Lov om folkebibliotek enstemmig vedtatt

Stortinget behandlet i går forslag til endringer i lov om folkebibliotek. Regjeringens innstilling ble enstemmig vedtatt, med unntak av at Kristelig Folkeparti ville beholde paragraf 6 – der kommunene pålegges et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Ellers stemte alle parti – inkludert Fremskrittspartiet – for den loven som vi nå får.

Lov om folkebibliotek skal nå få sin formelt nødvendige annengangsbehandling i Stortinget på fredag. Deretter skal den formelt sanksjoneres av Kongen i statsråd, før den returneres til Kulturdepartementet for effektuering – og for å følge opp med utarbeiding av de forskrifter som loven hjemler. Forslag til forskriftene vil trolig sendes ut på høring før de vedtas, og vi må regne med at høringsrunde og endelig behandling av forskriftene ikke blir gjort ferdig innen høstens stortingsvalg. Dermed kan det bli en ny regjering som endelig utarbeider forskrifter.
Det var saksordfører Olemic Thommesen (Høyre) som hadde ordet først i Stortingets korte debatt om endringer i lov om folkebibliotek. Han påpekte at regjeringens forslag «får bred tilslutning i Stortinget», og at med unntak for KrFs ønske om å opprettholde paragraf 6, «vil alle partier støtte regjeringens forslag». Voteringen senere på kvelden viste da også dette.

Thommesen la på sitt partis vegne til at «Høyre mener regjeringens forslag er riktige grep for å gi en større fleksibilitet og bedre omstillingsevne.» Han poengterte de sterke endringene vi ser i litteraturfeltet når det gjelder formidling, noe bibliotekene også vil merke. «Det er derfor viktig at biblioteksektoren er nær sitt publikum, og makter å fange opp de endringer utviklingen fører med seg. Biblioteket er et viktig møtested, som også må finne sin plass og utvikle sine oppgaver i årene som kommer. Den interessen lokale politikere viser i denne sammenheng vil være viktig, for ikke å si: avgjørende, for utviklingen av Biblioteks-Norge.»

Hans påpekning av lokalpolitikkens betydning i oppfølging av den nye formålsparagrafen er viktig å merke seg. Han understreket dette ved å legge til: «Gjennom forslagene til endringer bidrar regjeringen til nettopp å understreke dette ansvaret ved å gi større rom for lokal utvikling på dette området.»

I debatten forklarte Øyvind Håbrekke KrFs ønske om å beholde paragraf 6. «Jeg har forståelse for innvendingene om at det kan oppfattes som detaljstyrende å pålegge det et slikt samarbeid i lovverket, men jeg tror realitetene likevel er sånn at den paragrafen har sin funksjon for videreutvikling av biblioteksektoren, og i særdeleshet skolebibliotekene», sa Håbrekke.

– Den digitale hverdagen fører bibliotekene inn i en rivende utvikling, som gir en anledning til å rive ned noen murer – mellom bibliotek og andre institusjoner, men også mellom de ulike bibliotektypene, sa Trine Skei Grande (V).

Trine Skei Grande (Venstre) påpekte den viktige funksjonen bibliotekene har, «ikke bare for utjevning av levekårsforskjeller, men også som demokratiinstitusjon – også som en av kjernene for offentlig debatt når det fungerer godt.» Hun markerte så at Venstre gjerne hadde sett biblioteklovens bestemmelser lagt inn i en felles kulturlov. Hun sa videre at den digitale hverdagen fører bibliotekene inn i en rivende utvikling, og at dette er en anledning til «å rive ned noen murer – mellom bibliotek og andre institusjoner, men også mellom de ulike bibliotektypene».

Og dette fulgte Trine Skei Grande opp med noen kommentarer om Tøyen bydel i Oslo: «Jeg som kommer fra Oslo, vet jo at man nå holder på med et områdeløft for et område som trenger det, nemlig Tøyen. Der har man et folkebibliotek, og så har man et stort vitenskapsbibliotek knyttet til de naturvitenskaplige samlingene som også ligger på Tøyen. Min drøm er at skolebibliotek, folkebibliotek og universitetsbibliotek hadde vært ett bibliotek på Tøyen. Hvilken fantastisk mulighet man da ville hatt til å koble både kompetanse og muligheten til å gi ungene et tilbud som kanskje ingen andre har! Og slik ser jeg for meg at vi i framtida må kunne rive ned disse barrierene.»

Grande hadde også merknader i en annen retning: «På samme måte har bibliotekarene en unik kompetanse innen det å finne fram i informasjonssamfunnet. Sjøl om vi i Venstre er kjempeopptatt av at biblioteket skal være gratis, og at alle basistilbudene skal være gratis, så tror jeg vi må satse på sånne ting som å koble fagbibliotek – f.eks. for ulike yrkesgrupper – inn mot bibliotek, slik at f.eks. homeopatene i Oslo kan leie en bibliotektjeneste fra et bibliotek for å bygge opp et fagbibliotek og følge med på fagdebatter. Sånne ting tror jeg vi må satse på framover. Dette er de utviklingsarenaene vi har for bibliotekene framover, og det er viktig å legge rammer for det.»

Grande avsluttet med å påpeke at «dette er et veldig spennende felt å følge videre, og jeg tror at poenget er å rive ned skott og gi handlingsrom til utvikling – for ingen av oss vet helt hvordan et bibliotek ser ut om 30–40 år.»

– Det har skjedd ei utvikling i kva for type utdanning som er relevant for ein biblioteksjef, sa kulturminister Hadia Tajik (Ap), som varslet forskriftsendring om hva som kvalifiserer en fagutdanna biblioteksjef.

Debatten ble avsluttet med at kulturminister Hadia Tajik redegjorde for regjeringens forslag. «Folkebiblioteka har ein grunnleggjande viktig demokratisk funksjon, og eg er veldig glad for den breie tilslutninga som komiteen gir til forslaga til endringar i lov om folkebibliotek», sa Tajik, som la til at «målet er å leggje til rette for robuste, omstillingsdyktige folkebibliotek slik at alle innbyggjarar i landet kan få gode bibliotektenester».

Om møteplassfunksjonen sa kulturministeren: «I mange kommunar har biblioteka utvikla seg til å vere møtestader i lokalsamfunnet, møtestader som blir opplevd som både opne og relevante for alle. Denne viktige funksjonen foreslår regjeringa at òg vert spegla av i lov om folkebibliotek ved at biblioteka som ein uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt, vert slått fast i formålsparagrafen.»

Om lovens kompetansekrav til biblioteksjefstillingene sa Tajik:

«Fagleg relevant kompetanse er grunnleggjande for gode bibliotektenester og ei framtidsretta utvikling. Regjeringa foreslår at det fortsatt vert stilt krav om fagutdanna biblioteksjef, og i forskriftsarbeidet som vil følgje lovendringa, vil krava til kva som kvalifiserer ein fagutdanna biblioteksjef verte reviderte. Det har skjedd ei utvikling i kva for type utdanning som er relevant for ein biblioteksjef, og utdanninga har endra seg frå eit gitt studieløp til ein samansetjing av forskjellige fagkombinasjonar.

For å sikre kommunen sitt sjølvstyre, så foreslår regjeringa at det framleis skal vere mogleg å dispensere frå kompetansekravet dersom det ikkje melder seg ein kvalifisert søkjar. I forskrift vil det verte fastsett vilkår for dispensasjon og den mellombelse dispensasjonen vert fjerna. Det er viktig at kommunane satsar på å utvikle den som vert tilsett i stillinga som biblioteksjef frå første stund, noko som den mellombelse dispensasjonen har vore til hinder for.»

Så blir det spennende å se hvem som er kulturminister når forskriftene til paragraf 5, om kompetansekrav til biblioteksjefene, skal gjøres ferdig etter høstens stortingsvalg.


Utfyllende lesing: