Landsmøte 2020: Hvor går veien videre for BF?

Hvordan definerer vi bibliotekarprofesjonen – og hvem bør BF være til for? Her er en gjennomgang av undersøkelsen om medlemskriterier, som BF sendte ut til alle yrkesaktive medlemmer høsten 2019.

Denne gjennomgangen er skrevet avdaværende forbundsleder Jannicke Røgler og ble publisert i Bibliotekaren 4/2019.

Hvem skal kunne være medlemmer i BF fremover? Spørsmålet om hvilke medlemskriterier som skal gjelde i BF fremover avgjøres på landsmøtet i november 2020. Derfor ga landsmøtet 2017 det nye styret i BF i oppdrag å gjennomføre en medlemsundersøkelse, lage et kunnskapsgrunnlag, og legge til rette for en bred debatt om medlemskriteriene på fylkeslagenes årsmøter i begynnelsen av 2020. Høsten 2019 gjennomførte sekretariatet en spørreundersøkelse blant yrkesaktive i BF på vegne av forbundsstyret.

Noen sentrale resultater fra undersøkelsen

Et av spørsmålene var: Hvor viktig er disse faktorene for at du er medlem i dag, hvor et av svaralternativene var: At BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer.

De aller fleste mener at det er «viktig» eller «svært viktig» at BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer (henholdsvis 37 og 51 % – til sammen 88 %). Vi stilte det samme spørsmålet i medlemsundersøkelsen 2017. Da svarte 93 % at dette var viktig (33 %) eller svært viktig (60 %). Et liknende spørsmål ble stilt i 2015. Da ble medlemmene spurt om å velge de tre viktigste årsakene (blant 12 mulige) til at de var medlemmer. 61 % valgte «At BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer». Dette var den faktoren som ble valgt av flest.

Det er en svak tendens til at eldre medlemmer er mer opptatt enn de yngre av at BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer – 84 % blant de yngste svarer viktig eller svært viktig, og 91 % blant de eldste.

Hva definerer bibliotekarprofesjonen for deg?

Når de aller fleste synes det er «viktig» eller «svært viktig» at BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer, er det nærliggende å følge opp med spørsmålet om hva man mener definerer denne profesjonen. Medlemmene ble bedt om å velge den viktigste og den nest viktigste faktoren blant følgende: Utdanningen, arbeidsoppgavene, arbeids­plassen, forskningen, faglige nettverk, yrkesetikken og annet.

54 % av respondentene mener at ut­danningen er den viktigste definisjons­faktoren, og ytterligere 21 % mener den er nest viktigst. 30 % mener arbeidsoppgavene er viktigst og 37 % nest viktigst, mens 12 % mener arbeidsplassen er viktigst og 25 % nest viktigst.  De øvrige kategoriene kommer ikke opp i 10 % som sum av viktigst og nest viktigst.

Figur 1: Hva definerer bibliotekarprofesjonen? Inndelt etter alder.

Det er et markant skille mellom eldre og yngre medlemmer på dette området. Blant dem fra 50 år og oppover er det 70 % som mener utdanninga er viktigst, mot bare 45 % av dem mellom 30 og 50. Blant medlemmer under 30 er det bare 28 % som mener utdanninga er viktigst.

Blant dem mellom 30 og 50 mener 35 % arbeids­oppgavene og 15 % arbeidsplassen er viktigst for å definere profesjonen, mot henholdsvis 22 % og 5 % av dem fra 50 og oppover. Hvis vi igjen ser kun på den yngste gruppa, de under 30, peker 37 % på arbeidsoppgavene og 29 % på arbeidsplassen som viktigst.

Samme tendens finner man hvis man ser på medlemskapets lengde. Blant dem som har vært medlem i BF i mer enn ti år mener 62 % at utdanninga er viktigste faktor, mot 36 % blant dem som har vært medlem 0 – 2 år.

Hvor viktig er medlemskriteriene for ditt medlemskap i BF?

Mer enn 60 % av de som har svart mener at medlemskriteriene er viktig (45 %) eller svært viktig 16 %) for deres medlemskap. Her er det imidlertid viktig å huske at undersøkelsen ble sendt ut med overskriften «Spørreundersøkelse om medlemskriterier». Da er det svært sannsynlig at svarprosenten vil være betydelig større blant de som synes medlemskriteriene er viktige for medlemskapet enn blant de som ikke synes det.

Også her er det en svak tendens til at eldre medlemmer er mer opptatt av dette enn yngre, men det er i gruppa 30-39 det er færrest som svarer at medlemskriteriene er viktige eller litt viktige, 54 % mot 69 % i gruppa 60-69.

Det ser også ut til at medlemmer i Staten og i Oslo kommune ikke synes medlemskriteriene er like viktige som medlemmene i KS. I Staten svarer 15 % svært viktig og 37 % viktig, og i Oslo kommune 13 % svært viktig og 40 % viktig. Tilsvarende tall i KS er 16 % og 48 %.

Tror du en eventuell endring i medlemskriteriene vil ha konsekvenser for ditt medlemskap?

65 % av respondentene tror antakelig ikke (46 %) eller helt sikkert ikke (19 %) at endring i medlemskriteriene vil ha konsekvenser for deres medlemskap. Bare 1 % svarer «Ja, helt sikkert» på dette spørsmålet.

De som svarte «Ja, antakelig» eller «Ja, helt sikkert» ble bedt om å utdype svaret i et fritekstfelt. Svarene de 30 som utdypet ga, tyder på at spørsmålet forstås noe ulikt. To svarer at de vil melde seg ut, og 12-15 (avhengig av hvordan man tolker svarene) at de vil vurdere å melde seg ut.

OM UNDERSØKELSEN
Svarprosent, feilmargin og representativitet

Svarprosenten på undersøkelsen var 55 %. Dette gir en feilmargin på 2,5 % med 95 % konfidensnivå. Det innebærer at man kan være 95 % sikker på at dersom alle medlemmene hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/- 2,5 % av svarene i undersøkelsen.

Med en såpass høy svarprosent, blir også feilmarginen mindre. Men for små grupper kan man ha stor feilmargin også ved høy svarprosent. For denne undersøkelsen bør man merke seg følgende:

– Svarprosenten blant medlemmer i statlig sektor er høyere enn for de øvrige sektorene.

– Gruppa høytlønte er overrepresentert blant respondentene, med en svarprosent på 62, mens de lavest lønte er underrepresentert med en svarprosent på 50. Dette må tas med i betraktning når man analyserer svar ut fra lønnsnivå.

– Svarprosenten blant biblioteksjefer er noe høyere enn blant øvrige medlemmer.

– Svarprosenten er lav blant ferske medlemmer – 33 % for de med inntil to års medlemstid. Samtidig er de med lengst medlemskap (mer enn 10 år) overrepresentert.

– Ikke overraskende er svarprosenten høyere blant medlemmer som har tillitsverv enn blant dem som ikke har det.

Om spørreskjemaet

Utforming av spørsmål i spørreskjemaer er alltid krevende. Målet med undersøkelsen var å utforske de ulike meningene BFs medlemmer har om medlemskapskriteriene. Undersøkelsen skulle ikke være noen avstemning om ulike alternativer til medlemskriteriene. Vi valgte også å ta med noen spørsmål fra tidligere medlemsundersøkelser, slik at vi blant annet kunne se på utviklingen i begrunnelsen bibliotekarer oppgir for hvorfor de velger å melde seg inn i BF.

Et annet viktig aspekt som vi ønsket å undersøke nærmere, var hva det enkelte medlem legger i begrepet profesjon og hva som definerer bibliotekarprofesjonen for det enkelte medlem. I invitasjonen var vi klare på at dette var en spørreundersøkelse om medlemskriterier. Overskriften utgjør en mulig feilkilde, fordi vi må kunne anta at det var medlemmene som synes medlemskriteriene er særlig viktig som svarte. I denne gruppa kommer f. eks våre tillitsvalgte.