Politisk uttalelse: Bibliotekets rolle i krisetider

«Bibliotekarens kompetanse er samfunnskritisk,» heter det i en politiske uttalelse fra Bibliotekarforbundets landsmøte.

Dette er en av fire politiske uttalelser som forbundsstyret i Bibliotekarforbundet fremmet i forkant av landsmøtet 2020.

Da store deler av samfunnet stengte på grunn av koronapandemien den 12. mars 2020, stengte også samtlige bibliotek. Nedstengingen, og ikke minst spørsmålene rundt hvordan man sikrer en trygg gjenåpning, har aktualisert debatten om hvilken rolle bibliotekene bør spille i krisetider. Blant spørsmålene som ble reist var hvilket tilbud bibliotekene kunne tilby som stengt, og ikke minst hvem som hadde ansvaret for en trygg gjenåpning. Svaret på det siste viste seg å være den enkelte bibliotekeier. For folkebibliotekene betyr dette kommuneledelsen.

Krisen, nedstengingen og spørsmålene rundt hvordan bibliotekene skulle gjenåpnes, viser med all tydelighet at vi mangler strategier for hvordan bibliotekene skal håndtere en slik krise, og ikke minst mangler vi en forståelse av hvilken rolle og betydning biblioteket kan, og bør, inneha i krisetider. Dette gjelder både i lokalsamfunnet, hos kommune- og fylkesledelsen og ved den enkelte institusjon.

Bibliotekarens kompetanse er samfunnskritisk kompetanse

Som yrkesgruppe er bibliotekarer utdannet til å systematisere, vurdere og formidle informasjon. Dette er en kompetanse som er spesielt viktig i kriser. Å formidle korrekt informasjon og å bekjempe det som refereres til som infodemic, blir av WHO beskrevet som en av de viktigste oppgavene under dagens pandemi. Dette vil antagelig spille en minst like viktig rolle ved andre type kriser.

Bibliotekene har et samfunnsoppdrag også ved kriser

Bibliotek er en virksomhet som består av både fysiske og digitale tjenester. I en krisesituasjon kan det oppstå tilfeller der det fysiske tilbudet ikke er tilgjengelig. I slike tilfeller bør bibliotekene vurdere hvordan man kan møte de behovene hos innbyggerne som ikke kan dekkes av det digitale tilbudet.

Under nedstengingen var mange bibliotek gode til å finne alternative måter å nå brukere og lokalsamfunnet på. Bøker ble lånt ut via take away-løsninger, det digitale tilbudet ble rustet opp og spredd til et større publikum, referanse- og undervisningsspørsmål ble håndtert digitalt, og formidlingstilbud som eventyrstunder og forfattertreff ble strømmet digitalt, for å nevne noe. På denne måten var bibliotekene med på å gi bibliotekets brukere og lokalsamfunnet et opplysnings- og kulturtilbud hjem i stua, og de var også med på å gi folk et inntrykk av en slags normalitet i en krevende tid.

Selv om mye av tilbudet kan tilbys digitalt eller gjennom andre kreative løsninger, erstatter ikke dette det fysiske rommet og nødvendigheten av en felles møteplass. Som møteplass i lokalsamfunnet og ved den enkelte læringsinstitusjon representerer biblioteket et fristed som bygger fellesskap, som sikrer tilgang på kultur og opplysning, og som spiller en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon.

Bibliotekansattes rettigheter skal ivaretas også i kriser

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om å «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, [og] som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger» er alltid gjeldende og det er arbeidsgivers plikt å sørge for at dette blir overholdt.

I en krise kan det oppstå situasjoner der ansatte føler seg utrygge på jobb, der det er et behov for å omdisponere kompetansen og/ eller der de ansatte må håndtere nye oppgaver og situasjoner. Det er vanskelig å kunne planlegge på forhånd for alle eventuelle scenarioer, men uansett hva krisen måtte gå ut på, må tryggheten til de ansatte komme først. Bibliotekarforbundets tillitsvalgte skal jobbe for at de ansattes rettigheter ivaretas i henhold til lov- og avtaleverk.

Biblioteksektoren nasjonalt

Biblioteksektoren har samlet tilgang til unike ressurser som kan utnyttes i en krisesituasjon, og er vant til å samarbeide på tvers, noe vi så mange gode eksempler på i år. Men sektoren har også mye å jobbe med når det gjelder samordning og koordinering. Videre er det knyttet stor usikkerhet til hvem som er bibliotekenes aktør nasjonalt.

Spørsmålet om hvilken rolle biblioteket skal spille i krisetider er en større debatt som krever forskjellige scenarioer og svar, og bidrag fra et bredt spekter av aktører. Det samme gjelder for spørsmålet om hvor dette oppdraget skal forankres.

I Sverige er bibliotekets ansvar i krisesituasjoner formulert som en del av den svenske bibliotekstrategien. I Demokratins skattkammare kan vi lese følgende:

Vid en kris och krigssituation kan rykten, falska nyheter och propaganda mötas av ett biblioteksväsende som har en viktig roll för en säker, oberoende och trovärdig informationsförmedling för hela samhället som en del av civilförsvaret. Mediesamlingar och bibliotekarier erbjuder fakta, sök- och källkritik samt eftertanke som ett skydd.

I Norge lanserte regjeringen ny bibliotekstrategi 2. september 2019. Den slår helt overordnet fast at bibliotekene er demokratishus som utgjør viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet. Videre peker den på biblioteket som kunnskapsarena «der befolkningen skal ha tilgang til forskningen og kildene, og biblioteket skal bidra til utvikling av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen».  Utover dette er det lite som peker mot at biblioteket har noen spesiell rolle om en krise skulle inntreffe.

I forbindelse med vårens gjenåpningsproblematikk ble det tydelig at biblioteksektoren mangler en nasjonal aktør som kan være broen mellom departement, bibliotekeiere (både kommunale, fylkeskommunale og staten) og de bibliotekansatte. Flere etterlyste at Nasjonalbibliotek skulle ta en tydeligere rolle som bindeledd mellom bibliotek og departement. Nasjonalbiblioteket gjorde det klart at de ikke ser på det som en del av sitt mandat å være bibliotekets stemme nasjonalt.

Flere kriser vil komme, og korona-krisen har vist oss at vi trenger en plan som sikrer at bibliotekets oppdrag og rolle kan oppfylles også når krisen rammer, og vi trenger strategier og planer for hvordan biblioteket og bibliotekarene kan bidra med sin kompetanse under kriser. Bibliotekets virksomhet bør innarbeides som en del av krise- og beredskapsplanene i den enkelte kommune, fylkeskommune og institusjon. Tillitsvalgte bør samarbeide med arbeidsgiver om å utarbeide interne strategier for bibliotekets rolle i krisetider.

Bibliotekarforbundet ønsker å være en samarbeidspartner og en premissleverandør i det videre arbeidet med å definere bibliotekets rolle i krisetider. Vi kan også være med på å kartlegge både bibliotekets ansvar og kompetanse. Men dette arbeidet vil kreve klare nasjonale rammer og krever derfor bidrag fra aktører som har bredere legitimitet og nedslagsfelt enn det en fagforening innehar.

Denne uttalelsen er signert forbundsstyret i Bibliotekarforbundet, og den foreslås vedtatt på landsmøtet 19.-20. november.