Kommunesammenslåing og nytenking

I 2007 trådte kommunalreformen i kraft i Danmark. 271 kommuner ble slått sammen til 98 store kommuner, og 14 amt ble til fem regioner. Vi har hørt om de mange bibliotekfilialene som ble nedlagt i de første årene etter reformen. Men hvordan tenker den danske BF-lederen om dette nå, ti år etter omleggingen?

– Større og sterkere bibliotek åpner for nytenking og samarbeid med andre enheter og aktiviteter i kommunen, sier den danske BF-lederen Tine Segel. (Foto: Jakob Boserup)

ETTER REFORMEN. ♦  Vi leser nå om bibliotekkrise i Danmark, med budsjettkutt og nedlegginger. Derfor får vi tak i Tine Segel, leder av det danske Bibliotekarforbundet, for en prat om dette. Hun bekrefter at det fortsatt skal spares i kommunene, noe som rammer bibliotekbudsjettene sterkt. Men hun ser positive muligheter i at det enkelte biblioteket blir større og sterkere og dermed blir mer kompetent og strategisk.

Interessant for oss i Norge er det at Danmark hadde en omfattende kommunereform for ti år siden. Hos oss er det nå angst for at ikke bare filialer, men også nåværende hovedbibliotek kan bli nedlagt etter vår reform i 2020, og da er det ikke akkurat beroligende å lese at 130 danske bibliotek og en god del bokbusser forsvant i løpet av det første året etter deres reform. Som hos oss, krever ikke den danske biblioteklova mer enn at kommunen skal «drive et folkebibliotek med afdelinger for børn og voksne», eventuelt i samarbeid med en nabokommune.

Ingen oppsigelsesbølge

– Vi har nå 98 kommuner mot 271 før reformen, bekrefter Tine Segel. – Men de aller fleste som ble nedlagt var små filialer med typisk åpent bare tre dager uka. Heldigvis ble det ingen oppsigelsesbølge i 2008, det meste skjedde ved naturlig avgang. Likevel er det jo alvorlig at personalet dermed blir redusert og følgelig tilbudet. Mer effektive verktøy og rutiner gjør at det nå trengs færre kontoransatte, så det har gått relativt sterkest ut over dem. Når vi i dag har rundt 300 færre årsverk enn for ti år siden, skyldes det ikke bare nedleggingene, men de generelle kuttene i kommuneøkonomien.

DOKK1 I ÅRHUS. – I dag blir nye hovedbibliotek ofte virkelige «flaggskip» i kommunene, sier leder i danske BF Tine Segel. (Foto: Anders Ericson)

– Det er ingen tvil om at danske bibliotek generelt har fått det trangere, og innsparingene er ikke slutt. Men samtidig har vi en del nye, gode bibliotekbygg, som Dokk1 i Århus og i hovedbiblioteket i Herning, der man har flyttet inn til sentrum. I dag blir nye hovedbibliotek ofte virkelige «flaggskip» i kommunene.

Satses på alle fronter

Vi kan underskrive på dette etter vårt første besøk på Dokk1 nå i oktober. Nybygget, med Nye Deichman-dimensjoner sentralt i havna, har ikke gått ut over filialtettheten i byen. Det satses nå på alle fronter, sa bibliotekarer vi snakka med.

– Danske kommuner er altså betydelig større enn før reformen, sier forbundslederen. – Men det er også det enkelte biblioteket blitt. Det har flere ansatte under én ledelse. I tillegg har sjølbetjening i de nye «åbne biblioteker» frigitt en del personale. Den positive siden av dette er muligheten for å bygge ny kompetanse og å tenke mer strategisk og politisk. Større og sterkere bibliotek åpner for nytenking og samarbeid med andre enheter og aktiviteter i kommunen, alt fra kultur, lesing og skole til eldreomsorg og lansering av nye former for oppsøkende tilbud.

Fysisk skille

– Borgerservice, som mer eller mindre tilsvarer norske offentlige sørviskontor, er noe av dette nye som er blitt vanlig å lokalisere til danske folkebibliotek, men det er en del omdiskutert. Hva mener Bibliotekarforbundet om dette?

– Vi foreslår at man tenker seg godt om. Vi mener det ikke bør være noen bibliotekoppgave å utstede pass og førerkort, mens derimot informasjonsoppgaver er innenfor. Det er også viktig å markere et fysisk skille, som for eksempel i Århus.

Forklare berettigelsen

– I den statlige publikasjonen «Folkebiblioteket i tal» leser vi at de betjente åpningstidene går tilbake, men at «det skal ses i sammenheng med nedleggelsen av filialer». Er det så sikkert, etter BFs mening? Kan det heller være sånn at de ubetjente timene erstatter betjente timer?

– Vi har ikke noe fullstendig klart bilde av dette. Men det er helt klart blitt større krav til å forklare bibliotekets berettigelse. Forandringene kan for mange føles ubehagelige, men det åpner også for spennende muligheter og oppgaver. Nå må vi virkelig holde oss oppdaterte, og det er viktig å prioritere kompetanseutvikling for personalet.

 


[Artikkelen er også publisert i Bibliotekaren 4/2018]