Ønsker omkamp i Bærum
I fjor ble Bærum kommunes forslag om å redusere bevilgningene til skolebibliotekene med 20 prosent i handlingsplanen 2019-2022 møtt med sterk motstand. Leder av utvalget barn og unge, Anne Lene W. Hojem (H) gikk senere ut og fortalte at de skulle stoppe kuttene frem til de hadde utredet hva digitaliseringen i skolene ville si for skolebibliotekene.
– Kuttene består
Men slaget om skolebibliotekene i Bærum er ikke vunnet. Det sier Bibliotekarforbundets rådgiver Bente Ørberg og tillitsvalgt for skolebibliotekarene i Bærum, Brit Marit Hope, til Budstikka 20. august.
Rådgiver i Bibliotekarforbundet, Bente Ørberg, mener at det for mange virker som om skolebibliotekene ble reddet, men det stemmer ikke, hevder hun.
– Det de gjorde var å skyve disse kuttene inn i fremtiden, til siste delen av handlingsprogrammet, og da presentere saken som vunnet, sier rådgiveren til Budstikka.
Sammen med tillitsvalgt for skolebibliotekarene i Bærum, Brit Marit Hope, roper hun nå varsku til Bærums foreldre og oppfordrer kommunens politikere til å stanse de planlagte kuttene. Ørberg og Hope peker på at det ble satt ned et utvalg for å vurdere hvordan morgendagens skolebibliotek skal formes med tanke på digitaliseringen.
– Arbeidet blir komplisert så lenge kuttene fremdeles er vedtatt i handlingsplanen, sier Hope, som mener at man heller burde sette en strek over de planlagte kuttene, slik at utvalget får gjort en friere vurdering av hva digitaliseringen faktisk betyr for bibliotekene.
Viktig ressurs
Ørberg mener det er svært bekymringsverdig at kommunen fremdeles holder seg til den opprinnelige planen om å gjøre kutt i en av landets beste skolebibliotektjenester.
– Spesielt at Høyre går ut og sier at Bærum har en av landets beste skoler, hvorfor kutte da? Fortjener ikke Bærums skoleelever et best mulig tilbud? spør hun seg.
På Gjettum skole, der Hope er bibliotekar, vil et kutt på 20 prosent utgjøre en hel arbeidsdag.
– Elevene vil den dagen møte et stengt skolebibliotek uten personale med bibliotekfaglig kunnskap som kan veilede dem, sier hun.
Slik vil lærerne og elevene miste en viktig ressurs utenfor klasserommet.
– Jobben til skolebibliotekaren er mye mer enn å låne ut bøker. De er utdannet innen informajonskompetanse, som inkluderer kildekritikk, søketeknikk og referansebruk. I disse dager med «fake news» og informasjonstrømmen på nett, er det ekstra viktig med kritisk tenkning, sier Øberg.
– Bruk oss mer
For Ørberg holder det ikke at en bokinteressert lærer eller miljøarbeider overtar bibliotekarens rolle, som hun har sett andre kommuner gjøre.
Hun ville heller sett at skolene hadde brukt bibliotekarenes kompetanse mer og økt timetallet deres i stedet for å kutte.
– Elevene trenger mer kompetanse innen kildekritikk og føring av referanser som det er forventet at de skal kunne på videregående og universitetet, sier Ørberg.
Usikker fremtid
Bibliotekarforbundet frykter også at medlemmer kan miste jobbene sine eller få så få timer at de ikke kan leve av det. Ifølge Hope skaper situasjonen stor frustrasjon blant kollegene hennes. Ifølge henne har flere vurdert å bytte jobb, noen har allerede sluttet eller gått ut i tidlig pensjon som et resultat av den usikre fremtiden.
– Folk er fremdeles veldig frustrerte og bekymret for arbeidsplassene sine. Det spørs hvor mange som holder ut til slutt, sier Brit Marit Hope.
Bibliotekarforbundets tillitsvalgte jobber videre med saken inn mot høstens valg og budsjettforhandlinger. Det er også en politiskk debatt rundt skolebibliotek-prioriteringene i Bærum: Både Venstre og Arbeiderpartiet i Bærum, som er henholdvis tredje største og nest største parti, lover satsning på skolebibliotek i sine partiprogrammer.