydboka tilbake samme dag, vil den med den nye modellen også være sperret i 14 dager, før den kan lånes til neste låner, sier Persen.

Dyrt for bibliotekene
Prisene varierer, men nye skjønnlitterære e-lydbøker for voksne har ofte en pris 299 kroner. Med seks utlån i hver lisens vil da en e-lydboklisens vare i i omtrent ett halvt år og koste folkebibliotekene 50 kroner per utlån.

– Vi vet at bare halvparten av lydbøkene høres mer enn 10 %. Så med en pris på 300 kroner per lisens og ingen nedre grense for lytting, vil kostnaden for ett utlån av en ny skjønnlitterær e-lydbok som høres mer enn 10 % være 100 kroner.

– Det står at den nåværende avtalen kan evalueres etter ett år og at den skal evalueres etter tre år. Jeg mener at vi bør melde inn ønske om en evaluering i 2020, altså etter ett år.

Persen er negativ til følgende formulering i avtalen: “Nasjonalbibliotekets anbefaling inneholder ingen føring om at folkebibliotekene skal tilby brukerne lån av kommersielle digitale lydbøker.”

Lov om folkebibliotek er teknologiuavhengig. Det står at folkebibliotekene skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet, understreker Persen.

– Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for at lovverket følges og de kan ikke avtale vekk lov om folkebibliotek. Som folkebibliotek er vi pålagt å tilby litteratur i flere formater.

E-lydbøker er fem ganger så dyre
Persen har gjort en sammenligning av hva lydbøker på CD koster sammenlignet med e-lydbøkene, eller hvor mange lån vi får ut av en gjennomsnittlig lydbok på CD. I perioden 2001–2015 kjøpte Bergen Off. Bibliotek inn 23 177 eksemplarer av 2161 forskjellige norske lydbøker på CD. Av alle eksemplarene som ble kjøpt inn er 10 922 fortsatt i omløp. Fra 2001 og frem til juni 2019, har disse lydbøkene generert 885 047 førstegangslån. Dette gir oss i gjennomsnitt 38,2 utlån per eksemplar.

I avtalen om e-lydbøkene anbefaler Nasjonalbiblioteket at en lisens skal kunne lånes ut seks ganger.

– Vi får altså i gjennomsnitt mer enn seks ganger så mange utlån fra en lydbok på CD enn en e-lydbok. Hvis en tar med i beregningen at e-lydbøkene er 25 % billigere så viser dette regnestykket at e-lydbøkene blir 5 ganger så dyre, sier Persen.

Man kan regne inn kostnadene bibliotekene har med å låne ut og vedlikeholde samlingen og dermed gjøre regnestykket dyrere for lydbøkene på CD, men man kan også regne inn verdien av å ha en samling på nærmere 11 000 eksemplarer i omløp, som også er betydelig.

Det som har betydning for kostnadene for bibliotekenes del er hvor mange utlån hver lisens inneholder, mener Persen. Inneholder en lisens 12 utlån halveres prisen, og hvis bibliotekene hadde fått med i avtalen at man kun teller ett lån når mer enn 10 % av e-lydbøker er hørt, ville også kostnadene bli halvert.

Også mange e-bøker prises for høyt
Persen har også undersøkt prisene for e-bøkene i klikkmodellen (det vil si e-bøkene som er eldre enn to år – når lisensperioden har gått ut). I den anbefalte modellen, står det at «En anbefaling kan være at klikkprisen ikke skal overstige 10 % av veiledende utsalgspris for e-boka.» Persen så imidlertid på 200 forskjellige titler og en av fire titler lå over anbefalt prisnivå.

Her er ett eksempel: Katharina-koden av Jørn Lier Horst koster bibliotekene 23,92 per utlån. Og den veiledende prisen i Mentor er 119 kroner. Biblioteket betaler 20 % og ikke 10 % av veiledende utsalgspris.

– Dette er det nærmest umulig å holde oversikt over, og det kunne ha vært fornuftig med enda bedre verktøy for å kontrollere kostnadene. For eksempel en mulighet for å sperre ute e-bøker i klikkmodellen som koster mer enn 10 %, sier Persen.

Bør kreve bedre vilkår
I september lanserte regjeringen Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023. Ørjan Persen tror ikke denne vil løse noen av utfordringene til bibliotekene på e-bok og e-lydbokfronten. Persen mener derfor folkebibliotekene selv bør ta grep for å bedre vilkårene.

– Det legges dessverre ikke opp til noe nasjonalt samarbeid i den nye bibliotekstrategien. Jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt nytte av et nasjonalt samarbeid om utlånsystem. Det nest beste er da mer samarbeid å i regionale konsortier og innenfor de ulike utlånsystemene. Hvis vi klarer å skape aktive arbeidsutvalg og fagutvalg som klarer å løfte debatten ut av interne postlister, hadde det vært en styrke.

De som skal ut på anbud bør også kreve påvirkningsrett i hva som prioriteres av systemleverandørene og administrasjonssystemene.

– Avtalene vi har er anbefalinger. Vi bør be om bedre vilkår. Det skader ikke å prøve. Vi bør også gå sammen for større forhandlingsmakt, og be om for eksempel at e-bøker i klikkmodellen ikke skal koste mer enn 10 %. Og at bibliotekene ikke faktureres før låneren har hørt mer enn 10 % av e-lydboken, sier Persen.

Persen råder også bibliotekene til å skaffe seg oversikt over kostnadene: Hva koster for eksempel ett gjennomsnittlig utlån av en e-bok og en e-lydbok?

– Sats på e-lydbøker selv om de er for dyre. Det er også fornuftig å ha engelske e-bøker og e-lydbøker, selv om erfaringer fra Sverige viser at etterspørselen etter materiale på morsmål er mye høyere. Bibliotekene bør arbeide aktivt med egen statistikk og kreve bedre statistikk fra Nasjonalbiblioteket og leverandørene. På lengre sikt er det også viktig å arbeide for å lovfeste retten til å låne digitalt innhold og en leveringsplikt for e-litteratur, sier han.