Norge kutter avtalen med Elsevier

- Tilbudet fra Elsevier er langt fra å oppfylle kravene fra Norge om åpen tilgang til forskningsartikler, skriver Unit, direktoratet som forhandler avtalene for akademia. Avtalen med Elsevier blir ikke fornyet for 2019. I tillegg til åpen tilgang dreier dette seg om mye penger. I 2018 betalte de deltakende institusjonene nær 100 millioner kroner til Elsevier.

For studenter og ansatte i akademia er vitenskapelige tidsskrifter et avgjørende viktig råmateriale. Nå kjempes det om de økonomiske verdiene som ligger i både publisering og tilgang. (Foto: Erling Bergan)

Norge følger etter Tyskland og Sverige når de nå skroter avtalen med Elsevier, verdens største forlag for medisinsk og vitenskapelig litteratur. I Tyskland er det nesten ingen akademiske institusjoner som abonnerer på Elsevier. I Sverige avsluttet Bibsam-konsortiet abonnementene på vegne av landets universitet og forskningsinstitusjoner.

Det pågår en dragkamp mellom akademia og forlagene om verdiene som ligger i omsetning av vitenskapelige tidsskrifter. Forlagene genererer store overskudd på å selge tilgang til tidsskriftartikler til akademiske bibliotek ved institusjoner der artikkelforfatterne allerede har fått betalt for å skrive disse artiklene. Plan S er et internasjonalt prosjekt for Open Access. Parallelt med at denne planen jobbes fram, pågår altså harde kamper om store penger på dette feltet.

Betale for publisering, ikke for lesing

Den norske regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler, skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Hovedmålet er å gå fra å betale for å lese artikler via abonnement til å betale for å få publisert artikler som er åpent tilgjengelige.

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester for høyere utdanning og forskning – har helt siden regjeringens nasjonale mål og retningslinjer kom i 2017, forhandlet med Elsevier om en avtale som skal sikre slik åpen tilgang til artikler publisert av norske forskere. Unit forhandler og forvalter avtaler på vegne av norske forskningsinstitusjoner. Avtalen med Elsevier, kalt Science Direct Freedom Collection, har 44 norske deltakere fra universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Det er den største avtalen Unit forhandler.

Unit skriver i en pressemelding at de, for å lykkes med overgangen til åpen publisering, har gjennomført forhandlingene ut fra et sett prinsipper:

  • Artikler med korresponderende forfattere fra Norge skal være åpent tilgjengelig ved publiseringstidspunktet
  • Åpen publisering skal ikke øke totalkostnadene i avtalene
  • Full åpenhet i lisensvilkår, kostnader og forretningsmodeller
  • Permanent tilgang til innhold publisert i abonnementstidsskrift
  • Det skal vises bevegelse mot avtaler der kostnader er knyttet til volum på norske institusjoners publisering

Universitets- og høgskolerådet kom i juli 2018 med en erklæring der de fullt ut støtter prinsippene for forhandlingene og oppnevnte representanter fra rektoratene ved universitetene i Oslo og Bergen til å delta i forhandlingene med Elsevier.

– Forhandlingsprinsippene er forankeret helt til topps, sier fagdirektør Katrine Weisteen Bjerde i Unit. (Foto: Cristin)

Forankret helt til topps

– Vi har i flere år samarbeidet nært med bibliotekdirektørene i forhandlingene. Den typen avtaler vi nå forhandler om, berører forskningspubliseringen direkte. Det har derfor vært viktig med deltagelse også fra forskningsledelsen. Det å ha rektoratene aktivt med i forhandlingsmøtene har gitt et viktig signal til forlagene om at de nye forhandlingsprinsippene er forankeret helt til topps, sier fagdirektør for forskningstjenester i Unit, Katrine Weisteen Bjerde.

Til tross for gode diskusjoner underveis er tilbudet fra Elsevier fremdeles så langt fra å tilfredsstille prinsippene over, at det er umulig å akseptere det. Det blir dermed ikke inngått noen avtale for 2019, men dialogen fortsetter, skriver Unit i pressemeldingen.

Rammer for åpen publisering

– Det er svært beklagelig at vi ikke kom frem til en akseptabel avtale med Elsevier som står for en stor andel av norsk publisering og er en viktig aktør for oss på veien mot åpen forskning. Vi ønsker å samarbeide med alle forlag for å skape gode rammer for åpen publisering, men av og til står forlagene for langt fra oss, sier prorektor for forskning ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Norske forskere publiserer hvert år omtrent 2000 artikler i Elseviers tidsskrifter. I 2018 betalte de deltakende institusjonene rundt 88 millioner kronene i abonnementskostnader. I tillegg ble det brukt anslagsvis 10 millioner kroner for å frikjøpe artikler i abonnementstidsskriftene og å gjøre disse åpent tilgjengelige.

Selv om det ikke inngås noen avtale om lesetilgang til nye artikler i år, vil norske forskere kunne fortsette å publisere i Elseviers tidsskrifter som før. Avhengig av de enkelte institusjonenes avtale om tilgang til eldre årganger, vil forskerne også fortsatt ha tilgang til å lese artikler i Elseviers tidsskrifter utgitt til og med 2018. Forskere og andre som trenger tilgang til artikler som ikke er dekket av en slik arkivavtale, oppfordres til å henvende seg til sin institusjons bibliotek for å få hjelp.

Uheldig, sier Elsevier 

I en uttalelse nettavisa Khrono har fått tilsendt skriver Elsevier:

– Units beslutning om å avbryte tilgangen til Elseviers nyeste innhold av høy kvalitet er uheldig for alle, særlig forskere, særlig fordi Elsevier ikke kan fortsette tjenesten på ubestemt tid uten å bli betalt. Vi vil fortsette å søke en avtale med Unit direkte og ved å kommunisere med forskningsmiljøet, skriver Elsevier.

Elsevier hevder at de tilbød Norge flere billige alternativer for en rask overgang til Open Access, men de presiserer at åpen tilgang er en tjeneste som må finansieres i en eller annen noen form.

– Norge ber hovedsakelig om å motta to tjenester til prisen av en, skriver Elsevier i sin uttalelse til Khrono.

Flere avtaler

Units forhandlinger med tidsskriftforlagene på vegne av akademia har gått, og går fortsatt, kraftig på overtid. De gamle avtalene gikk ut 1. januar i år. Ansatte og studenter har fortsatt hatt tilgang til vitenskapelige artikler fra de store forlagene Elsevier, Springer Nature, Wiley og Taylor & Francis. Nå må altså Elsevier strykes fra lista.

Forhandlingene med tidsskriftforlagene tar sikte på å nå målet med Plan S, som stiller krav om åpen publisering først for publikasjoner fra prosjekter som det inngås kontrakt på i 2020.

Les også: