Nye sjefer og flere kollegaer

Regjeringen planlegger en storstilt kommunereform. 428 kommuner skal slås sammen til betydelig færre. NIVI Analyse har på oppdrag for NRK Dagsrevyen utredet en reformert kommunestruktur for hele landet, ikke ulik den man kan forvente med de mål regjeringen har satt. Vi har sett på noen konsekvenser for folkebibliotekene av en slik reform.

WebDen ferskeste bibliotekstatistikken som forelå da vi lagde denne artikkelen er fra 2012. Der finner vi tall som forteller om ulike sider ved folkebibliotekene i landets 428 kommuner. Blant annet om personale.

Personale
Ifølge denne statistikken var det 2446 ansatte i landets folkebibliotek. Av disse var 1105 fagutdannete bibliotekarer. Det utgjør 45 % av totalt antall ansatte.

Om man ser på stillingsstørrelser i folkebibliotekene, ble det utført i alt 1762 årsverk. Av dette ble 971 årsverk utført av fagutdannede bibliotekarer. Det utgjør 55 % av total mengde årsverk.

Og om vi ser på antall kommuner med fagutdannet biblioteksjef, var det 312 av landets 428 kommuner som hadde det. Det vil si 73 % av kommunene. Men i disse kommunene bodde hele 88 % av landets befolkning.

Av 312 kommuner med fagutdannet biblioteksjef, var det i hele 147 at denne sjefen var den eneste ansatte med bibliotekfaglig utdanning. Og i ytterligere 9 kommuner med ikke-fagutdannet biblioteksjef, var det kun én ansatt bibliotekar med fagutdanning.  Det er altså hele 156 kommuner der en bibliotekfaglig utdannet person jobber uten andre fagutdannete kollegaer å rådføre seg med i egen stab.

Det er også grunn til å merke seg at i hele 76 kommuner er det kun en person ansatt, uansett om vedkommende er fagutdannet eller ikke.

Det blir kommunereform
Med dette utgangspunktet skal landets bibliotekarer orientere seg i en ny og enda ikke helt kjent kommunestruktur. Men noen utviklingstrekk kan man trygt ta utgangspunkt i: For 18. juni fikk kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og den blåblå regjeringen flertall i Stortinget for sitt forslag til kommunereform. Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen viste bred politisk enighet om hovedlinjene i reformen.  På ettersommeren inviterer regjeringen alle kommuner til å starte samtaler og gi vurderinger om sammenslåing med nabokommunene.

Tidsplanen er klar
Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden. Det ene løpet tar utgangspunkt i kommuner som blir enige om sammenslåing og gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015. For disse kommunene vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Det andre løpet gjelder kommuner som ikke selv greier å bli enige om sammenslåing. For disse vil sammenslåing vedtas gjennom stortingsproposisjon om ny kommunestruktur våren 2017.

Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Og det sies klart fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: ”I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn.” Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.

Helt nytt kommunekart
I opptakten til denne prosessen utfordret NRK Dagsrevyen i fjor høst analysebyrået NIVI til å utrede en reformert kommunestruktur for hele landet, ikke ulik den man kan forvente med de mål regjeringen har satt.

NIVIs forslag medfører 105 regionkommuner. Det nye kommunekartet de tegner er laget ut fra gjennomgang av en rekke kjennetegn ved dagens kommuner. Det gjelder grenser for felles bolig- og arbeidsmarkedsområder, befolkningsgrunnlag og framtidig befolkningsutvikling, senterstruktur, kommunikasjoner, reiseavstander osv. Det er også tatt hensyn til kunnskaper om etablert samarbeid mellom kommunene og lokale identitets- og tilhørighetsforhold. I mange tilfeller er det utvist skjønn om hva som kan være gode kommunale enheter og i noen tilfeller er det foreslått nye kommuner uten inngående kjennskap til lokale forhold.

La det være sagt med en gang: Kommunesammenslåinger landet rundt vil nok vise seg ikke å bli helt som NIVI skisserer. Men det nye kommunekartet de tegner har likevel mange trekk vi må forvente at det nye kommune-Norge vil få. Det er et godt utgangspunkt for å se på mulige konsekvenser av reformen.

 

Bibliotek i nye storkommuner
Vi har sammenholdt bibliotekstatistikken med NIVIs nye kommunekart. Hva hvis personale og tjenestesteder i dagens folkebibliotek uendret ble med inn i de nye storkommunene? Hvilke konsekvenser ville det få? (Se tabellen nederst i artikkelen.)

Tallene viser at med NIVIs 105 storkommuner, vil ingen bibliotekansatte lenger være alene.

En åpenbar virkning vil være større bibliotekfaglige miljø. Ikke fordi større kommuner nødvendigvis samler personalet fysisk. Men de blir samlet organisatorisk, under samme ledelse og inngår i samme planlegging, samme valg av driftsløsninger. Personalet kan få flere kollegaer å snakke med, rådføre seg med, dele erfaringer med, spille ball med. Med avstander mellom bibliotekavdelinger i nye storkommuner, kan det også bli økt reise- og møteaktivitet.

Men tallene viser at med NIVIs 105 storkommuner, vil ingen bibliotekansatte lenger være alene, om vi tar utgangspunkt i personalfordelinga fra 2012.  Minste antall bibliotekansatte i en kommune vil være 3. Når det gjelder kompetansen vil kun én av storkommunene være helt uten fagutdannete bibliotekarer, mens fire av de nye storkommunene vil ha en ensom fagutdannet bibliotekar ansatt. De øvrige 1101 bibliotekarene i 100 storkommuner vil ha kollegaer å rådføre seg med. Mange vil gå fra å ha vært noen få kollegaer, til å bli en større organisasjon.

Kamp om sjefsjobbene
En annen virkning av en slik kommunereform, vil selvfølgelig være at mange biblioteksjefer blir ”overflødige”. Mange av disse vil være fagutdannete biblioteksjefer.  Noen storkommuner vil omstille seg inn i ny stillingsstruktur gjennom medbestemmelse og forhandlinger. Andre vil ønske å restarte lederkabalen ved å lyse ut stillinger som ansatte må søke på. Det blir uansett kamp om sjefsjobbene. Diskusjonene om at biblioteksjefer bør være fagutdannet vil skifte karakter.

Småkommuners problemer med å innfri lovkravet, og våre krav om at biblioteksjefstillinger ikke må være mindre enn 100 % for å realisere dette, blir noe mindre aktuelt. Men spørsmålet forsvinner absolutt ikke. For 56 av 105 storkommuner vil fremdeles ha under 5 årsverk bibliotekfaglig personale, som er forskriftenes krav til at kommunen har rett til å bevilge seg selv unntak fra kravet om fagutdannet sjef. Men i de øvrige 49 storkommunene vil kommunen altså ikke være forpliktet til å lyse ut og tilsette etter noen spesiell kompetanse.

Bieffekt
Erfaringene fra kommunesammenslåingene i Danmark i 2007 har vist problematiske sider ved en slik reform. En rekke filialer har blitt borte de siste årene. Noen vil hevde at en del av disse filialene burde vært nedlagt uansett, på grunn av endret bo- og reisemønster. Men mye tyder på at kommunereformen generelt har styrket kommuneadministrasjonene, mens desentraliserte tjenestesteder er blitt lidende.

Fagforeninger, interessegrupper og lokalsamfunn kan derfor ha grunn til å forberede seg på å måtte kjempe for tilstrekkelig desentraliserte tilbud. For man trenger ikke å godta sentralisering av tjenestetilbud, selv om det skulle ligge gevinster i år sentralisere administrativ og politisk ledelse.

For mange kan det gi mening i å la større kommuner erstatte et mylder av interkommunale strukturer. Men i kampen mot bivirkninger av denne medisinen, kan danske erfaringer bli nyttige.

Kommunereform-konsekvenser_Page_1Kommunereform-konsekvenser_Page_2