Kompetanseheving for bibliotekansatte

I takt med den teknologiske utviklingen og endringer i samfunnet, endres også arbeidslivet og kravene til relevant kompetanse. Det er ikke alt man kan tilegne seg gjennom arbeidet. Av og til vil det være behov for påfyll og fornyelse utenfra.

En etter- eller videreutdanning kan være det løftet du trenger for å tilegne deg nye metoder, teknologi og relevant kunnskap. I denne artikkelen får du noen råd om hva du kan velge og hvordan du bør gå frem overfor arbeidsgiver.

Etter- og videreutdanning vil gi deg faglig oppdatering eller fornyelse innen et emne og er med på å øke din kompetanse. Ny kompetanse kan gi deg mulighet for nye arbeidsoppgaver på arbeidsplassen og gjør deg mer attraktiv og relevant på jobbmarkedet. Oppdatert og ny kunnskap kan også gjøre deg bedre rustet til omstillinger og endringer i arbeidslivet.

Etter- og videreutdanninger er gjerne tilpasset folk som allerede er i arbeidslivet. Undervisningsformen er ofte samlings- og/eller nettbasert. Dette gjør det forutsigbart og ukomplisert å kombinere med jobb.

Etter- og videreutdanningstilbudene skiller seg fra ordinære studier ved at det som regel koster penger utover ordinær studieavgift og har andre opptaksfrister enn ordinært opptak.

Dine interesser og arbeidsgivers behov

Hva slags utdanning du velger, vil være avhengig av både arbeidsgivers og dine egne behov, muligheter og interesser. Kompetanseheving er et felles anliggende for arbeidsgiver og arbeidstaker, men vi kan ha ulike motiv for valgene vi tar.

Arbeidsgiver vil gjerne vektlegge hva som er relevant sett i forhold til kollegaer, kostnader og tjenestetilbudet. Du vil kanskje være vel så opptatt av egne interesser, muligheter på hjemmebane og karriereveier.

Dialog med leder

Uansett bakgrunn og motiv, er det anbefalt å starte prosessen med en samtale med lederen din. Ta initiativ til en dialog om kompetanseheving og kom gjerne med et konkret forslag, om du har det.

I forkant av en søknad om utdanning bør du avklare med arbeidsgiver mulighet for permisjon med eller uten lønn og om arbeidsgiver vil betale for utdanningen. Videre er det lurt å ha en forventningsavklaring rundt hva fullført kompetanseheving vil bety for dine arbeidsoppgaver og lønn fremover.

Du må være oppmerksom på at kompetanseheving ikke automatisk gir høyere lønn. Det er svært ulik praksis rundt dette, så du må undersøke hvilke regler som gjelder for din arbeidsplass. Snakk med tillitsvalgt, leder eller personalavdelingen dersom du trenger informasjon.

Hvilken kompetanse spørres det etter?

Det er mange meninger om hva slags kompetanse som vil bli viktig i bibliotekene fremover. Men en gjennomgang av ledige stillinger for bibliotekarer gir oss noen hint om hva arbeidsgivere i sektoren ser etter akkurat nå. Annonsene er innhentet i januar 2024, og majoriteten av stillingene er i folkebibliotek. En grov kategorisering gir følgende bilde:

Relevant utdanning

De fleste annonser etterspør relevant utdanning på bachelornivå, og noen ønsker seg master med relevant fag i kretsen. Inntrykket er at det er få stillinger som lyses ut med krav om master, men av erfaring vet vi at en mastergrad kan være avgjørende i en helhetlig kvalifikasjonsvurdering.

Realkompetanse

De fleste stillingsannonsene gir uttrykk for at de ønsker folk med erfaring. Det er ønskelig med erfaring fra bl.a. publikumsarbeid, ledelse, flerkulturelt arbeid og prosjektarbeid. Mange annonser vektlegger også at søker har interesse for stillingenes arbeidsområder.

Digitale ferdigheter

Det etterspørres i høy grad gode digitale ferdigheter og kunnskap om digitale medier. Det spenner seg fra digital dømmekraft, sosiale medier, bruk av digitale verktøy for samhandling og kommunikasjon, kunnskap om KI, gaming og systemkompetanse. Ferdighetene skal benyttes i både ekstern og intern kommunikasjon, og i formidlingsarbeidet.

Formidlingsevner

Det er også fokus på formidling, språk og undervisning. En stor del av annonsene etterspør gode formidlingsevner og har tydelig krav om gode norskkunnskaper. Samtidig er det mange som fremhever at flerspråklighet er ønskelig.

Kunnskap om spesifikke grupper

Mange av stillingene har arbeidsoppgaver rettet mot spesifikke brukergrupper, da særlig barn og unge. Her kreves det i mange tilfeller kunnskap om litteratur og medier samt erfaring med disse gruppene.  

Hvor finner du relevant etter- og videreutdanning?

Det er hovedsakelig OsloMet og Universitetet i Tromsø som tilbyr studier innen arkiv, bibliotek- og informasjonsvitenskap i Norge. NTNU tilbyr master i arkiv og dokumentasjonsforvaltning, mens Universitetet i Agder har spesialisert seg på skolebibliotekkunnskap. Disse institusjonene tilbyr relevant etter- og videreutdanning.

Om du ønsker kompetanseheving som gir uttelling i form av studiepoeng kan følgende være aktuelt:

Formidling

OsloMet tilbyr to nettbaserte videreutdanninger innen formidling i folkebibliotek. Aktiv formidling (10 studiepoeng) skal gi en teoretisk og praktisk innføring i formidlingsarbeid ved folkebibliotek, mens Digital formidling (10 studiepoeng) går i dybden på det digitale.  

Barn og unge

Samtidslitteratur for barn og unge fra Barnebokinstituttet er en nettbasert videreutdanning over ett år. Studiet gir 30 studiepoeng.

Skolebibliotekkunnskap 2: Barne- og ungdomslitteratur ved Universitetet i Agder er et nettbasert deltidsstudium over to semestre, med to frivillige samlinger i Kristiansand. Studiet gir 30 studiepoeng.

Skole

Skolebiblioteket i fagfornyelsen (15 studiepoeng) er en samlingsbasert utdanning over to semestre som tilbys ved Universitetet i Agder. Gir en innføring i skolebiblioteket som sentral ressurs og aktør i realiseringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen). 

Selvstudium

I tillegg til de store utdanningsinstitusjonene har fylkesbibliotekene rundt om i landet utviklet mange gode kompetansehevende tiltak. Fra å finansiere studieplasser ved de store utdanningsinstitusjonene til å tilby egenutviklede kurs. Nasjonalbiblioteket har samlet mye av dette og annet nettbasert innhold i en kompetansebank på bibliotekutvikling.no. Her kan du tilegne deg mye nyttig kunnskap på eget initiativ, fra kurs om prosjektarbeid i bibliotek til bibliotekdidaktikk for undervisningsbibliotekarer.

Om du vil ha etter- og videreutdanning for å bedre dine digitale ferdigheter, tilbys dette ved en rekke utdanningsinstitusjoner. Ved Universitetet i Bergen har de utviklet en DIGI-pakke for digital forståelse, kunnskap og kompetanse. Den består av små, nettbaserte emner og skal gi grunnleggende innsikt i digitalisering og digital teknologi. Emnene tilbys som etter- og videreutdanning gjennom det nettbaserte studiet Digital kompetanse for arbeidslivet.

Andre relevante emner for bibliotekansatte kan være samskaping, organisasjon og ledelse eller mangfoldskompetanse.

Mangler du utdanning innen bibliotekfag?

OsloMet tilbyr deltidsbasert nettstudium for årsenhet i bibliotek- og informasjonsfag. (60 studiepoeng).

I kombinasjon med annen fullført bachelor- eller høyere grad vil fullført årsstudium kunne kvalifisere til stilling som fagutdannet biblioteksjef i en kommune.

Enkeltemnene i studiet tilbys også som videreutdanning for bibliotekarer som ønsker fornyelse.

Dokumentasjonsforvaltning og arkiv

OsloMet tilbyr også et nettbasert årsstudium i dokumentasjonsforvaltning. Studiet går over to år, består av selvstudium og samlinger og gir 60 studiepoeng.

BFs Stipendordning

BF har en egen stipendordning som skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer og kan gjelde for etter- og videreutdanning og kurs.

Hvis du tenker at det er på tide med litt faglig oppdatering, men trenger penger for å gjøre noe med det, kan BFs stipendordning være til hjelp.

Hvordan går jeg fram for å ta etter- og videreutdanning ved siden av jobb?

Start en dialog med leder om ønsket kompetanseheving. Sjekk bestemmelser i lokal lønnspolitikk. Inngå en avtale i forkant. Avtal så langt det er mulig:

1. Permisjon, eksamensfri, lønn og dekning av utgifter
2. Kompetansehevingens betydning for arbeidsoppgaver og lønn
3. Eventuell bindingstid

Relevant regelverk

Arbeidsmiljølovens § 12-11 regulerer retten til utdanningspermisjon.

Hovedtariffavtalen har utvida rettigheter knyttet til lønn og eksamensfri.

Lokal lønnspolitikk kan ha ytterligere regulering rundt uttelling for kompetanse.