Kulturutredninga er klar: Nå er det folkebibliotekenes tur!

- Sannheten har kommet på bordet. Vi har i mange år tapt for idrett og festivaler. Nå er behovet for styrking av de lokale bibliotekene åpenbart for alle, sier BF-leder Monica Deildok, som mener Kulturutredninga har gjort en viktig jobb med å kartlegge, samtidig som de påpeker hva som må gjøres videre. - Nå er det opp til kulturministeren å ta grep. Nå må høring og handling gå hånd i hånd, sier Deildok.

Utvalgsleder Anne Enger overrekker NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 til kulturminister Hadia Tajik

Utvalgsleder Anne Enger overrekker NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 til kulturminister Hadia Tajik

Utvalgsleder Anne Enger overleverte Kulturutredninga til kulturminister Hadia Tajik mandag 4. mars.  Selv om de rødgrønne med Kulturløftet I (2005-2009) og Kulturløftet II (2009-2013), har nådd mange av sine mål, har de grunn til å være beskjemmet over resultatene på bibliotekfeltet.

– Ja, her er tallenes tale klare. Utvalget har fokusert på realøkningen i bevilgninger til kultursektoren under den rødgrønne regjeringen, og peker på bibliotekene som den klareste budsjettaperen gjennom hele perioden. Samtidig påpeker de den store betydningen lokale bibliotek har for ytringskulturen. Da er det ikke rart at de kommer ut med en klar anbefaling om å styrke folkebibliotekene i Kulturløftet III, sier BF-lederen.

– For å få et godt bilde av effektene av Kulturløftet, så har vi «fulgt pengene» som det heter, sa Anne Enger da hun overleverte Kulturutredninga.

«Follow the money» var riktignok den hemmelige kilden Deep Throats anbefaling til journalistene for å avdekke korrupsjon i Watergate-saken. Men Engers henvisning var alvorlig nok ment.

– Utvalget har vært opptatt av å se de lange linjer og overordnete tunge trender, sa utvalgslederen, som la fram en utredning der det slås fast at det i perioden 2005 – 2010 har vært en realnedgang i kommunale kulturkroner per innbygger, og at nedgangen er størst for folkebibliotekene. – Vi synes det er bekymringsfullt og kortsiktig. Vi ser at kommunene bruker mer penger, men at det kanaliseres til idrett og til begivenhetskultur, slo Anne Enger fast. Og utredninga sier det rett ut: «I den grad man i lys av dette kan snakke om at det har funnet sted et kulturløft i den kommunale kultursektoren, dreier det seg om et «idrettsløft», et «kulturhusløft» eller kanskje et «festivalløft», men ikke om et løft i den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet.»

– Dette må få konsekvenser både på kort og lang sikt, sier BF-leder Monica Deildok. – En rekke tiltak fra stortingsmeldinga om bibliotek venter på oppfølging. Få på plass nasjonalt Biblioteksøk! Gjenopprett Biblioteksvar! Styrk det statlige kontoret for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket. Alt dette er tiltak som har stor betydning for folkebibliotekenes utvikling. Så kan vi diskutere videre oppfølging gjennom den kommende høringsrunden for Kulturutredninga, sier Deildok.

Og utvalgslederen uttalte seg tydelig om hva som nå bør gjøres, da NOU-en ble lagt fram:

– For å styrke den kulturelle grunnmuren i årene som kommer, mener utvalget at Kulturløftet III må være et løft for den kulturelle grunnmuren, et lokalt kulturløft. Her kreves det økte ressurser både fra stat og kommune. Og vi mener også at det kan vurderes øremerking av statlige midler i en periode for å sikre at vi får til et lokalt kulturløft.

Anne Enger er kjent for å snakke et tydelig språk. Det gjør hun her, både om tingenes tilstand, hvem som henger etter og hva som bør gjøres.

Kulturminister Hadia Tajik svarte naturlig nok i generelle vendinger etter å ha mottatt utredninga. Departementet trenger tid til å lese den, og de skal gjennomføre en høringsrunde utover våren. Men hun signaliserte følgende:

– De kritiske punktene skal vi ta med oss, de legger vi til grunn når vi nå jobber videre. Og da er vi også klare for å definere nye ambisiøse mål og ta tak i de utfordringene som Anne Enger og utvalget legger fram for oss. De vil vi basere på kunnskap, sammen med kulturlivet selv, sammen med de som er medeierne for kulturlivet. Vi kommer bare til å lykkes med kulturløftet hvis det eies av mange, sa kulturminister Hadia Tajik, som påpekte at satsing på kultur er satsing på hele forutsetningen for demokratiet.

Med Tajiks erklæring om å ta med seg utvalgets kritiske punkter og å sette seg nye ambisiøse mål, bør bibliotekfeltet merke seg hvor klar kulturutredninga er når den påpeker at bibliotekene må styrkes. NOU-en har i det hele tatt mange innfallsvinkler, observasjoner og forslag som bør interessere bibliotekfeltet.

 


 

Her er et knippe sitater fra utredninga:

«Det er et behov for å utvikle en digital infrastruktur for folkebibliotekene. Etter utvalgets oppfatning er ambisjonsnivået i arbeidet med å utvikle digitale fellesløsninger og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene for lavt.»

 


 

«Budsjettallene viser at en stor del av økningen i kommunenes kulturutgifter har gått til idrettsformål. Budsjettallene tyder også på at mye av utgiftsveksten har gått til festivaler og arrangementer som hører til i den framvoksende begivenhetskulturen i det lokale kulturlivet. I den grad man kan snakke om at det har funnet sted et kulturløft i det lokale kulturlivet i tiden etter 2005, dreier det seg om et «idrettsløft», et «kulturhusløft» eller kanskje et «festivalløft». Kommunenes utgifter til det utvalget kaller den kulturelle grunnmuren, som folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber har stagnert i den samme perioden.»

 


 

«I bibliotekmeldingen vektlegges det at folkebibliotekene skal utvikles som en møteplass og som et formidlingssted. Til tross for at de er et lovfestet tilbud, har folkebibliotekene over tid blitt nedprioritert av kommunene. I dag har mange folkebibliotek lokaler som er uegnet til å løse oppgavene som møteplass og formidlingsarena. En oppgradering av folkebiblioteksfilialene slik at de kan fylle rollen som formidlings- og møteplasser, krever en betydelig større ressursinnsats enn i dag. For at folkebibliotekene skal kunne fylle denne rollen, kreves det også at det utvikles digitale fellesløsninger og e-bokutlånstilbud.»

 


 

«Etter utvalgets oppfatning må Kulturløftet III ha form av et løft for den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet.»

 


 

«Utvalget mener det er påkrevd med en betydelig økning av både den kommunale og den statlige ressursinnsatsen rettet mot folkebibliotekene. Når det gjelder utviklingen av en digital infrastruktur og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene, mener utvalget at ambisjonsnivået er for lavt, og at Kulturdepartementet må ta større ansvar for å sikre fortgang og bidra til utvikling av tekniske løsninger for hele bibliotekfeltet inkludert forhandlinger om rettighetsavklaringer.»

 


 

«Utvalget er særlig opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår et lokalt kulturløft. Utvalget mener det vil være behov for å vurdere øremerking av statlige midler til et lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør særlig rettes inn mot

  • folkebibliotekene
  • kulturskolene
  • innføring av en dirigentlønnsordning
  • øvings- og framføringslokaler i det lokale kulturlivet
  • ansvaret for kulturskolen bør overføres til Kulturdepartementet
  • kulturloven må utstyres med bestemmelser som gjør den til et aktivt verktøy»

 


 

«Oppsummeringsvis har realveksten på området språk, litteratur og bibliotek i hovedsak gått til Nasjonalbiblioteket, utvidelsen av etablerte innkjøpsordninger for litteratur, ulike språklige tiltak og utvikling av en bibliotektjeneste i fengsel.»

 


 

«Både Forfatterforeningen og Oversetterforeningen mener at bibliotekene er de mest naturlige samarbeidspartnerne for forfattere og oversettere når det gjelder litteraturformidling, men peker på at få bibliotek har midler å avsette til forfatterbesøk. Forfatterforeningen mener således at «(å) styrke bibliotekenes økonomi med midler til mer formidling ville være viktig og bidra til å etablere bibliotekene som litteraturhus og møteplasser for forfattere, lesere og norsk litteratur i fremtiden».»

 


 

«For hele landet ser besøkstallene for folkebibliotekene likevel å holde seg stabile de siste to årene, med 4,4 besøk per innbygger.»

 


 

«Samtidig som utlånet av bøker har blitt noe redusert i perioden, viser tall fra Den norske Forleggerforening at salget av bøker øker. Befolkningen kjøpte flere bøker og et bredere utvalg av titler både innenfor skjønnlitteratur og sakprosa i 2010 enn i 2005. Disse tallene kan tyde på at folk i større grad velger å kjøpe bøker framfor å låne dem på biblioteket. Samlet sett indikerer tallene at det er en vekst i etterspørselen etter bøker.»

 


 

«Folkebibliotekene framheves av flere som de mest naturlige samarbeidspartnerne for forfatterformidling. Folkebibliotekene har lite midler å avsette til denne typen arbeid. Som vi skal komme nærmere inn på i kapittel 9, er det et behov for en større ressursinnsats for å styrke folkebibliotekene som formidlingsarenaer i det lokale kulturlivet.»

 


 

«Vi har også pekt på at satsingen på å utvikle nasjonale digitale fellesløsninger og tilbud om ebokutlån ved folkebibliotekene har gått tregt, og at dette fortsatt framstår som en uløst oppgave. Her pågår det et prøveprosjekt som er tenkt å danne grunnlaget for en nasjonal ordning for ebokutlån. Etter utvalgets oppfatning er ambisjonsnivået i dette arbeidet for lavt. Her bør sentrale statlige instanser ta grep for å sørge for å få fortgang i arbeidet. Prøveordningene for utlån av ebøker må munne ut i en ordning for e-utlån som både utvikler det kommersielle markedet for ebøker og sikrer bibliotekenes samfunnsansvar. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 9.»

 


 

«Et forhold som taler mot en ordning hvor utviklingsoppgaver på ABM-feltet legges til nasjonale institusjoner, er at det er problematisk å gi institusjoner som selv er aktører på kulturfelt tilsynsmyndighet på disse feltene. Både Riksarkivaren og Nasjonalbiblioteket har slike funksjoner i dag.»

 


 

«Begge versjonene av Kulturløftet inneholder et punkt som kopler et mål om å styrke norsk språk og litteratur sammen med et løfte om å styrke bibliotekene, blant annet gjennom utvikling av et digitalt tilbud. Her er det nærliggende å hevde at man har kommet langt i å oppnå målene om å styrke norsk språk og litteratur – blant annet gjennom språkmeldingen – men at målet om å styrke bibliotekene ikke er oppfylt.»

 


 

«Ovenfor pekte vi på bibliotek som den klareste «budsjettaperen», både i tiårsperioden 2001 – 2010 og i perioden 2005 – 2010.»

 


 

«I perioden 2005 – 2010 har kommunenes utgifter til de fleste av disse kulturformålene hatt en realnedgang målt i kroner per innbygger. Nedgangen er størst for folkebibliotekene. Alle disse kulturformålene har i den samme perioden fått en redusert andel av kommunenes kulturbudsjetter. Slik sett stemmer oppfatningen om at det lokale kulturlivet er nedprioritert langt bedre overens med tallmaterialet vi har presentert ovenfor. I den grad man i lys av dette kan snakke om at det har funnet sted et kulturløft i den kommunale kultursektoren, dreier det seg om et «idrettsløft», et «kulturhusløft» eller kanskje et «festivalløft», men ikke om et løft i den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet.»

 


 

«Når folkebibliotekene har blitt beskrevet som «blodårene i det kulturelle systemet», henspiller det dels på at de utgjør en veletablert landsomfattende kulturell infrastruktur. Gjennom folkebibliotekloven er alle landets kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. Dels henspiller beskrivelsen på at folkebibliotekene er en kulturinstitusjon som i større grad enn de fleste andre brukes av hele befolkningen. Folkebibliotekenes særegne samfunnsoppdrag, som er nedfelt i folkebibliotekloven, er å gjøre kunnskap og kultur tilgjengelig for alle medlemmer av befolkningen, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Ved siden av den geografiske spredningen av filialer, er den viktigste forutsetningen for at folkebibliotekene har kunnet omgjøre disse verdiene til praksis, deres gratis tilbud om bøker og andre trykte og digitale medier. Folkebibliotekene har også over tid vist seg i stand til å tilpasse seg samfunnsendringer, blant annet ved å innlemme andre medier enn bøker i sitt tilbud, ved å gi brukere gratis adgang til internett, og ved å gjøre litteratur på andre språk enn norsk tilgjengelig for brukerne. Et særlig viktig sett av utfordringer og utviklingsmuligheter for folkebibliotekene er i dag knyttet til digitalisering og framvoksende systemer for utlån av e-bøker.»

 


 

«Forslagene i Bibliotekmeldingen har til nå i liten grad blitt fulgt opp av departementet.»

 


 

«På tross av politiske intensjonserklæringer om viktigheten av å utvikle folkebibliotekene, er dette en sektor i kulturpolitikken som over tid har blitt nedprioritert. Dette har fortsatt i tiden etter 2005. Gitt denne situasjonen, er det paradoksalt at stadig flere kommuner ser ut til å ha planer om å etablere litteraturhus i tillegg til snarere enn som en utvikling av folkebibliotekene.»

 


 

«Det er hevet over tvil at en oppgradering av de mange folkebiblioteksfilialene rundt om i landet til å fylle rollen som formidlings- og møteplasser, vil kreve en større ressursinnsats enn i dag. Siden nedleggelsen av ABM-utvikling i 2010 har Nasjonalbiblioteket forvaltet de statlige utviklingsmidlene for folkebibliotekene på om lag 20 millioner. Kulturutredningen er kjent med at det er uenighet på bibliotekfeltet om forvaltningen av disse midlene. Uavhengig av spørsmålet om forvaltningen av utviklingsmidlene, kan det fastslås at disse er av et lite omfang sett i forhold til utfordringene  folkebibliotekene står overfor.»

 


 

«Vi så at det har vært en kraftig vekst i kommunenes investeringsutgifter på kulturområdet, mens utviklingen i driftsutgifter til tradisjonelle faste kulturvirksomheter som folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber har stagnert. Samtidig som den kommunale kultursektoren framstår som en budsjettvinner i tiden etter 2005, har kulturvirksomhetene vi har kalt den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet, blitt nedprioritert av kommunene.»

 


 

«Når det gjelder andre kulturarenaer som folkebibliotekene og kulturskolene, har vi vist at det er et stort gap mellom mål og forventninger som stilles til disse institusjonene, og ressursene de har til rådighet. Særlig tydelig er dette for en del av folkebibliotekene. I de største byene i Norge har man etablert, eller så er man i ferd med å etablere, bibliotektilbud som gjør det mulig å virkeliggjøre bibliotekets nye rolle som et sted for formidling og offentlig debatt. I mindre kommuner ser det derimot ut til at folkebibliotekene sliter med å leve opp til denne rollen som følge av knappe stillingsressurser, mangel på kvalifiserte fagfolk og uegnede lokaler. Det siste momentet peker mot en mer generell utfordring i det lokale kulturlivet.»

 


 

«Folkebibliotekene har over tid blitt nedprioritert økonomisk av kommunene, og denne utviklingen har fortsatt etter 2005. Til tross for at folkebibliotekene er et lovregulert tilbud, varierer ressursbruken mye mellom kommunene, avhengig av deres inntektsnivå. I de største byene har man i dag etablert, eller så er man i ferd med å etablere, bibliotektilbud som er i samsvar med bibliotekets nye rolle som møteplass og formidlingssted. I mange av de mindre kommunene sliter man med å utforme et slikt bibliotektilbud. Den reviderte folkebibliotekloven vil kunne bidra til å bedre denne situasjonen, men utvalget mener det er tvilsomt om dette tiltaket er tilstrekkelig i seg selv. Folkebibliotekene er en viktig institusjon i det lokale kulturlivet og en kulturarena som utmerker seg ved at den har en inkluderende profil. Etter utvalgets oppfatning er det et klart behov for en opptrapping av ressursbruken på folkebibliotekene både fra stat og kommune i årene som kommer. Dette er nødvendig for å opprettholde og utvikle bibliotekene som attraktive lavterskeltilbud og viktige møteplasser i hele landet.»

 


 

«Utvalget har merket seg at det er uenigheter i bibliotekfeltet om forvaltningen av de statlige utviklingsmidlene til folkebibliotekene. For utvalget er det ikke mulig å forholde seg til uenigheter vi fornemmer i feltet. Utvalget mener imidlertid det er svært viktig at bruken av disse utviklingsmidlene er tilpasset lokale behov og ønsker fra den mangfoldige biblioteksektoren i hele landet. En mulig innretning på denne støtten i framtiden kan være at fylkesbibliotekene får en utvidet rolle i forvaltningen av utviklingsmidler til folkebibliotekene.»

 


 

«Når det gjelder utviklingen av en digital infrastruktur og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene, mener utvalget at ambisjonsnivået er for lavt, og at det bør tas grep fra sentralt statlig hold. Selv om Kulturrådets pilotprosjekt blir videreført, mener utvalget at Kulturdepartementet bør ta større ansvar enn i dag for å sikre fortgang og bidra til utvikling av tekniske løsninger for hele bibliotekfeltet, samt å gjennomføre nødvendige forhandlinger og rettighetsavklaringer. Etter utvalgets oppfatning kan det vær naturlig at Nasjonalbiblioteket får en koordinerende rolle i dette arbeidet, i samarbeid med KS og aktører på bibliotek- og litteraturfeltet.»

 


 

«I den grad man kan peke på tapere i den kulturpolitiske ressurskampen i tiden etter 2005, er disse å finne i det lokale kulturlivet. Folkebibliotek, fritidsklubber, kulturskoler og tradisjonelle frivillige kulturorganisasjoner med mer – det vi har kalt den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet – har hatt en svak økonomisk utvikling i tiden etter 2005. Folkebibliotekene har kommet særlig dårlig ut av ressurskampen i denne perioden. Utvalget er bekymret over denne utviklingen.»

 

«En av suksesshistoriene man kan trekke lærdom av i kulturlivet når det gjelder inkludering av minoriteter, er folkebibliotekene. Når folkebibliotekene har lykkes så bra i denne forstand, har dette opplagt sammenheng med gratisprinsippet som ligger til grunn for deres virksomhet.»

 


 

«Bibliotekene er en unik lokal kulturarena fordi de med sin lave tilgjengelighetsterskel er et samlingssted for bredde og dybde i de fleste kulturpolitiske betydninger. De er værested for den som søker opplysning og informasjon, de er kunnskaps- og opplevelsesreservoarer for lesere, utforskere og debattanter, de er formidlingssted for forfattere, oversettere og i økende grad for andre kulturutøvere.»

 


 

«Utvalget oppfatter at bibliotekfeltet i hovedsak har to strategiske hovedutfordringer. For det første er bibliotekene åpenbart systematisk underfinansiert og nedprioritert. Utvalget oppfatter situasjonen som bekymringsvekkende, gitt den kjerneoppgaven folkebibliotekene har som kulturell og kompetansegivende møteplass og kunnskaps- og kulturformidler for hele befolkningen.  […]  For det andre vil utvalget rette søkelyset mot tilpassing til og utvikling av ny digital infrastruktur for bibliotekvirksomhet. Det norske samfunnet er i voksende grad et teknologisk selvbetjent kunnskapssamfunn åpent hele døgnet. I denne sammenhengen utfordres bibliotekenes rolle.»

 


 

«Utvalget stiller spørsmål ved dagens ansvarsdeling for bibliotekvesenet. På statlig nivå er bibliotekvesenet delt mellom to departement – utdanningsbibliotekene i Kunnskapsdepartement og nasjonal- og folkebiblioteksystemet i Kulturdepartementet. Når det gjelder nasjonal- og folkebiblioteksystemet, synes det ikke å være en klar rolle- og arbeidsfordeling mellom nasjonalbiblioteket, fylkesbibliotekene og folkebibliotekene. Dette gjør bibliotekvesenet særlig sårbart for manglende samordning og finansiering. De endringer som nå foreslås i revidert lov om folkebibliotek, synes å ikke være tilstrekkelige. Utvalget viser derfor til sitt forslag om innføring av plan- og samordningsbestemmelser i kulturloven – jf. punkt 15.2 ovenfor – og mener det er særlig viktig å gi Kulturdepartementet en større samordningsmyndighet på bibliotekområdet slik at det kan bli tatt nødvendige grep for å sikre realisering av politiske intensjoner om å styrke og samordne folkebibliotekene og skolebibliotekordningen.»

 


 

«Utvalget holder fast ved premisset fra bibliotekutredningen Bibliotekreform 2014 og i St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek […] om at det fysiske bibliotekrommet har en viktig samfunnsmessig betydning, og at dette ikke kan erstattes av internettbaserte utlånsordninger uten at sentrale funksjoner ved biblioteket går tapt, og at lokalsamfunnene mister en avgjørende arena for kompetanseutvikling og formidling.»

 


 

«Utvalget mener at biblioteket først og fremst er lokalsamfunnets kollektive kunnskapsbank og førstehånds litteraturformidler. Diskusjonen bør dreie seg om hvilken kunnskap som skal være i banken, hvordan den skal formidles, hvilken kompetanse som behøves, hvordan bibliotekene virker i sine lokale sammenhenger som hovedaktør for vedlikehold og utvikling av lese- og informasjonskyndige samfunnsborgere. Bibliotekene må også være attraktive medspillere i vedlikeholdet og utviklingen av den lokale kunst- og kulturfaglige kompetansen.»

 


 

«Det er et uttalt behov for en forsterket innsats for en strategisk bibliotekutvikling. Utvalget mener det er nødvendig med en betydelig økning av ressursinnsatsen til folkebibliotekene både fra stat og kommuner.»

 


 

«Det er svært viktig at bruken av de statlige utviklingsmidlene tilpasses lokale behov og ønsker fra den mangfoldige biblioteksektoren i hele landet. Utvalget mener at fylkesbibliotekene kan få en utvidet rolle i forvaltningen av utviklingsmidler til folkebibliotekene, og vil gjenta behovet for å styrke og samordne folkebibliotekene og skolebibliotekordningen.»

 


 

«Kulturutredningen anser at digitaliseringen av litteraturdistribusjon og -opplevelse både gir store muligheter for og setter store krav til en innovativ bibliotekvirksomhet. Når det gjelder utviklingen av en digital infrastruktur og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene, mener utvalget at ambisjonsnivået er for lavt og at Kulturdepartementet i tråd med den samordningsrollen som foreslås i punkt 15.2 må ta større ansvar for å sikre fortgang og bidra til utvikling av tekniske løsninger for hele bibliotekfeltet inkludert forhandlinger om rettighetsavklaringer. Etter utvalgets oppfatning er det naturlig å be Nasjonalbiblioteket samarbeide med KS og andre aktører på bibliotek- og litteraturfeltet om dette.»

 


 

«Utvalget mener det kan være behov for å vurdere øremerking midler til lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør særlig rettes inn mot tiltak som:

  • folkebibliotekene (jf. kapittel 12 og 15)
  • kulturskolene (jf. kapittel 12 og 15)
  • innføring av en dirigentlønnsordning (jf. Kapittel 12 og 15)
  • øvings- og framføringslokaler i det lokale kulturlivet (jf. kapittel 12 og 15)»

 


 

Les hele «Kulturutredningen 2014» her.